Månedlig. Publiseres normalt 28 – 30 dager etter månedens utløp
Kun på nasjonalt nivå
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Rådsforordning (EF) nr. 1165/98. Kommisjonsforordning 586/2001.
Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.
Formålet med indeksen er å beskrive verdi- og volumutviklingen i detaljhandelen, eksklusiv motorvogner, som er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene. Statistikken er publisert siden 1936.
Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med butikker som innhentes direkte fra kjedekontorene. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsbedrifter for butikker som tilhører disse kjedene.
Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.
Populasjonen er alle bedrifter innen næringen Detaljhandel, unntatt handel med motorvogner (SN2007: 47.)
Data innhentes ved hjelp av postalt skjema, skjema via Internett eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister og opplysninger fra SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister.
Panel med om lag 2 300 bedrifter. Bedriftene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Bedrifter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.
I tillegg innhentes ca. 13 200 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 15 500 bedrifter. Disse utgjør rundt en firedel av totalt antall bedrifter, og dekker om lag 80 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsbedriftene. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.
Data innhentes ved hjelp av postalt skjema, skjema via Internett eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. Skjema for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.
Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Summeringsfeil og manglende samsvar mellom oppgitt omsetning og utgående merverdiavgift blir rettet opp. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for detaljhandel.
Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.
For bedrifter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske bedrifter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.
Bedriftene deles inn i identiske bedrifter og tilgangsbedrifter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.
Tilgangsbedriftene er bedrifter som er registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse bedriftene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsbedriftene benyttes informasjon om bedrifter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per bedrift for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye bedrifter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og nacenivå.
Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.
Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.
Ikke relevant.
Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester, avgiftspliktige, avgiftsfrie og utenfor avgiftsområdet, samt leie- og provisjonsinntekter, royalties, lisensinntekter o. l. Merverdiavgift og finansinntekter er ikke inkludert.
Standard for næringsgruppering (SN2007). http://www.ssb.no/nace
Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:
Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av bedriften sin virksomhet eller for hele foretaket istedenfor bedriften.
Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.
Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.
Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. I samme operasjon produseres også elektroniske bilder av skjema. Dette gjør det praktisk mulig for revisor å sammenligne de optisk leste dataene med opplysningene gitt på skjema. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent.
Bedrifter som ikke svarer purres og ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter som ikke svarer purres også over telefon like før publisering. Bedrifter som ikke svarer behandles på samme måte som bedrifter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum bedriftene tilhører. Svarprosenten er om lag 96 prosent ved publisering.
Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av bedrifter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget dekker 80 prosent av omsetningen i populasjonen. Relativt utvalgsstandardavvik for totalindeksen, utenom kjedene, er estimert til om lag 1,1 prosent. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.
Ikke relevant
Detaljomsetningsindeksen er publisert siden 1936. Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Etter SN2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.
Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av Prisindeksen for detaljhandel. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av Prisindeks for detaljhandel er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.
Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.
Varekonsumindeksen, som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med detaljomsetningsindeksen. Sammenlignet med detaljomsetningsindeksen har varekonsumindeksen et mer omfattende innhold. Dette kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene. Prisindeksen for detaljhandel benyttes ved beregning av volumindeksene i Detaljomsetningsindeksen. Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for detaljhandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).
Statistikken offentliggjøres hver måned på Internett, http://www.ssb.no/doi. Utvalgte resultater formidles også i Statistisk årbok, Konjunkturtendensene, Økonomiske analyser og Økonomisk utsyn.
Dokumentasjon:
- Næs, P. og Solheim, L. (1993): Detaljomsetningsindeksen, Notater 93/17.
- Solheim, L. (1989): Den månedlige detaljomsetningsindeksen, upublisert notat.
- Seliussen, I. (1997): Utvalsstandardavvik i detaljomsetningsindeksen, Rapporter 97/24.
- Pham, D.Q. (2007): Ny metode for norsk påskekorrigering for norske data, Notater 07/43.
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i programspråket SAS.
2011 © Statistisk sentralbyrå