Valg
Valgets kval
Hjemmesitterne utgjør en stadig større gruppe, både ved stortingsvalg og kommunestyrevalg.
Stortingsvalgdeltakelsen kulminerte i 1965, da 85,4 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Senere har så valgdeltakelsen sunket, til 75,5 prosent i 2001.
Ved kommunestyrevalget har nedgangen vært enda mer markert: I 1999 var hjemmesitter-partiet det største partiet; bare seks av ti velgere stemte, sammenliknet med vel åtte av ti i 1963, en nedgang på om lag 25 prosent.
Ved fylkestingsvalgene er valgdeltakelsen enda lavere; i 1999 stemte bare 56,8 prosent av de stemmeberettigede ved fylkestingsvalget.
Inntrykket av synkende interesse for politikk bekreftes av tall som viser at også andelen som er medlemmer av et politisk parti synker: Fra 1983 til 2001 ble andelen omtrent halvert - fra 16 til 9 prosent.
Tradisjonelt har menn hatt en noe høyere valgdeltakelse enn kvinner: Ved de første valgene etter krigen var valgdeltakelsen blant menn 6-7 prosent høyere enn blant kvinner. På 1980-tallet var denne forskjellen utjevnet og senere har kvinner oftere brukt stemmeretten. Dette gjelder i alle aldre, med unntak av dem over 50; eldre menn går fortsatt oftere til valgurnene.
I internasjonal sammenheng er deltakelsen i norske stortingsvalg ikke spesielt høy. Våre nordiske naboer Danmark, Island og Sverige har alle en valgdeltakelse på over eller rundt 80 prosent; bare i Finland er den lavere enn i Norge.
I europeisk sammenheng ligger Norge omtrent på gjennomsnittet: Høyest valgdeltakelse finner vi i Belgia (90,6 prosent), lavest i Storbritannia (59 prosent).
Valgdeltakelsen stiger med økende alder: Mens bare knapt 56 prosent av førstegangsvelgerne brukte stemmeretten, gjaldt dette vel 84 prosent av dem 60 år og over.
Det synes å gå et markert skille i valgdeltakelse ved omtrent 30-årsalder: De under 30 har en valgdeltakelse på pluss/minus 60 prosent, mens blant dem over 30 år stemmer om lag 80 prosent.
Fra begynnelsen av 1970-tallet økte kvinneandelen både på Stortinget og i kommunestyrene kraftig. De siste årene synes økningen i andelen kvinnelige stortingsrepresentanter å ha stoppet opp på vel 35 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er økende. På Stortinget er kvinneandelen i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om lag 50 prosent. I Høyre og Kristelig Folkeparti er én tredjedel av representantene kvinner og i Fremskrittspartiet er andelen ca. 10 prosent.
Sammenliknet med andre land kommer likevel Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene: Sverige har 43 prosent, Danmark og Finland 37 prosent. Til sammenlikning har Tyskland 31 prosent, Storbritannia 18 og Frankrike bare 11 prosent.
Andel personer 16-79 år som er medlem av et politisk parti
Valgdeltakelse
Valgdeltakelse ved valg til nasjonalforsamlinger i noen europeiske land
Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper. Stortingsvalget 2001
Andel kvinnelige representanter på Stortinget og i kommunestyrene
Andel stemmer på de største partiene ved Stortingsvalgene
