Om emne

02 Befolkning

Emnegruppen omfatter:

Deler av befolkningsstatistikken presenteres kvartalsvis, mens andre data publiseres hvert halvår, årlig eller sjeldnere. Laveste geografiske nivå er normalt kommune, men det lages også noe statistikk for bydeler.

I tillegg til folkeregisteropplysninger fra Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet, er de viktigste datakildene folke- og boligtellinger og intervjuundersøkelser. Bearbeiding og analyser foretas av Statistisk sentralbyrå.

Befolkningsstruktur

Løpende befolkningsstatistikk
Her beskrives folkemengden fordelt etter alder, kjønn, sivilstand, statsborgerskap, fødeland, bosted, familietype, familiestørrelse, hvem barn bor sammen med, og barns søskenrelasjoner. Det lages egen statistikk over innvandrerbefolkningen fordelt på alder, kjønn, sivilstand, bosted, statsborgerskap og fødeland. Datagrunnlaget er folkeregisteropplysninger.
Folke- og boligtellinger
Om lag hvert tiende år har det blitt foretatt en omfattende folke- og boligtelling. Slike tellinger gir viktig kunnskap om befolkningen og levekårene i det norske samfunnet og er et verdifullt supplement til den løpende befolkningsstatistikken. Nyere folke- og boligtellinger gir informasjon blant annet om folkemengde, husholdninger og familier, boliger, boligstandard og boforhold, arbeidstid og yrke, sysselsetting og næring, og utdannings- og inntektsforhold. Et annet viktig formål for tellingene er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner (grunnkretser).

Befolkningsendringer

Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger over fødte, døde, forventet levetid, inngåtte ekteskap, skilsmisser, separasjoner, overgang til norsk statsborgerskap og flyttinger mellom kommuner og til og fra Norge. Endringer i innvandrerbefolkningen er skilt ut som en egen statistikk. Utviklingen i samboerforhold kartlegges ved hjelp av omnibusundersøkelser.

Den enkeltes flyttinger i et livsløpsperspektiv er kartlagt på basis av folkeregisterdata om flyttinger tilbake til 1964. Disse dataene brukes til å analysere sammenhengen mellom individenes flyttinger over hele livsløpet, hvor spesielt tilbakeflytting til oppvekststed eller tidligere bosted står sentralt.

Det gjennomføres også intervjuundersøkelser for å utdype statistikken, og for å få tilleggsdata for analyser. Som eksempel kan nevnes undersøkelser om fruktbarhet og familiedanning, gjennomført med om lag ti års mellomrom. Temaene er fødsler, aborter, samliv (ekteskap og samboerforhold), prevensjon, utdanning, yrkesaktivitet og barnetallspreferanser. Dataene utnyttes i et større forskningsprosjekt om familiedanningsmønstre, og resultater er presentert i en rekke analysepublikasjoner.

Adopsjonsstatistikk utarbeides på grunnlag av adopsjonsmeldinger til Det sentrale folkeregister. Den gir bl.a. opplysninger om de adoptertes kjønn, alder, tidligere statsborgerskap og adoptivforeldrenes bostedsfylke.

Framskrivinger av folkemengden

Med noen års mellomrom utarbeides framskrivinger av folkemengden (prognoser) for hele landet, fylker og kommuner. Dataene er fordelt etter kjønn og alder på alle nivåer. Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen. Det er publisert tre ulike framskrivinger basert på henholdsvis forventet lav, middels eller høg vekst i de nevnte kriteriene.

2008 © Statistisk sentralbyrå