Elektrisitetspriser, 4. kvartal 2012

Kraftprisstatistikken er en kvartalsstatistikk som viser et tverrsnitt av kraftprisene i sluttbruker- og engrosmarkedet og skal gi opplysninger om den faktiske prisutviklingen. Statistikken startet opp første kvartal 1998. Måleperioden var da bare en dag i kvartalet. Fra og med andre kvartal 1998 ble måleperioden økt til en uke midt i kvartalet, i tillegg til at skjema for datainnhenting ble noe endret. I 1. kvartal 2012 ble måleperioden ytterligere utvidet, og omfatter nå hele kvartalet.

Statistikken nyttes av myndighetene for å følge utviklingen i kraftmarkedet. Noen e-verk ser på kraftprisstatistikken når de selv setter sine priser. Opplysningene nyttes internt i nasjonalregnskapet og produsentprisindeksen.

Internt benyttes statistikken i kvartalsvis nasjonalregnskap og til en viss grad i produsentprisindeksen. Statistikken brukes også for å beregne halvårlige kraftpriser til industrien som rapporteres til Eurostat. Foreløpige anslag på årlige gjennomsnittspriser for kraft beregnes fra den kvartalsvise statistikken. Dette er vektede gjennomsnittspriser basert på kvantum og pris rapportert fra oppgavegiverne i denne statistikken. Endelige tall kommer i den årlige elektrisitetsstatistikken som har egen datainnhenting i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Statistikkloven §2-2 og 2-3

Rådsdirektiv 90/377/EØF

Undersøkelsen omfatter e-verkene i elektrisitetsforsyningen. En totaltelling vil representere om lag 350 e-verk.

Egen undersøkelse for kvartalsvise kraftpriser.

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på om lag 60 kraftselskaper. 40 av disse selskapene mottar skjema for engrosmarkedet, mens 45 av selskapene mottar skjema for sluttbrukermarkedet. Utvalget er slik at man har forsøkt å best mulig dekke både store og små e-verk, ulike geografiske områder, samt ulike kundegrupper e-verkene selger kraft til. Om lag 20 prosent av enhetene i populasjonen er med i utvalget. Men fordi de største e-verkene er med er dekningsgraden for sluttbrukermarkedet drøyt 60 prosent.

Skjema kan rapporteres inn på Internett gjennom Idun, eller med post, faks eller e-post. Purring skjer ved e-post og telefon. Det er en svarprosent på rundt 98 prosent.

Maks- og minverdier kontrolleres. Det kontrolleres også til en viss grad mot tidligere oppgitte data fra de enkelte e-verk. Desimalkomma, tusenskille og data i forhold til benevning følges godt opp. Prisene sammenholdes med spotprisene hos Nord Pool ASA og Konkurrransetilsynets oversikt over kraftpriser til husholdninger. Oppgitte kvanta sammenholdes noen ganger med årlig elektrisitetsstatistikk.

Manglende skjema imputeres ikke. Omsatt kvantum og gjennomsnittlig pris hentes inn for flere ulike kontraktstyper og kundegrupper. Vektede gjennomsnittspriser og spredningsmål lages ut fra dette.

Ikke relevant

Statistikken startet opp første kvartal 1998. Det var en endring i skjema fra første til andre kvartal det året. Frem til 1. kvartal 2012 var det ikke endringer i statistikken slik at man greit kan sammenligne kvartalene. Fra 1. kvartal 2012 er grupperingen av fastpriskontrakter for husholdninger endret og måleperioden er økt fra en uke midt i kvartalet til å omfatte hele kvartalet. Endringen i måleperiode påvirker ikke sammenligning med tidligere kvartaler.

Priser på elektrisk kraft eksklusive offentlige avgifter (forbruksavgift på elektrisk kraft og merverdiavgift) og eksklusive nettleie. Dette er nærmere spesifisert i notene til tabellene i statistikken.

Statistikken måler dermed bare den konkurranseutsatte delen av kraftforsyningen.

Kundekategoriene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på http://www.ssb.no/sn2007/ . Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. SN2007 avløser SN2002 og blir tatt i bruk i Statistisk sentralbyrås årsstatistikker for 2008, og i korttidsstatistikkene fra 2009. På det aggregerte nivået som den kvartalsvise kraftprisstatistikken er, vil overgangen fra SN2002 til SN2007 i liten grad påvirke hvordan kraftsalget skal grupperes i kundekategorier.

Kraftintensiv industri

• 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp
• 20.1 Produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi
• 24.1 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer
• 24.4 Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Industri m.v. utenom kraftintensiv industri

• 5-9 Bergverksdrift og utvinning
• 10-33 Omfatter industri som ikke er nevnt ovenfor
• 35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
• 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
• 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet

Tjenesteytende næringer

• 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner

• 49-53 Transport og lagring
• 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
• 58-63 Informasjon og kommunikasjon
• 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
• 68 Omsetning og drift av fast eiendom
• 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
• 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
• 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
• 85 Undervisning
• 86-88 Helse- og sosialtjenester
• 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
• 94-96 Annen tjenesteyting
• 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
• 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Videre er det benyttet en inndeling i noen av de mest brukte kontraktstypene for kjøp og salg av kraft. Disse grupperingene finner man igjen i statistikkens tabeller.