Elektrisitet, månedstall, januar 2013

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

I tillegg til å gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft er eksterne brukere og interesserte Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Brukere internt er seksjon for energi- og miljøstatistikk der datagrunnlaget benyttes til energibalansen og energiregnskapet. Seksjon for industristatistikk anvender deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt av seksjon for nasjonalregnskap.

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som en kontroll mot årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner (Standard for næringsgruppering 2007: 35.11).

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 &– Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 &– Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 &– Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 &– Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Statistisk sentralbyrå mottar produksjon av elektrisk kraft fra Statnett, mens forbrukstall og produksjon på Svalbard innhentes av SSB. Pumpekraftfbruk og tall for kraftutveksling får SSB fra Nord Pool Spot AS.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass hentes inn fra om lag 8 enheter.

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 bedrifter.

På førstkommende fredag etter ukens utløp mottar SSB en ukesfil med døgnfordelt produksjon fra Statnett. Tall for forbruk blir samlet inn hver måned av seksjon av for energi- og miljøstatistikk og seksjon for industristatistikk. I tillegg får SSB tall for varmekraftproduksjon på Svalbard fra Bydrift Longyearbyen.

Statnett foretar kontroller på totalvolumene som har til hensikt å fange opp kommafeil, tusenfeil etc. for større kraftverk. For anlegg som mottar elsertifikater og opprinnelsesgarantier er det en særskilt kontroll. Det samme gjelder for små anlegg med en maskineffekt på mindre enn 3 MW. Statistisk sentralbyrå kontrollerer at totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon er rimelige. Tallene for forbruk blir revidert for den enkelte bedrift i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man den aktuelle oppgavegiver. Man gjennomfører kontroll i etterkant ved at data i månedlig elektrisitetsstatistikk blir kontrollert mot data i årlig elektrisitetsstatistikk.

Forbruk i alminnelig forsyning ble sesongjustert fram til desember 2010. På grunn av omlegging av statistikken og brudd i serien for alminnelig forsyning ved publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for januar 2011, benyttes ikke sesongjustering lenger. Ved sesongjustering ble det benyttet X12ARIMA.

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Det finnes tall tilbake til 1979 som kan sammenliknes. Den detaljerte informasjonen er det noe mindre av før 1993. Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen. Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Total produksjon av elektrisitet

Hovedregelen er at det er bruttoproduksjonen som skal rapporteres til balanseavregningen i Statnett. For kraftverk som ikke har måling på generatorklemmene, skal produksjonen rapporteres så nær generator som mulig.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Eget forbruk i kraftstasjonene

Eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Beregnet tap i linjenettet

Beregnet tap i linjenettet: Tap på eksport, uprioritert forbruk i kraftintensiv industri og pumpekraftforbruk er 7 prosent. 3 prosent tap på prioritert nettoforbruk i kraftintensiv industri og 10 prosent på netto forbruk i alminnelig forsyning. Det opereres ikke med egne tapsandeler for utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp, og disse behandles på samme måte som tidligere med tapsandelene for alminnelig forsyning. Tapet i linjenettet avhenger blant annet av avstand, belastning i nettet, temperaturer og nettets kvalitet.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av uprioritert og prioritert forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for prioritert og uprioritert kraft er forskjellig. Uprioritert kraft kan kobles ut ved kapasitetsbegrensninger i nettet.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering. Hvilke næringer som statistikken fanger opp er skissert under punkt 3.1 Omfang.