Emnegruppen omfatter:
Området dekker ulike statistikker som belyser individers, familiers og husholdningers inntekts-, formues- og skatteforhold.
Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Statistikken har blitt utarbeidet årlig siden 1984 og dekker i dag de fleste kontante inntektene som husholdningene mottar. Statistikken blir utarbeidet på bakgrunn av utvalgsdata. Den statistiske enheten er husholdningen, og opplysninger om husholdningssammensetning er kartlagt ved hjelp av et intervju. Inntekts- og formuesopplysninger blir innhentet for hver enkelt husholdningsmedlem fra ulike registre, f.eks. fra Skattedirektoratet (yrkesinntekter, kapitalinntekter og pensjoner) og Rikstrygdeverket (diverse skattefrie stønader). Inntekts- og formuesundersøkelsen belyser temaer som husholdningenes inntektssammensetning, sammenligning av inntektsnivået til ulike grupper, inntekts- og formuesfordeling og forekomst av lavinntekt (fattigdom) blant norske husholdninger. Statistikken benyttes også i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene.
Inntektsstatistikk for personer og familier
Denne statistikken inneholder hovedsakelig de samme inntektsposter som Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, men er en fulltelling, dvs. den omfatter hele den bosatte befolkningen. Statistikken har personer og familier som enhet, men kan ikke gi tall for husholdningene. Det blir gitt inntektstall for familietypene ektepar med og uten barn samt samboerpar med felles barn. Statistikken gjennomføres årlig og har sammenlignbare data tilbake til inntektsåret 1993.
Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende
Statistikken viser de personlig næringsdrivendes inntekts- og kostnadsforhold utover den registerbaserte skattestatistikken for forskuddspliktige og selvangielsesstatistikken. I tillegg til nettostørrelser som finnes på register, gir undersøkelsen bakgrunnstall fra næringsoppgaven, saldoskjema og skjema for beregning av personinntekt. Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1991. Statistikken blir utarbeidet på bakgrunn av utvalgsdata.
Data fra undersøkelsen inngår i Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE og i Nasjonalregnskapet om næringsvirksomhet i husholdningssektoren.
Selvangivelsesstatistikken
Statistikken gir opplysninger om alle inntekts-, formues- og fradragsposter fra den personlige selvangivelsen, som danner grunnlaget for skatt på inntekt og formue. Statistikken har blitt gjennomført årlig siden inntektsåret 1993, og er en fulltelling. Den statistiske enheten er alle personer med et likningsforhold.
Statistikken gir både totaltall og gjennomsnittstall for ulike grupper og fordelingen av ulike inntekts- og formuesposter.
Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene.
Skattestatistikk for personlige skattytere
Statistikken gir en årlig oversikt over utliknete skatter, beregningsgrunnlagene for skattene og fradrag og nedsettelser i skatt for personlige skattytere. Videre gis det årlig en oversikt over skatteoppgjøret for personlige skattytere deriblant hvor mye skatt som er innbetalt på forskudd, utlignet skatt, overskytende forskudd med rentegodtgjørelse og restskatt med rentetillegg.
Statistikken er en fulltelling og gis på kommune-, fylkes- og landsnivå. Den statistiske enheten er personer 13 år og eldre, eller skattyteren.
Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.
Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene.
Sammen med skattestatistikken for etterskuddspliktige skattytere og selvangivelsesstatistikken, blir skattestatistikken for personlige skattytere også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).
Arveavgiftsstatistikken
Statistikken bygger på opplysninger hentet fra skattefogdens arveavgiftssystem. Statistikken gir opplysninger om avgiftspliktig arv og gaver fra private skifter, det vil si private arve- og gaveforhold som overstiger det fribeløpet som Stortinget hvert år fastsetter. Statistikken publiseres årlig fra og med inntektsåret 1995.
Løpende forbruksundersøkelser er gjennomført siden 1974. Hovedformålet har vært å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk, som grunnlag for ajourføring av vektene i konsumprisindeksen. Det er videre tatt sikte på å kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger, klassifisert etter husholdningstype, inntekt, sosioøkonomisk status, landsdel, bostedsstrøk og størrelse av forbruksutgift. Forbruksutgiftene viser utviklingen i forbruksvaner og ernæringsmønstre over tid. Datagrunnlaget er bygd på regnskap og intervjuer. Oppgavene hentes inn for 14-dagersperioder fordelt over hele året for å få med årstidsvariasjoner.
Totaltall for privat konsum av en rekke varer er med i nasjonalregnskapet. Datagrunnlaget der er omsetningstall fra detaljhandelen.
Data om boforhold samles inn i forbindelse med levekårsundersøkelsene, ved folke- og boligtellingene og gjennom egne boforholdsundersøkelser. Boutgifter registreres i forbruksundersøkelsene.
Ulike Boligpris- og byggekostnadsindekser publiseres jevnlig. Under emnet Bygge- og anleggsvirksomhet publiseres bl.a. boligbygging, mens eiendomsomsetning finnes under Omsetning og drift av fast eiendom.
2008 © Statistisk sentralbyrå