Fylkesfordelt nasjonalregnskap for 1997 viser at Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder verdiskaping per innbygger og per sysselsatt. Det er innenfor tjenesteyting at Oslo og Akershus ligger på topp. Når det gjelder sekundærnæringene ligger hovedstadsregionen omtrent på landsgjennomsnittet og for primærnæringene ligger den langt under.
Ifølge det fylkesfordelte nasjonalregnskapet for 1997 (FNR97) kunne ca. 282 milliarder av det totale bruttonasjonalprodukt på vel 1 000 milliarder føres til Oslo og Akershus. Dersom vi skalerer per innbygger og setter landsgjennomsnittet lik 100, ligger Oslo og Akershus 46 prosent over dette (indeks lik 146). Vi kan også skalere per sysselsatt og finner at hovedstadsområdet nå ligger 16 prosent over landsgjennomsnittet. Denne forskjellen indikerer at en stor del av hovedstadsområdets bruttoprodukt genereres av pendlere fra de omkringliggende fylker.
Innenfor tjenestenæringene har Oslo og Akershus en stor konsentrasjon for varehandel (agentur og engros) og forretningsmessig tjenesteyting. Leverandørundersøkelsen for næringer innenfor forretningsmessig tjenesteyting for 1995 gir et visst inntrykk av hovedstadsområdets betydning for andre regioner: Nær 55 milliarder av de totale salgsinntekter på 98 milliarder stammet fra bedrifter i Oslo og Akershus.
|
Artikkelen bygger på en rapport skrevet på oppdrag av næringslivssekretariatet for Oslo og Akershus. Hovedstadsområdet defineres som disse to fylkene og sammenlignes med resten av landet når det gjelder bidraget til BNP. Datagrunnlaget for BNP-sammenligningene er det fylkesfordelte nasjonalregnskapet for 1997 (FNR97). Hovedprinsippet i FNR97 er at all aktivitet skal føres til det fylket det faktisk fant sted, uavhengig av om hovedkontoret for virksomheten ligger i et annet fylke. |
|
Hver enkelt nærings bidrag til den samlede verdiskaping kan måles ved næringens samlede bruttoprodukt (definert som produksjon minus produktinnsats. Måles i basisverdi; det produsenten sitter igjen med etter at subsidier er mottatt og avgifter betalt).
Summerer vi alle næringers bruttoprodukt for ett fylke, korrigerer for netto produktskatter og FISIM2, kommer vi frem til fylkets Bruttoregionalprodukt, BNPR, som måles i kjøperverdi (markedsverdi). Når vi sammenligner verdiskaping mellom fylkene totalt sett, er det denne størrelsen vi betrakter. Dette er også en sentral størrelse når det gjelder direktiver og retningslinjer fra Eurostat. Når vi betrakter verdiskaping per sysselsatt innen hovednæringer, ser vi på næringens bruttoprodukt.
Vi tar ingen normative hensyn til eller vurderinger av hvilke næringer som eventuelt er verdiskapende og hvilke som eventuelt ikke er det. For alle næringer beregnes et bruttorprodukt som kan betraktes som næringens bidrag til verdiskapingen. For offentlig forvaltning beregnes produksjonen fra kostnadssiden3.
Bruttoproduktet per sysselsatt varierer over regioner. Dette har bl.a. med grad av kapitalintensitet i produksjonen: Jo høyere kapitalintensitet, jo større blir bruttoproduktet per sysselsatt. En sysselsatt innen industrinæringene bidrar i gjennomsnitt med 430 000 kroner (olje- og gassvirksomhet er da holdt utenfor), mens en sysselsatt innen primærnæringene bidrar med ca. 214 000 kroner i snitt. For de tjenesteytende næringer bidrar en sysselsatt i gjennomsnitt med ca. 358 000 kroner.
