286453
/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme/aar
286453
statistikk
2017-05-04T08:00:00.000Z
Energi og industri
no
fjernvarme, Fjernvarme og fjernkjøling, varmesentraler, forbruk, produksjon, priser, ledningsnett, brensel (for eksempel spillvarme, elektrisitet, fyringsolje), sysselsatte, investeringer, salgsinntekterEnergi, Energi og industri
true

Fjernvarme og fjernkjøling

Investeringstallene i fjernvarmestatistikken ble publisert i statistikkbanken den 27. september 2017

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

5,2 TWh

fjernvarme levert til forbruker

Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
2016Andel i prosentProsentvis endring fra året før
Fjernvarme levert til forbruker (GWh)5 245100,08,6
¬ Husholdninger1 30424,929,5
¬ Industri m.m87016,62,7
¬ Tjenesteyting3 07258,63,2
 
Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)65,212,4
Investeringer i alt (1 000 kr)1 539 0503,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Fjernvarmebalanse. GWh

Fjernvarmebalanse. GWh1
2007200820092010201120122013201420152016
1Inkluderer ikke Svalbard.
2Innholder også fjernvarme levert til bedrifter i eget foretak.
Bruttoproduksjon av varmt vann og damp3 1673 3593 7465 0594 5105 1145 6745 4555 8896 304
¬ Levert til produksjon av elektrisitet10299102226273392392435445394
Nettoproduksjon av fjernvarme3 0663 2603 6444 8334 2384 7225 2835 0205 4445 910
¬ Tap i fordelingsnett308343351533508500582559613664
Levert til forbruker22 7582 9173 2934 3003 7304 2224 7014 4624 8315 245
¬ Husholdninger5126616921 0237549131 0549671 0071 304
¬ Industri m.m324326369473405482581616847870
¬ Tjenesteyting1 9221 9302 2322 8042 5712 8283 0652 8782 9773 072
¬¬ Undervisning326325270344281331338334307359
¬¬ Varehandel129148150200160196214204205328
¬¬ Hotell og restaurant607179110103111115108120151
¬¬ Annen tjenesteyting1 4081 3851 7332 1512 0282 1892 3992 2332 3452 234
Memo: Avkjølt mot luft3683825324777976747381 004828907

Tabell 2 
Tekniske og økonomiske hovedtall

Tekniske og økonomiske hovedtall
2007200820092010201120122013201420152016
Antall fjernvarmebedrifter404457808689919399107
Salgsinntekter (1 000 kr)1 351 3161 673 0841 864 3422 728 4592 454 6092 342 5352 699 4502 542 1882 696 5093 330 749
Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)50,557,457,565,166,056,659,258,558,065,2
¬ Husholdninger (ekskl. moms) (øre/kWh)..........55,959,859,657,366,9
¬ Industri m.m (ekskl. moms) (øre/kWh)..........27,331,433,737,843,5
¬ Tjenesteyting (ekskl. moms) (øre/kWh)..........60,161,561,160,467,7
Lengde på distribusjonsnett (km)837,7850,0991,01 144,01 240,61 498,41 606,81 739,11 814,71 870,5
Investeringer i alt (1 000 kr)820 1931 250 2963 063 0733 606 0133 062 2402 192 9461 366 1961 466 6171 481 5741 539 050
Investeringer i produksjonsanlegg (1 000 kr)375 330546 1202 203 9112 505 2212 223 3621 380 994721 946944 938996 846849 999
Investeringer i distribusjonsanlegg (1 000 kr)362 973453 915806 2941 008 988787 694760 506590 813401 640382 627655 019
Andre investeringer ( 1 000 kr)81 890250 26152 86864 13951 18451 44653 437120 039102 10134 032

Tabell 3 
Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh

Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
2007200820092010201120122013201420152016
1Bioolje var inkludert i tallene for bark, flis og tre frem til og med 2012
I alt3 459,63 566,33 964,65 788,95 450,16 396,16 713,96 471,07 067,37 424,6
Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer237,5165,1305,9780,2424,0181,7159,993,187,1101,1
Bark, flis og tre1630,1751,6847,21 358,51 265,61 591,21 573,41 522,01 879,62 103,9
Biooljer............79,038,035,256,5
Avfall1 483,51 582,01 574,22 251,02 605,13 223,43 559,33 554,43 835,93 724,6
Elektrisitet733,1671,8798,9837,6692,3927,8884,3823,6842,4965,0
Spillvarme190,8151,5173,7198,2157,2202,5206,4200,7181,1184,0
Gass184,6244,3264,8363,4306,0269,4251,6239,2205,8289,5
Memo: Ikke utnyttet avfall428,2443,7618,2603,71 005,5873,0841,11 199,61 031,01 101,8

