Eiendomsskattestatistikk, kommuner
Årlig
Ureviderte tall publiseres 15. mars i KOSTRA
Opprettede tall publiseres 15. juni i KOSTRA
DS-artikkel publiseres ca. 1 uke etter KOSTRA publiseringen 15. juni
Kommuner - Data publiseres for alle kommuner.
950 - Seksjon for offentlige finanser
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 § 49, med tilhørende Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken gir oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes bruk av- og inntekter fra eiendomsskatt. Den kan brukes for å belyse omfanget og de økonomiske virkningene av eiendomsskatt, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.
Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2001.
Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og regionaldepartementet.
Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners bruk av eiendomsskatt til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.
Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunenes sentralforbund.
Statistikken dekker alle landets kommuner. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 12 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.
Statistikken benytter to datakilder. KOSTRA skjema 33 Eiendomsskatt i kommunene og deler av den enkelte kommunes regnskap (driftsregnskap). Fra regnskapet hentes føringene på eiendomsskattartene 874 verk og bruk og 875 annen fast eiendom.
Populasjonen er alle kommuner.
Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor kommunene registrerer opplysningene om eiendomsskatt, og som filuttrekk fra kommunens fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaet og filuttrekket.
Det er noe ulik kontroll og revisjon med tanke på det elektroniske skjemaet og filuttrekket.
Data kontrolleres i det elektroniske skjemaet. Data kontrolleres også ved mottak av skjemaet.
Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.
Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport. Eiendomsskattdata blir publisert som en del av KOSTRA som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Kommuner har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.
Dataene publiseres som grunnlagsdata. Grunnlagsdata er absolutte tall.
Ikke relevant.
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk, områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.
Skillet mellom eiendomsskatteinntekter fra Verk og bruk og fra Annen fast eiendom tilsvarer skillet i lov om eigedomsskatt til kommunane § 4 annet ledd:
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause
grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m. a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot,fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstaden Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.
Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsetter en generell skattesats som gjelder for alle typer eiendommer. Unntak fra dette utgangspunktet forutsetter hjemmel i loven. Her skal den generelle skattesatsen oppgis. Adgangen til å fastsette forskjellige (differensierte) skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Dette spørsmålet skal kun besvares dersom kommunen har en skattesats for bolig- og fritidseiendommer som avviker fra den generelle satsen oppgitt i spørsmål 2 a).
Eiendomsskatten på en bolig skal gi informasjon om eiendomsskattetrykket for en normal bolig i kommunen i 2007. Nedenfor er det noen stikkord som skal være retningsgivende for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten:
Eiendomsskatt føres i driftsregnskapet som en inntekt på kontoklasse 1, funksjon 800, art 874 og 875. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv. og spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art. Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Det er til sammen ca. 70 funksjoner for kommunene, og det samme antallet for fylkeskommunene. Oversikt over funksjonsinndelingene er gitt i
Veileder for rapportering
Artsinndelingen for kommunene beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder
De 431 kommunene (i 2006) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2006): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå. I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), se Regional statistikk.
Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået, slik at feil kan forekomme.
Skjema 33 er rapportert til SSB for første gang i 2008 (for 2007). Dette er en kilde til måle- og bearbeidingsfeil, idet kommunene ikke har noen etablert praksis for å registrere de etterspurte data og fordi man ikke har tilsvarende fjorårstall å sammenlikne med.
Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjema 33 og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert.
Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Før 2007 ble eiendomsskatt kun ført på en art i KOSTRA. Fra og med 2007 ble denne arten splittet i to, 874 verk og bruk og 874 annen fast eiendom. Denne splittingen fører ikke til et tidsseriebrudd. Rapporteringen av skjema 33 ble gjennomført første gang i 2008 og data kan derfor ikke bli sammenliknet over tid.
Tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009. Grunnet endring i KOSTRA-kontoplanen, som kommunene skal følge når de rapporterer regnskap til Statistisk sentralbyrå, er det et tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009. Endringen som er gjort, er at den enkelte kommune fra og med regnskapsåret 2009 skal rapportere eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer som en egen størrelse. Tidligere ble eiendomsskatten fra blant annet næringseiendommer rapportert sammen med inntektene fra boliger og fritidseiendommer. For statistikken betyr dette at tallene for 2007 og 2008 ikke er helt sammenlignbare med 2009-tallene. Variablene det gjelder, er eiendomsskatt fra annen eiendom samt eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer. Tidsseriebruddet gjelder ikke kommunenes totale inntekter fra eiendomsskatt.
Ikke relevant.
KOSTRA
Kommunale finanser
Statistikkbanken
For KOSTRA-data (fra og med regnskapsåret 2001) lagres tre utgaver av mikrodataene (innfil per 15.3, revidert av kommunene og fylkeskommunene 15.4 og revidert av SSB per 15.6) i KOSTRA-KOEK-databasen på Oracle.
2011 © Statistisk sentralbyrå