I figur 2 fremstilles bruttoproduktet per sysselsatt i hovednæringene med landsgjennomsnittet for hver hovednæring lik 100. Vi ser da at med unntak av Trøndelag og Hedmark/Oppland, ligger alle regioner over landsgjennomsnittet for bruttoproduktet per sysselsatt innenfor ett område. Oslo og Akershus ligger på topp for bruttoproduktet per sysselsatt innen tjenesteyting: 19 prosent over landsgjennomsnittet. For sekundærnæringene ligger regionen omtrent på landsgjennomsnittet, og for primærnæringene langt under. Her ser vi at Vestlandet og Nord-Norge kommer høyt; hhv. 26 og 50 prosent over landsgjennomsnittet per sysselsatt innen primærnæringene. Agder og Rogaland har den høyeste indeksen for bruttoprodukt per sysselsatt innen sekundærnæringene: 16 prosent over landsgjennomsnittet.
|
I 1997 var det ca. 42 900 sysselsatte i statsforvaltningen i Oslo. Legger vi til Akershus blir tallet ca. 54 200. For Oslo fylke isolert sett finner vi at 30 prosent av verdiskapingen i statsforvaltningen kan lokaliseres hit. Men dette er kun en beskrivelse av faktiske forhold - det sier ikke hele sannheten om statsforvaltningens betydning for Oslo fylkes samlede bruttoprodukt. Hvis vi beregner slike andeler, der fylkets samlede bruttoprodukt settes lik 100, ser vi at statsforvaltningen bidrar med ca. 8 prosent for Oslo. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for landet totalt sett, der statlig sektor utgjør ca. 6 prosent av det samlede bruttoprodukt.
Når det gjelder den kommunale sektor ligger imidlertid Oslo fylke under landsgjennomsnittet; 9 prosent av Oslos samlede bruttoprodukt genereres i kommunal sektor. På landsbasis står den kommunale sektor for ca. 15 prosent av bruttoproduktet.
I landsandelene gjengitt over er ekstrafylket holdt utenfor. Med ekstrafylket får vi at statlig og kommunal sektor innehar hhv. 5 og 12 prosent av det totale bruttoproduktet. Resten, ca. 83 prosent, er markedsrettet virksomhet (her lik: produksjon for eget bruk, markedsrettet virksomhet, samt produksjonen i ideelle organisasjoner). Selve ekstrafylket står da for 21,2 prosent av all markedsrettet virksomhet, og 1,8 prosent av bruttoproduktet generert i statsforvaltningen.
Dersom vi betrakter Oslo isolert sett har vi at den totale andel av markedsrettet produksjon er på 22,3 prosent, dvs. en noe større andel enn ekstrafylkets, hvorav mesteparten av produksjonen kan knyttes opp mot olje- og gassvirksomheten på Norsk kontinentalsokkel.
Samlet sett (landet under ett) kan 32,5 prosent av produksjonen innen markedsrettet virksomhet lokaliseres til hovedstadsregionen Oslo og Akershus. Dette slår ut i den nest høyeste andel av markedsrettet produksjon: 82,7 prosent av all produksjon i Oslo og Akershus karakteriseres som markedsrettet. Det er bare Rogaland hvor markedsrettet produksjon innehar en større andel av fylkets samlede bruttoproduktet (84,4 prosent).
I rapporten går vi mer i detalj på tjenestenæringene i hovedstadsområdet, da vi har en stor konsentrasjon av varehandel (agentur og engros) og forretningsmessig tjenesteyting i Oslo og Akershus. Vi har også sett på leverandørundersøkelsen for forretningsmessig tjenesteyting for 1995, som gir et visst inntrykk av hovedstadsregionens betydning for andre regioner: Nær 55 milliarder av de totale salgsinntekter på 98 milliarder stammet fra bedrifter i Oslo og Akershus. Leverandørundersøkelsen dekket også betaling for bortsatt arbeid, mv. Av totalt 9,7 milliarder betalt for bortsatt arbeid i 1995, kunne 5,6 milliarder føres til bedrifter i Oslo og Akershus. Av disse ble 70 prosent satt bort til leverandører innenfor regionen, 22 prosent betalt til andre regioner, og 7 prosent importert.
Mer informasjon: Hege M. Edvardsen, tlf. 21 09 44 16
Noter:
1 Virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke legges til et konstruert "ekstra" fylke, Ekstrafylket omfatter virksomheten på Svalbard, på kontinentalsokkelen, militære baser i utlandet, ambassader o.l.
2 Financial Intermediation Services Indirectly Measured; i hovedsak bankenes rentemargin. FISIM er en korreksjonspost i nasjonalregnskapet.
3 Produksjonen i offentlig forvaltning settes da lik kostnadene, med en implisitt forutsetning om null driftsresultat.
