Besøkshjem, økonomisk stønad, støttekontakt og barnehageplass var de barnevernstiltak som oftest ble brukt på landsbasis per 31. desember 2000. I alt var det om lag 25 000 barn eller 22 barn med hjelpe- eller omsorgstiltak per 1 000 i alderen 0-17 år.
2,2 prosent av alle barn i alderen 0-17 år i Norge hadde tiltak fra barnevernet 31. desember 2000. Flest barn under barnevernstiltak hadde Telemark og Østfold med henholdsvis 27,4 og 27,3 av 1 000 barn fra 0 til 17 år. Sogn og Fjordane lå lavest i 2000 med 18,3 av 1 000 barn 0-17 år. I absolutte tall var det flest barn i Oslo og Rogaland som fikk enten omsorgs- eller hjelpetiltak i 2000.
Hjelpetiltak utgjorde drøyt 79 prosent av alle barnevernstiltak, med 19 700 av 24 800 barn ved slutten av 2000. Av omsorgstiltak var fosterhjemplassering det vanligste tiltaket. Antall barn med omsorgstiltak er sterkt redusert når man ser på en åtteårsperiode. I 1992 var det om lag 7 300 barn med omsorgstiltak i landet, mens tilsvarende tall for 2000 var 5 100 barn.
29 prosent av totalt 42 500 tiltak var tilbud om besøkshjem og/eller økonomisk stønad. Støttekontakt og tilbud om barnehageplass var også blant tiltak som var mye brukt i 2000. Økonomisk stønad, sammen med fosterhjem utenom familie, var de to tiltakene som var vanligst for personer mellom 18 og 20 år.
Til sammen 42 500 tiltak var i bruk for 24 800 personer under 20 år i slutten av 2000. Hvert barn kan ha ett eller flere tiltak, slik at det vil være kombinasjoner av tiltak for noen av barnevernsklientene.
Ni fylker lå over landsgjennomsnittet for bosatte barn under barnevernstiltak per 1 000 barn i alder 0-17 år ved utgangen av 2000. Tallet for landet var 21,8. Om lag 32 000 barn mottok barnevernstiltak i løpet av 2000. 81 prosent av disse tiltakene var hjelpetiltak. Ved utgangen av året var 24 800 barn under tiltak, og fremdeles utgjorde hjelpetiltakene hovedmengden av barnevernstiltakene.
Hjelpetiltak kan for eksempel være økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, besøkshjem/avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastningsinstitusjon, foreldre-/barnplasser (mødrehjem), poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, hjelp til bolig med videre. Barn kan bli plassert utenfor hjemmet, som for eksempel fosterhjem, uten at en må treffe vedtak om å ta omsorgen. En slik plassering etter BVL paragraf 4-4 ledd, vil da være et hjelpetiltak.
Omsorgstiltak er tiltak hjemlet i paragraf 4-12 som for eksempel beredskapshjem, fosterhjem, barne-/ungdomshjem, bo-/arbeidskollektiv, rusmiddelinstitusjon, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, psykiatrisk institusjon eller andre omsorgstiltak utenfor hjemmet.
Ved slutten av 2000 var det på landsbasis om lag 2 700 bemannede stillinger i barnevernstjenesten. Dette utgjorde 2,4 ansatte per 1 000 innbyggere i alderen 0-17 år. Samtidig var det rundt 130 ledige stillinger i barnevernstjenesten.
Alle stillingene er regnet om til hele stillinger/årsverk per 31. desember 2000.
Av de 2 700 stillingene var de fleste ansatte med høyskole- eller universitetsutdanning. Mens sosionomer og barnevernspedagoger fylte henholdsvis 940 og 1 020 årsverk, sto ansatte med annen høyskole- eller universitetsutdanning for 260 årsverk.
Det var flest gutter under barnevernstiltak i 2000. På landsbasis var det ved utgangen av året 13 700 gutter under tiltak, mens det på samme tid var 11 000 jenter under tiltak. 22,6 per 1 000 gutter i en alder på 0-17 år mottok barnevernstiltak på landsbasis ved utgangen av 2000. Tilsvarende tall for jenter var 19,1 per 1 000.
Ungdommer i tenårene var hyppigst representert blant barna under barnevernstiltak i løpet av året, sett per 1 000 barn i landet i samme alder. Flest barn under barnevernstiltak finner vi generelt på alderstrinnene 15 og 16 år.
Det var drøyt 1 700 plasser i norske barnevernsinstitusjoner per 15. januar 2001. Disse plassene kan disponeres av alle fylkene etter avtale. Med andre ord betaler fylkene for en viss mengde plasser som ikke må være lokalisert i ett bestemt fylke. De fleste institusjonene har likevel plassene sine knyttet til sitt fylke. Oslo disponerte flest plasser med 314 av 1 724 i barnevernsinstitusjoner.
Ungdomshjemmene hadde flest plasser med 35 prosent av alle plasser i barnevernsinstitusjoner.
At et fylke disponerer en plass i en barnevernsinstitusjon betyr ikke at fylket alltid har et barn som tar opp plassen. En plass er ikke det samme som en beboer.
Per 15. januar 2001 var det 1 500 beboere i barnevernsinstitusjoner i Norge. Det var over 200 flere gutter enn jenter i disse institusjonene, og prosentdelen var med dette 57 for gutter og 43 for jenter.
Ungdomshjemmene hadde flest beboere, med 35 prosent av totalen. Gutter i ungdomshjemmene utgjorde 36 prosent av alle guttene i barnevernsinstitusjoner. Tilsvarende tall for jenter var 34 prosent. Aldersmessig var 14-17-åringene i flertall blant beboerne. 830 av 1 500, eller 56 prosent, var i denne aldersgruppen. Denne aldersgruppen var den største gruppen hos begge kjønn, med 54 prosent av guttene og 59 prosent av jentene.
