Publikasjon

Notater 2010/03

Kraftintensiv industri

Avgrensning av begrepet

Innhold

I det norske kraftmarkedet er det totale forbruket av elektrisk kraft gitt ved summen av produksjon og import (total tilgang) fratrukket eksport. For å få en gruppering som er nyttig ved kommentering og analyse, deler Statistisk sentralbyrå nettoforbruket av elektrisitet inn i de to kategoriene alminnelig forsyning og kraftintensiv industri.

Disse forbrukskategoriene er svært ulike, og utviklingen i strømforbruket for de to gruppene kan være sprikende gjennom året. Dette har vi blant annet observert gjennom 2009. Mens forbruket i kraftintensiv industri ble redusert med hele 22 prosent i perioden januar-oktober 2009 sammenlignet med samme periode året før, var forbruket i alminnelig forsyning om lag uendret. Under punkt 2 i notatet forklarer vi hvordan en kan måle kraftintensitet for ulike næringer innenfor industrien. Etter en drøfting av de mest vanlige variablene som brukes til å måle kraftintensitet, kommer vi fram til at strømforbruk dividert på produksjonsverdi er mest egnet. Produksjonsverdi er verdien av varer og tjenester i kroner fra innenlandsk produksjonsaktivitet og gjør produksjonsnivået i ulike næringer sammenlignbar. Det er viktig å understreke at med kraftintensitet menes elektrisitetsforbruk i kWh målt i forhold til en relevant variabel. Dette betyr at selv om bedrift A bruker mye mer strøm enn bedrift B, kan det likevel fullt ut være mulig at bedrift B er mer kraftintensiv. Begrepet kraftintensitet er et relativt begrep – ikke et absolutt begrep. I elektrisitetsstatistikk i Statistisk sentralbyrå har kraftintensiv industri vært definert som 24,1, 27.1 og mesteparten av 27.4. Alle resultater i vår analyse viser at dette har vært hensiktsmessig, fordi disse næringene hører til de fire mest kraftintensive næringene i Norge. Siden næring 21.1 (produksjon av papirmasse, papir og papp) er mer kraftintensiv enn 24.1 (produksjon av kjemiske råvarer) i alle undersøkelsene, er det også rimelig å betrakte denne næringen som kraftintensiv. I siste del av notatet viser vi at kraftintensiteten varierer mellom de enkelte undergruppene innenfor de kraftintensive næringene. Noen undergrupper er vesentlig mer kraftintensive enn andre og gjør dermed at hele næringen blir kraftintensiv. På bakgrunn av våre analyser kommer vi fram til følgende hensiktsmessige avgrensning av kraftintensiv industri:  

Standard for næringsgruppering 2002:

21.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

24.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

27.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

27.4 – Produksjon av ikkejernholdige metaller

Standard for næringsgruppering 2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikkejernholdige metaller

Kontakt