Emnegruppen omfatter:
Data samles i hovedsak inn av Statistisk sentralbyrå (SSB), for eksempel direkte fra kommuner gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering), eller fra leger og annet helsepersonell. Deler av datainnhentingen foretas av andre, som direktorater eller tilsyn. Disse institusjonene er også vanligvis samarbeidspartnere ved utarbeidingen, eller de lager statistikk som SSB videreformidler. I tillegg brukes utvalgsundersøkelser.
Nøkkeltall for emnegruppen presenteres bl.a. i KOSTRA faktaark og Helsedirektoratets Styrings- og informasjonssystem for helse- og sosialtjenesten i kommunene (Hjulet).
SSB har siden 1968 regelmessig samlet inn data om befolkningens helse og bruk av helsetjenester gjennom intervjuundersøkelser. Dataene gir blant annet kunnskap om helseforhold, helsetjenestebruk i befolkningen og konsekvenser av nedsatt helse for aktivitet, samt levevaner. Levekårsundersøkelsene har ulike tema og gjennomføres årlig. Helse var hovedtema i 1998, 2002 og 2005.
Intervjudata om røykevaner har vært hentet inn hvert år siden 1973. Innsamlingen er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og SSB.
Data blant annet om kreft, meldepliktige infeksjonssykdommer, tuberkuløse sykdommer og fødselsvekt samles inn fra andre institusjoner, og blir samordnet og publisert av SSB.
Statistikk om svangerskapsavbrudd og steriliseringer utarbeides på grunnlag av oppgaver fra sykehus og leger. Abortstatistikken ble overført fra SSB til Medisinsk fødselsregister i 2006. Statistikken om steriliseringer ble lagt ned høsten 2005.
Detaljert statistikk over dødsårsaker utarbeides hvert år i overensstemmelse med den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD).
Statistikk utarbeides årlig over tjenester, personell og driftskostnader for virksomheter innen spesialisthelsetjenesten, som helseforetak, private institusjoner med og uten driftsavtale. Statistikken er en totaltelling av somatiske sykehus, institusjoner innen psykisk helsevern, somatiske spesialsykehjem, rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner, samt rusinstitusjoner som faller inn under spesialisthelsetjenesten. Fra 2007 ble StatRes (statlig ressursbruk og resultater) etablert. Dette er et system for utvikling og formidling av statistikk om utgifter og inntekter om blant annet spesialisthelsestjenesten som statlig tjeneste.
Det utarbeides årlig en landsdekkende statistikk over sykehuspasienter. Denne er individbasert og inneholder opplysninger av både administrativ og medisinsk karakter. SSB har hatt ansvaret for innhenting og publisering av pasientdata siden 1991. Da innsatsstyrt finansiering av sykehusene ble innført fra 1997, overtok Norsk pasientregister (NPR) ansvaret for datainnsamlingen. SSB publiserer offisiell statistikk fra NPR.
SSB utarbeider statistikk over personell i den offentlige og private tannhelsetjenesten. I tillegg lages det statistikk over omfanget av og aktiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten, og over barn og unges tannhelse (antall hull i tennene)
For kommunale helse- og omsorgstjenester lages statistikk over helsepersonell og aktiviteter for de ulike virksomhetsområdene. Legepraksis, fysikalsk behandling, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, samt forebyggende arbeid (som miljørettet helsevern). Dataene samles inn årlig fra kommunene via KOSTRA. Oppgavene som sendes SSB fra institusjoner for eldre og funksjonshemmede gir grunnlag for statistikk over beboere i disse institusjonene. For pleie- og omsorgstjenester utenfor institusjon benyttes oppgaver fra kommunene til å utarbeide statistikk over virksomheten. Fra og med statistikkåret 2007 vil en del av dataene komme fra IPLOS-registeret (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Opplysninger om personell hentes fra administrative registre utenfor SSB, blant annet NAVs Arbeidsgiver-arbeidstakerregister.
Barnevernstatistikken utarbeides på grunnlag av skjema for hvert enkelt barn som har hatt undersøkelse og/eller barnevernstiltak etter lov om barnevernstjenester. Statistikken gir blant annet opplysninger om undersøkelser, hvilke typer barnevernstiltak som benyttes, og nye barn i barnevernet. Statistikken forteller også om barnevernstiltakene er hjelpe- eller omsorgstiltak, og om barnet får hjelp i eller utenfor familien (det vil si om barnet er plassert utenfor hjemmet eller ikke). Det blir i tillegg publisert statistikk over stillinger i barnevernstjenesten og statlige barnevernstiltak.
For barnevernsinstitusjoner finnes blant annet opplysninger om eierforhold, antall plasser, beboerne og lengden på oppholdet, personell og brutto driftsutgifter.
Sosialhjelpstatistikken bygger på innrapportering fra sosialkontorene i den enkelte kommune over alle som mottar hjelp etter lov om sosiale tjenester. I tillegg til antall stønadsmottakere gir statistikken blant annet oversikt over stønadstid, økonomisk ytelse, viktigste kilde til livsopphold og tilknytning til arbeidslivet. Opplysninger om årsverk i sosialtjenesten og stønadssatser for økonomisk sosialhjelp i kommunene per 31.12 hentes også inn fra kommunen.
Trygdestatistikk publiseres i all hovedsak av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). SSB supplerer statistikken med kommunetall for noen av de sentrale trygdeordningene gjennom presentasjon i statistikkbanken og i Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene.
I tillegg konstruerer SSB en forløpsdatabase, kalt FD-Trygd, utarbeidet på grunnlag av trygdedata fra NAV og utvalgte opplysninger fra registre i SSB. Databasen inneholder opplysninger fra og med 1992. FD-Trygd betjener forespørsler fra samfunnsforskere og offentlig utredning. For mer informasjon se Data til forsking.
Det utgis fire typer årlige staffesaksstatistikker som til sammen utgjør den offisielle kriminalstatistikken, samt en sivilrettsstatistikk:
Statistikk over anmeldte lovbrudd inneholder alle registrerte anmeldelser, og gir opplysninger om type lovbrudd og fordelingen etter politidistrikt og fylke. Datagrunnlaget bygger på innholdet i straffesaksregisteret (STRASAK) og hentes fra Politiets analyse- og ledelsesverktøy (PAL).
Statistikken over etterforskede lovbrudd har samme kilde som statistikken over anmeldte lovbrudd (STRASAK/PAL), og inneholder alle rettskraftig avgjorte lovbrudd. Den gir opplysninger om blant annet type lovbrudd, politidistrikt, gjerningssted, resultat av etterforskningen og oppklaringsprosent.
Statistikken over straffereaksjoner gir opplysninger som reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, gjerningssted og type. Materialet hentes fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister (SSP), Det sentrale bøteregister (BOT) og et register for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral.
Statistikk over fengslinger gir opplysninger om innsettinger, overføringer og løslatelser, samt innsettingsgrunnlaget. Statistikken utarbeides årlig på grunnlag av oppgaver fra SSP, samt enkelte summariske opplysninger fra Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende IT-systemer (KOMPIS).
Summariske oppgaver fra forliksrådene om saker ferdigbehandlet danner grunnlaget for statistikk over forliksrådenes virksomhet.