Om statistikken

1. Administrative opplysingar

1.1. Namn

Elektrisitetsstatistikk, årleg

1.2. Emnegruppe

10.08.10 - Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvassforsyning

1.3. Kor ofte og aktualitet

Årleg. Statistikken publiserast med et etterslep på nær 1 ½ år.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonalt og fylkeskommunalt. Statistikken Energibruk kommunefordelt inneheld forbrukstal for straum på kommunalt nivå.

1.5. Ansvarleg seksjon

215 - Seksjon for energi- og miljøstatistikk

1.6. Lovheimel

Statistikkloven §2-2 og 2-3

1.7. EU-rettsakt

Ingen.

1.8. Internasjonal rapportering

Årleg elektrisitetsstatistikk rapporteras til Eurostat og IEA.

2. Bakgrunn og føremål

2.1. Føremål og historie

Føremålet er å gi en oversikt over økonomiske hovudtal for kraftsektoren og følgje utviklinga i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årleg elektrisitetsstatistikk tene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har frå og med 1937 henta inn årlege oppgåver frå e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetjing, lønnskostnader m.m. Frå og med 1946 er det òg henta inn årlege oppgåver over investering. Frå og med 1973 vart statistikken utvida med følgjande nye kjennemerke: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorar, pumpekraftstasjonar og fordeling av varmekraftstasjonar etter art. Dessutan er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelte etter fylke. Frå og med 1993 vart statistikken lagt vesentleg om. Fullstendige rekneskapsoppgåver med omfattande tilleggsspesifikasjonar vert no henta inn frå alle e-verka i eit samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

2.2. Brukarar og bruksområde

Statistikken er ein sentral kjelde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukara er mellom anna NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB nyttas mellom anna Nasjonalrekneskapen (930) og Seksjon for industristatistikk (470) statistikken. Primærmaterialet nyttas også innan analyse- og forsking i SSB.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Årleg elektrisitetsstatistikk for 2006 bygger på oppgåver frå 317 elektrisitetsverk.

Elektrisitetsstatistikken omfattar:

• Alle kraftproduserande verk med omsetningskonsesjon som har ein maskineffekt på minst 100 kW.

• nettselskap

• føretak som kjøper og sel kraft utan å ha eige nett (“tradere”)

•I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn oppgåver frå E-verk som ikkje har omsetningskonsesjon når maskineffekten er større enn 500 kW, for å få eit helheitleg bilde over tilgang og forbruk av elektrisitet. Dette er hovudsakleg industriverk som leverer straum til eigne bedrifter.

Elektrisitetsstatistikken omfattar ikkje:

• Kraftstasjonar som norske interesser delvis eig og som ligg utanfor landegrensene.

• Elektrisitetsproduksjonen på sokkelen er ikkje med.

• Hovedkontorverksemd som er skillt ut i eigne føretak.

3.2. Datakjelder

Felles datainnsamling med Noregs vassdrags- og energidirektorat for alle everk som treng konsesjon, og eigen datainnhenting frå føretak som har kraftproduksjon utan at dei treng konsesjon av NVE.

3.3. Utval

Totalteljing.

3.4. Datainnsamling

Data er henta inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. I tillegg til e-verka som rapporterer felles til NVE og SSB, sender SSB ut skjema på Excel-filar til enkelte føretak som har kraftproduksjon utan at dei treng konsesjon av NVE. Dette gjeld hovudsakleg industriverk. Det er føretak som produserer kraft til eigne industriverksemder. Etter innsending av data har SSB og NVE kvar sin database. SSB reviderer data og bruker desse til statistikkproduksjon og analysar. Oppgåvene tener både administrative (NVE) og statistiske føremål. Samla tek det i snitt om lag 2 dagar å fylle ut skjema per oppgåveyter. Tida det tek varierer mykje mellom dei ulike som leverer oppgåve. Skjema fyllast ut ein gong i året.

3.5. Kontroll og revisjon

Det elektroniske skjemaet inneheld eit kontrollbilete der oppgåvegjevarane får ei oversikt med samanstilling av sentrale totaltal som dei har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbiletet vert gjennomgått også i SSB under revideringa. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høge eller låge, samt ein kontroll mot tidlegare års data for dei einskilde oppgåvegjevarane. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under revisjonen.

3.6. Berekningar

Maksimum og minimum verdiar vert rekna ut samt prosentvise endringar med meir.

3.7. Konfidensialitet

Innsamla opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på ein forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

4. Omgrep, variablar og grupperingar

4.1. Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan berekne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Noreg og som passerer den norske riksgrensa.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfattar lys og varme i kraftstasjonane i tillegg til motorar, kompressorar, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Berekna tap i linjenettet: Tap på eksport, uprioritert forbruk i kraftintensiv industri og pumpekraftforbruk 7%. 3 prosent tap på prioritert nettoforbruk i kraftintensiv industri og 10 prosent tap på nettoforbruk i alminnelig forsyning. Tapet i linjenettet avhenger mellom anna av avstand, belastning i nettet, temperatur og nettets kvalitet.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringar i behaldning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tenester kjøpt for vidaresal. 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer. 

