92322
statistikk
2013-03-20T10:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitetaar, Elektrisitet, årstal, elektrisitetsproduksjon, straumforbruk, vasskraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, straumprisar, kraftselskap, kraftstasjonar, e-verk, resultatrekneskap, driftsrekneskap, sysselsette, ledningsnett, transformatorar, import, eksportElektrisitet og annen energi, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
true

Elektrisitet, årstal2011

Innhald

Lågare driftsresultat for kraftselskapa

Driftsresultatet for kraftselskapa blei 30,5 milliardar kroner i 2011, ein nedgang på 19 prosent frå året før. Dette kan sjåast i samanheng med lågare elektrisitetsprisar i 2011.

Produksjon og forbruk av elektrisitet. GWh
2011 Andel Prosent
2010 - 2011
Produksjon i alt 127 632 100,0 3,2
Vasskraftproduksjon 121 553 95,2 3,8
Varmekraftproduksjon 4 795 3,8 -14,4
Vindkraftproduksjon 1 283 1,0 46,0
 
Forbruk i alt 114 275 100,0 -5,2
Kraftintensiv industri 34 854 30,5 -0,2
Bergverksdrift og utvinning 6 138 5,4 0,1
Industri utanom kraftintensiv industri 7 840 6,9 -3,6
Diverse forsynings- og renovasjonsverksemd 1 726 1,5 -8,2
Transport og lagring 1 647 1,4 -6,1
Bygg- og anleggsverksemd og anna tenesteyting 24 005 21,0 -6,8
Hushald og jordbruk 38 064 33,3 -9,3
Resultatrekneskap for føretak i kraftnæringa. Faste 1998-prisar. Millionar kroner
Nøkkeltal for kraftnæringa, etter type verk. 2011. Prosent
Innkjøp av varige driftsmidlar. Faste 1998-prisar. Millionar kroner
Resultatrekneskap for føretak i kraftnæringa. Faste 1998-prisar. Millionar kronerNøkkeltal for kraftnæringa, etter type verk. 2011. ProsentInnkjøp av varige driftsmidlar. Faste 1998-prisar. Millionar kroner

Produksjonsverka hadde det høgaste driftsresultatet, på 24,8 milliardar kroner. Nettselskapa oppnådde eit driftsresultat på 2,9 milliardar, medan driftsresultatet for resterande verk var 2,8 milliardar. Årsoverskotet i kraftsektoren blei 15,2 milliardar i 2011. Dette er ein nedgang frå året før på 30 prosent.

Oppgang i bruttoinvesteringane

Bruttoinvesteringane for kraftselskapa gjekk opp frå 11,8 milliardar i 2010 til 14,4 milliardar kroner i 2011. Medan bruttoinvesteringar i vasskraftstasjonar var 3 919 millionar, var bruttoinvesteringar i varmekraft- og vindkraftverk høvesvis 18 og 1 491 millionar. Investeringane i vindkraftverk vart litt meir enn fordobla i høve til året før. Det vart investert i sentral-, regional- og distribusjonsnett for høvesvis 1 493, 1 032 og 3 462 millionar i 2011.

Høgast straumproduksjon i Hordaland

Produksjonen av elektrisk kraft var 127,6 TWh i 2011, som er ein auke frå 2010 på 3 prosent. Medan varmekraft og vindkraft stod for høvesvis 4 og 1 prosent av samla produksjon, var delen til vasskraft 95 prosent. I 2011 vart det produsert mest elektrisitet i Hordaland. Straumproduksjonen i dette fylket utgjorde 13 prosent av total kraftproduksjon. Andre fylke med høg produksjon er Sogn og Fjordane og Nordland. Produksjonen i kvart av desse fylka utgjorde 11 prosent av total kraftproduksjon. Noreg eksporterte 14,3 TWh i 2011, medan vi importerte 11,3 TWh. Dette ga ein netto eksport på 3,0 TWh.

Lågare straumforbruk

Frå 2010 til 2011 var det ein nedgang i totalt nettoforbruk av straum på 5 prosent, og forbruket blei 114,3 TWh. Nedgangen må sjåast i samanheng med betydeleg varmare vêr i 2011. Hushald og jordbruk stod for ein tredjedel av det totale straumforbruket. Andre næringar med høg del er kraftintensiv industri (31 prosent) og tenesteyting (22 prosent).

Nedgang i elektrisitetsprisane for hushald

Den totale prisen eit hushald måtte betale for kraft, nettleige og elavgift gjekk ned frå 87,4 øre/kWh i 2010 til 84,2 øre/kWh i 2011, eksklusive meirverdiavgift. Kraftprisen, nettleige og elavgift til hushald var høvesvis 44,5, 28,8 og 10,9 øre/kWh i 2011.

Tilbakemelding

Fann du det du leita etter?