Tabell 4 
Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh

Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh
2007200820092010201120122013201420152016
1Biooljeanlegg var inkludert i tallene for flisfyringsanlegg til og med 2012
Netto produksjon i alt3 065,73 260,33 644,54 832,94 237,54 722,05 282,65 020,25 444,45 909,6
Avfallsforbrenning1 258,71 417,91 312,61 563,71 754,91 995,82 265,12 494,32 675,52 755,3
Oljekjeler185,9131,0251,4683,5334,0128,5100,766,562,766,4
Flisfyringsanlegg1430,7452,3549,7899,2766,9899,01 072,1873,31 086,81 236,5
Biooljeanlegg......67,234,231,750,8
Elektrokjeler622,9543,6703,0662,2549,8769,4765,9669,1673,1784,4
Varmepumpeanlegg248,5335,7384,6414,2374,2439,1521,1467,0542,8574,2
Gass169,6228,2269,6402,5300,5287,7284,2215,0190,7258,0
Spillvarme149,4151,5173,7207,6157,2202,5206,4200,7181,1184,0

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling, samt tekniske og økonomiske hovedtall som blant annet salgsinntekter. Investeringstallene i fjernvarmestatistikken ble publisert i statistikkbanken den 27. september 2017.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fjernvarme: Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne, og benyttes bl.a. til oppvarming og varmt tappevann. Varmen kan produseres ved avfallsforbrenning, spillvarme, flis, kull, gass, olje, elektrisitet og varmepumper.

Fjernvarmeanlegg: Et varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW.

Kraftvarmeanlegg: Anlegg som produserer både fjernvarme og elektrisitet.

Fjernkjøling: Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne. Fjernkjøling produseres ved bruk av for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, spillkjøling, frikjøling eller absorpsjonskjøling.

Fjernkjøleanlegg: Et kjøleanlegg som via et rørsystem leverer kjøling til eksterne kunder fra en kjølesentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.

Bruttoproduksjon av fjernvarme. Dette omfatter produksjon av fjernvarme, damp og elektrisitetsproduksjon i fjernvarme- og kraftvarmeverk. Tidligere ble varme fra avfallsforbrenningsanlegg mv. som be avkjølt mot luft også inkludert i dette begrepet, men dette er nå tatt ut av bruttobegrepet for alle årene tilbake til 1983. (se "Sammenlignbarhet over tid og sted")

Inndeling etter forbruksgrupper: Forbruksgruppene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på Standard for næringsgruppering (SN2007).

Husholdninger - Omfatter også boretslag

Industri m.m

  • 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske
  • 05-09 Bergverksdrift og utvinning
  • 10-33 Industri

Tjenesteyting

  • 35 Elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
  • 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
  • 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet
  • 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
  • 49-53 Transport og lagring
  • 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
  • 58-63 Informasjon og kommunikasjon
  • 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
  • 68 Omsetning og drift av fast eiendom
  • 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
  • 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
  • 85 Undervisning
  • 86-88 Helse- og sosialtjenester
  • 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
  • 94-96 Annen tjenesteyting
  • 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
  • 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN07) er brukt ved inndelig av kundegruppene som fjernvarmeverkene selger fjernvarme til. Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Fjernvarme og fjernkjøling
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i deler av de årlige skjemaene til IEA (International Energy Agency), som det også gis en kopi av til Eurostat og FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet lagres i Excel-filer, en fil per år. I tillegg langtidslagres dataene i DataDok.

Bakgrunn

Formål og historie

Undersøkelsen ble startet opp i 1983. Før den tid var fjernvarme svært lite utbredt. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge fjernvarmevirksomheten i Norge. Datagrunnlaget er informasjon som innhentes fra virksomheter i Norge som produserer fjernvarme med det formål at det skal distribueres/selges videre til sluttbrukere utenom foretaket/virksomheten. Det utarbeides og publiseres statistikk for bl.a. total produksjon, forbruk i ulike sektorer, brenselsforbruk i produksjonsprosessen, samt tekniske og økonomiske hovedtall som investeringer, inntekter osv.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i bl.a. Olje- og energidepartementet, samt av personer som jobber med energirelaterte emner. Det benyttes også ved internasjonal rapportering av energistatistikk til Eurostat og IEA/OECD. Statistikken brukes internt i SSB til å utarbeide tall for årlig nasjonalregnskap. Tallene inngår i annen energistatistikk, som i energiregnskapet og i energibalansen for Norge.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Nasjonalregnskapet benytter verditall fra fjernvarmestatistikken i sine beregninger, mens energitallene brukes i utslippsberegninger. Videre brukes fjernvarmestatistikken i energibalansen og energiregnskapet for Norge.

