Årlig, og publiseres 6 måneder etter utgangen av referanseåret.
Nasjonalt, noe for landsdeler
Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk (440), faglige spørsmål
Seksjon for intervjuundersøkelser (860), survey-faglige spørsmål
Statistikkloven § 2-1 (frivillig)
Direktiv. "Council Directive 95/57/EC of 23 November 1995 on the collection of statistical information in the field of tourism"
Eurostat
Formålet er å kartlegge nordmenns ferievaner i Norge og utlandet. Undersøkelsen ble etablert i 1968 med undersøkelser hvert 4. år fram til 1986. Undersøkelser er gjennomført i 1991/92, 1992/93 og 1993/94 samt årlige undersøkelser fra 1997.
Statistikken benyttes av Innovasjon Norge og andre organisasjoner innen reiselivet, samt internasjonale organisasjoner som Eurostat. Kartleggingen av nordmenns ferievaner er viktig som grunnlag for forskning.
Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkning i alderen 16 - 79 år og deres reisevirksomhet når det gjelder ferieturer med minst 4 overnattinger.
Statistisk sentralbyrås Omnibusundersøkelse, Befolkningsregisteret kombinert med telefonintervju/CATI.
Ferieundersøkelsen er basert på et representativt utvalg av 2 000 norske personer i alderen 16 - 79 år.
Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju.
Det benyttes PC under intervjuet. Intervjueren leser spørsmålene fra skjermen og registrerer svarene direkte. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.
Det innsamlede materialet skal representere hele den norske befolkningen i aldersgruppen 16-79 år, ikke bare nivået for utvalget. Datamaterialet etterstratifiseres i fire aldersgrupper (16-24 år, 25-44 år, 45-64 år og 65-79 år) og kjønn, i alt 8 strata. Alle summerbare variabler som antall personer på reise, antall reiser og antall overnattinger multipliseres med en faktor som er lik befolkningen i den aktuelle strata dividert på antall respondenter i samme strata.
Ikke relevant.
Opplysningen i ferieundersøkelsen er knyttet til tre ulike nivåer; til personen, til turen og til overnattingene. De ulike nivåene belyser feriemønsteret på forskjellige måter.
Ferietur
Ferietur omfatter opphold utenfor helårsboligen med ferieformål av minimum 4 overnattingers varighet.
Overnatting
Om man har vært på et sted over natten regnes det som en overnatting uansett om man sov eller ei.
Bosted
Intervjuobjektets bosted grupperes etter landsdel:
Akershus og Oslo.
Oppland og Hedmark.
Sør-Østlandet er Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark.
Rogaland og Agder. Agder er Aust-Agder og Vest-Agder.
Vestlandet er Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Trøndelag er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Nord-Norge er Nordland, Troms, Finnmark.
Reisemål
Grupperingen av innenlandske feriemål, er følgende:
Akershus og Oslo.
Buskerud, Oppland og Hedmark.
Østfold og Vestfold.
Agder og Telemark. Agder er Aust-Agder og Vest-Agder.
Vestlandet er Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Trøndelag er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Nord-Norge er Nordland, Troms, Finnmark.
Sesonger
Ferieåret 2005 er inndelt i følgende sesonger:
Vinter: Fra 1. januar 2005 til 10. mars 2005.
Påske: Fra 11. mars 2005 til 28. mars 2005.
Vår: Fra 29. mars 2005 til 30. april 2005.
Sommer: Fra 1. mai 2005 til 31. august 2005.
Høst: 1. september 2005 til 9. desember 2005.
Jul: Fra 10. desember 2005 til 31. desember 2005.
Viktigste reisemål
Viktigste reisemål defineres ut fra hvor personen har flest overnattinger. Om personen har overnattet like mange netter på flere steder velges den første som viktigste reisemål.
Hovedtransportmiddel
Det viktigste transportmiddelet som ble brukt til og fra hovedreisemålet.
I undersøkelser frem til og med ferieåret 2002 var det avvik mellom ferieåret og kalenderåret. Ferieåret gikk fra november året før til oktober i det gjeldende året. Endringen til å følge kalenderåret påvirker jule- og høstsesongene. Tidligere var julesesongen fra året før, og høstsesongen var satt sammen av november og deler av desember av året før og september og oktober i det aktuelle året. Fra og med 2003 følges kalenderåret.
Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå. NOS C513.
Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent.
Enhetsfrafallet er mellom 30 og 35 prosent. Produksjonsmetoden retter opp for skjevheter mellom aldersgrupper for menn og kvinner, men for frafallet innen hver gruppe definert ved alder og kjønn, gjøres det ikke spesielle tiltak. Det partielle frafallet, det vil si at intervjuobjektet har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen, er minimalt.
Resultatene fra undersøkelsen bygger kun på svar fra de personer som gav oppgave (nettoutvalget). Frafallet skyldes hovedsakelig at intervjuobjektet nektet å svare eller ikke var å treffe. Vi kjenner ikke til om de som ikke var å treffe var på reise eller hadde andre grunner for ikke å delta. Om grunnen var at de var på reise, vil fordelingen for denne variabelen være annerledes blant de som svarte (nettoutvalget) enn blant de som ble forsøkt intervjuet (bruttoutvalget). I slike tilfeller oppstår utvalgsskjevhet. Utvalgsskjevhet i forhold til en variabel medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre variabler.
Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor denne utvalgsvariansen kan ventes å bli.
Et hyppig mål på usikkerheten i resultatet for en variabel, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til den aktuelle variabelen i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.
Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av figuren går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.
Figur 1. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.
Antall observasjoner |
5/95 |
10/90 |
15/85 |
20/80 |
25/75 |
30/70 |
35/65 |
40/60 |
50/50 |
25 |
5,4 |
7,5 |
8,9 |
10,0 |
10,8 |
11,5 |
11,9 |
12,2 |
12,5 |
50 |
3,8 |
5,2 |
6,2 |
7,0 |
7,6 |
8,0 |
8,3 |
8,6 |
8,7 |
100 |
2,7 |
3,7 |
4,4 |
4,9 |
5,3 |
5,6 |
5,9 |
6,0 |
6,2 |
200 |
1,9 |
2,6 |
3,1 |
3,5 |
3,8 |
4,0 |
4,1 |
4,3 |
4,3 |
300 |
1,5 |
2,1 |
2,5 |
2,8 |
3,1 |
3,2 |
3,4 |
3,5 |
3,5 |
500 |
1,2 |
1,6 |
2,0 |
2,2 |
2,4 |
2,5 |
2,6 |
2,7 |
2,7 |
1000 |
0,8 |
1,2 |
1,4 |
1,5 |
1,7 |
1,8 |
1,8 |
1,9 |
1,9 |
1200 |
0,8 |
1,1 |
1,3 |
1,4 |
1,5 |
1,6 |
1,7 |
1,7 |
1,8 |
1500 |
0,7 |
0,9 |
1,1 |
1,3 |
1,4 |
1,4 |
1,5 |
1,5 |
1,6 |
2000 |
0,6 |
0,8 |
1,0 |
1,1 |
1,2 |
1,3 |
1,3 |
1,3 |
1,4 |
I undersøkelser frem til og med ferieåret 2002 var det avvik mellom ferieåret og kalenderåret. Ferieåret gikk fra november året før til oktober i det gjeldende året. Endringen til å følge kalenderåret påvirker jule- og høstsesongene. Tidligere var julesesongen fra året før, og høstsesongen var satt sammen av november og deler av desember av året før og september og oktober i det aktuelle året. Fra og med 2003 følges kalenderåret.
Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997 og revidert i 2000 for å tilpasses kravene fra Eurostat. Siden 1997 er den gjennomført som en årlig undersøkelse. I tillegg finnes det tilsvarende ferieundersøkelser i Statistisk sentralbyrå sin regi for hvert 4. år tilbake fra 1986 til 1968. Disse undersøkelsene er sammenliknbare med dagens undersøkelser.
Ferieundersøkelsen dekker alle feriereiser med minst 4 overnattinger, mens den kvartalsvise Reiseundersøkelsen dekker alle typer reiser (både ferie- og yrkesreiser med minst 1 overnatting). Begge undersøkelsene dekker således lange feriereiser og på den måten overlapper de hverandre.
Ferieundersøkelsen er publisert på http://www.ssb.no/ferie. I venstre marg er det lenke til statistikkbanken, der det er mulig å lage egne tabeller.
Dokumentasjonsnotater for Omnibus
Analyserapport for ferieåret 1998
Mikro data er lagret i Ascii-format og som SAS-filer.