Energibruk i industrien, 2011, foreløpige tall

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Avtalen med NVE hjemler utlevering av mengdedata for energibruk til Klima og forurensingsdirektorat og Enova (gitt som oppdrag fra NVE til SSB). Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Opplysninger om de totale energikostnadene i statistikken over industriens energibruk sammenfaller med opplysninger om de totale energikostnadene i strukturstatistikken for industrien. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet.

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

Ikke relevant

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07, 08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av bedrifter. For de øvrige bedriftene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 20 000 bedrifter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og bedrifter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av bedriftene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for bedrifter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om bedriftene fra Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 3 000 bedrifter. Utvalget består av de største bedriftene i hver næring, definert ved antall ansatte og sysselsatte, samt et utvalg av små og mellomstore bedrifter. De små bedriftene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Bedriftene i utvalget står for om lag 96 prosent av den samlede energibruken og 92 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekelig antall bedrifter i alle næringer og at et visst antall av bedriftene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til bedriftene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen. Se kapittel 3.6 om beregninger.

Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i januar året etter referanseåret. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine bedrifter. Omlag 98 prosent av skjemaene leveres elektronisk. Første frist for innsending er i februar. Det sendes ut en påminnelse i mars før NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i april/mai. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i begynnelsen av mai. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte bedriftene selv om tvangsmulkten er betalt.

Når vi mottar energitallene fra oppgavegiver foretas først en kontroll av store endringer fra året før. Alle feil som blir definert som store blir rettet i denne operasjonen. Så utføres en mer grundig revisjon av bedriftene med høyest energibruk. Bedriftene blir gruppert etter følgende kriterier.

Gruppe 1: Energibruk > 50 GWh (ca. 120 bedrifter)

Gruppe 2: 10 GWh < energibruk < 50 GWh (ca. 280 bedrifter)

Gruppe 3: Energibruk > 5 GWh og/eller energikostn. > 1 million (ca. 600 bedrifter)

Gruppe 4: Energibruk < 5 GWh og/eller energikostn. < 1 million (ca. 2 200 bedrifter)

Bedriftene i gruppe 1 har høyest prioritert og blir revidert først. Så fortsetter vi med bedriftene i gruppe 2 og 3. Vi kontrollerer energitallene mot fjorårets tall, referansepriser for ulike energivarer, energikostnader fra næringsoppgaven med mer. Vi tar kontakt med bedriftene hvis dataene virker mistenkelige eller er mangelfulle. For Bedriftene i gruppe 4 retter vi bare store feil oppdaget under steg en i revisjonen.

Etter at tallene er ferdig revidert gjennomføres det flere kontroller av sum energivarer og sum energibruk innen de enkelte næringene, for å finne ut om tallene virker rimelige sammenlignet med året før.

For bedriftene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til bedriftene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikklovens §2-4. I tillegg blir næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsbedrifter og andre bedrifter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av revisjonsrutiner og flere ressurser i revisjonen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny næringsstandard (Standard for næringsgruppering (SN94/SN02)) gir et brudd i statistikken over industriens energibruk i 1993. Fra midten av 70-tallet og frem til 1993 er det utarbeidet tidsserier etter den gamle næringsstandarden ISIC Rev. 2. For årene 1990-1993 er gamle ISIC-data konvertert til ny standard for næringsgruppering, slik at det eksisterer sammenlignbare tidsserier for industriens energibruk fra 1990.

I statistikkbanken er det tilgjengelig tidsserier for årene 1990-2008 etter SN02. I tillegg publiseres det statistikk etter SN07 fra og med 2008.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken foreløpig fra 2009.

Energibruk: Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff blir hentet inn i en egen undersøkelse. I statistikken skilles det mellom bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Egentilvirket energi omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), dampgjennvinning, egen elektrisitetsproduksjon i bedriften, ol. Egentilvirket elektrisitet i industrikraftverk når maskineffekten er større enn 500 kW, samles inn i den årlige elektrisitetsstatistikken, og holdes derfor utenfor denne statistikken.

Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer innen norsk industri, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og totalt forbruk for bedriften, har vi også regnet alle energivarene om til den felles enheten GWh (milliard watt). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene.

Vi har delt energivarene inn i 10 grupper, 7 grupper for innkjøpt energi og 3 for egen energi.

Innkjøpt energi:

Elektrisk kraft = Innkjøpt strøm Petroleumsprodukter = Innkjøpt fyringsolje 1&;2, fyringsolje 3&;4, fyringsolje 5&;6, parafin, spillolje og avgiftsfri diesel Gass = Innkjøpt LPG, LNG, naturgass i gassform, brenngass og CO-gass Kullprodukter = Innkjøpt Kull, koks og petrolkoks Damp og fjernvarme = Innkjøpt fjernvarme og damp Treavfall og spesialavfall = Innkjøpt trevirke, organisk avfall og annet avfall Petroleumsprodukter til transport = Innkjøpt bensin, avgiftspliktig diesel og marine gassoljer

Egentilvirket energi:

Treavfall, avlut og spesialavfall = Eget trevirke, avlut og annet avfall Elektrisk kraft = Egentilvirket elektrisk kraft Gass = Egen gass

Bedrift: Statistikken har bedrift som observasjonsenhet og analyseenhet. Bedrift er definert som en lokalt funksjonell avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Bedriften vil enten tilsvare foretaksenheten eller være en av flere bedrifter i et foretak. Foretak er den organisatoriske enheten, og er den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap. Følgende retningslinjer benyttes for å dele foretaket opp i bedrifter:

virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte bedrifter virksomheter som hører til forskjellige næringsgrupper (4-sifret) kan regnes som særskilte bedrifter selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere bedrifter, kreves at hver av virksomhetene har minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet.

Standard for næringsgruppering 2002 (SN02) t.o.m. 2007. SN07 fra og med foreløpige tall for 2008.