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE  

Jordbruk, skogbruk og fiske (01-03) 

Herav drivhus og veksthus (Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1) 

Utvinning av råolje og naturgass (06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass (09.1) 

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer (20.1)

Produksjon av jern og stål (24.101)

Produksjon av ferrolegeringer (24.102)

Produksjon av primæraluminium (24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller (24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri (10+11+12)

Raffinerier (19.2)

Annen industri (resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet (35.1)

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet (35.2)

Fjernvarme (35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet (41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner (45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane (49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring (49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet (53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet (55+56)

Informasjon og kommunikasjon (58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser (64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom (68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting (69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting (77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar (84)

Herav Gate- og veilys (ingen næringskode på denne)

Undervisning (85)

Helse- og sosialtjenester (86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid (90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner (94)

Tjenesteyting ellers (95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

4.2. Standard klassifikasjonar

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) vert nytta som grunnlag for gruppering av forbruket. Reknskapstal med noter er delte inn etter verksemdområda kraftproduksjon, fellesverksemd, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televerksemd, anna verksemd og avstemming.

5. Feilkjelder og uvisse

5.1. Måle- og handsamingsfeil

Det kan oppstå feil i tolkinga av omgrep og i utfyllinga av skjema.

5.2. Fråfallsfeil

Ingen i og med at det er ei totalteljing for kraftbransjen.

5.3. Utvalsfeil

Ikkje relevant.

5.4. Andre feil

Ikkje relevant.

6. Samanlikningar og samanheng

6.1. Samanlikningar over tid og stad

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir straumforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og føretak i ulike næringar. De viktigaste endringane ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk for 2008 er:

• I note 1.1 kor everkene fyller inn opplysningar om leveransar av kraft aukar talet på sluttbrukergrupper frå 27 til 36 grupper.
• Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligare årgangar har treforedling i all hovudsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det korleis en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringar, og det trekkast grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringar som faller utanfor denne avgrensningen.
• For fyrste gong beregnes det nettleige for kraftintensiv industri. Sia kraftintensiv industri har ei svært lav nettleige i høve til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleige for alle grupper ikkje samanliknbar med tidligare årgangar. Dette gjelder også samla gjennomsnittpris utan avgifter.
• Vi publiser ikkje lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. I staden for disse variablane beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablane definert.  

Frå og med 1993 vert fullstendige rekneskapsoppgåver med omfattande tilleggsspesifikasjonar henta inn frå alle e-verka i eit samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omlegginga av statistikken i 1993 med tilpassing til energilova er ein del kjennemerke nye eller endra og kan ikkje direkte samanliknast mot tidlegare år. Dette er dei viktigaste endringane:

Føretaket (den minste juridiske eininga) er rapporteringseining. Tidlegare var bedrift rapporteringseining. Bedrift var definert som alle avdelingar i føretaket innanfor same elområde. Endringa gjeld difor berre e-verk med verksemd i fleire elområde. I statistikken er det berre talet på e-verk som vert påverka av denne endringa.

Rapportane frå e-verka er baserte på fullstendige rekneskapsoppgåver for føretaket. Rekneskapsoppgåvene er fordelte på dei ulike verksemdsområda (omsetning, produksjon, nett). Dei ulike verksemdsområda er i samsvar med innhaldet i energilova. Rapportane gir difor grunnlag for publisering av resultat- og balanserekneskap for heile kraftsektoren.

Etter omlegginga vert det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbrukarar, medan det tidlegare vart nytta omgrepa fastkraft og tilfeldig kraft. For samanlikning mot åra før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samla pris til sluttbrukarar er no splitta opp i pris på kraft og pris på leige av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleige). Etter omlegginga vert det publisert særskilde prisar på kraft og nettleige for ulike brukargrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra frå og med 1994.

Energiverka er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/verksemd. Fleire kraftselskap har retta seg etter føringar i energilova og innført fullt selskapeleg skilje mellom produksjon/omsetnad og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjer at føretak, også store, har kome inn under ein ny type aktivitet/verksemd. Strukturendringar gjer det vanskeleg å samanlikne over tid.

6.2. Samanheng med annan statistikk

Årleg elektrisitetsstatistikk har eiga datainnsamling uavhengig av månadleg og kvartalsvis elektrisitetsstatistikk. Men månadleg og kvartalsvis elektrisitetsstatistikk nyttast som kontroll mot den årlege statistikken.

7. Kvar finn ein statistikken?

7.1 Publikasjonar og andre lenkjer

Web-publisering for årsstatistikken

Kraftintensiv industri. Avgrensning av begrepet

7.2. Lagring og bruk av grunnmaterialet

Mikrodata ligg lagra i Oracle-database, og vert handsama i SAS og Excel.

2012 © Statistisk sentralbyrå