Lovhjemmel

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av gitte konsesjoner, lov om produksjon, omforming, overføring omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.06.1990 nr 50 §§ 5-5 annet ledd, 7-1tredje ledd første punktum og forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) av 7.12.1990 nr 959 § 7-2 annet ledd.

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Området er dekket av forordningene for strukturstatistikk (EU-regulering nr. 58/97) og energistatistikk (1099/2008).

Produksjon

Omfang

Populasjonen i fjernvarmestatistikken omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

Datakilder og utvalg

Det innhentes opplysninger på skjema via Altinn vedleggsløsning om blant annet produksjon og forbruk av fjernvarme, samt tekniske og økonomiske hovedtall fra alle fjernvarmeverk.

Statistikken er en totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fjernvarmedataene samles inn på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Skjema sendes inn via Altinn vedleggsløsning hvert år.

Skjemaene editeres hovedsakelig manuelt. De innkomne dataene sammenlignes mot tidligere oppgitte data for å sjekke om noen data kan være uteglemt, og at det ikke er store avvik fra det som er oppgitt før. Det er også lagt inn automatiske kontroller i Excel der dataene som er rapportert på de ulike postene i skjemaet sjekkes mot hverandre for å se om de er konsistente. Ved uoverensstemmelser mellom postene eller mangelfullt utfylte skjemaer kontaktes oppgavegiveren. Noen av tallene sammenlignes mot virksomhetenes årsrapporter.

De innkomne dataene brukes direkte uten noen justeringer (utover editering). Tallene presenteres samlet med totaltall for alle verkene, og med veid gjennomsnitt for priser.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det finnes sammenlignbare tall fra og med 1983. Den tilgjengelige informasjonen er noe mindre detaljert for årene før 1986. Fra og med 2003 ble leveranse av fjernvarme til tjenesteytende næringer mer detaljert, med fire undergrupper.

Det er en økning i avfallsmengden brukt i fjernvarmeverk fra 2009 til 2010 som delvis kan tilskrives at faktoren for energiinnhold i avfallet er endret. Frem til 2009 er faktoren 10,5 Terajoule per 1000 tonn avfall benyttet, mens denne er endret til 11,5 fra og med 2010. Dette påvirker ikke avfallsmengden i tonn, men det påvirker avfallsmengden målt i energienheter som Terajoule og GWh. Endringen er basert på resultater fra en rapport utgitt av Norsk Vassdrags- og energidirektorat: "Fornybarandel i avfall til norske forbrenningsanlegg", 2011 av Jarle Marthinsen, Mepex Consult AS.

I publiseringen våren 2017 ble begrepet "bruttoproduksjon av fjernvarme" endret for alle årene bakover i tid. Tidligere ble varme som avkjøles mot luft inkludert, mens dette nå er tatt ut av bruttobegrepet. "Avkjølt mot luft" er i hovedsak varme fra avfallsforbrenning som av forskjellige grunner avkjøles uten å utnyttes som fjernvarme. Årsaken til at det nå er tatt ut av bruttobegrepet er at det ikke utnyttes til energiformål. En annen endring foretatt i 2017 er at det korresponderende avfallet som forbrennes uten at varmen utnyttes, er trukket ut fra brenselsforbruk i fjernvarmeproduksjonen, i statistikken tilbake til 1983. Siden dette er varme som potensielt kunne vært utnyttet har vi valgt å vise dette som tilleggsinformasjon i form av "memo"-poster i tabellene. Beregningen av avfallsforbruket som skal trekkes ut er basert på mengden «avkjølt» og forholdet mellom avfallsforbruk og total varmeproduksjon i avfallsforbrenningsanlegg for de enkelte fjernvarmeverkene.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til revisjonsfilen eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Enkelte fjernvarmeverk har ikke fullstendig informasjon om alle dataene det spørres etter i skjemaet, som f.eks. energiforbruk, produksjon, tap i fordelingsnett og fordeling av leveranser til ulike typer sluttbrukere. I slike tilfeller gjøres det beregninger eller brukes noe skjønn, fortrinnsvis av oppgavegiver.

Revisjon

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB