09.04 - Fordringer og gjeld overfor utlandet, direkteinvesteringer, SIFON
Årlig statistikk over beholdninger, transaksjoner og avkastning. I tillegg inngår foreløpige tall for beholdninger (uten land- og næringsfordeling) i internasjonal investeringsposisjon.
Nasjonalt nivå.
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Statistikkloven § 2-2 og § 3-2 ligger til grunn for SSBs innhenting av data fra rapportørene.
Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer som trådte i kraft fra 11.6.2005, endret ved forordning nr. 707/2009. Denne forordningen er EØS-relevant og gjelder dermed også for Norge.
Statistikken utarbeides i samsvar med OECDs tredje utgave av manual for statistikk over direkteinvesteringer (OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment). Denne er samordnet med IMFs generelle manual for utenriksregnskapet (UR) og internasjonal investeringsposisjon (IMF Balance of Payments Manual – BPM5), der direkteinvesteringer inngår som en del av manualen.
Statistikken rapporteres til Eurostat, OECD (inkludert DAC) og FN (UNCTAD)
Formålet er å viderespesifisere direkteinvesteringer i UR og IIP med fordeling på land og næringer, samt øvrige ekstra spesifikasjoner som framgår av OECDs manual og kravene i rapporteringen til Eurostat og OECD
Hovedbrukere av statistikken er Eurostat, OECD og FN (UNCTAD). Men statistikken har også mange andre internasjonale og nasjonale brukere, spesielt ambassader, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, studenter og næringslivsorganisasjoner.
Noe av tallmaterialet brukes også direkte i utenriksregnskapet.
Statistikken over direkteinvesteringer i utlandet omfatter i prinsippet alle norske institusjonelle sektorer, men ikke-finansielle foretak er i denne sammenheng den klart viktigste sektoren. Følgelig er datainnsamlingssystemene for denne sektoren best tilrettelagt for å fange opp direkteinvesteringer.
Beholdningstall
Det er to hovedkilder for statistikken over direkteinvesteringer. Den ene er en særskilt undersøkelse av norske direkteinvesteringer i utlandet. Denne omfatter årsresultatene og egenkapitalen i norske datterselskaper og tilknyttede selskaper i utlandet. Den andre hovedkilden er Rapportering av utenrikstransaksjoner for ikke-finansielle foretak (UT-rapporteringen), som i prinsippet skal omfatte alle norske foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet. Denne kilden brukes for all utenlandsk direkteinvestering i Norge samt for norske direkteinvesteringer i utlandet i form av konsernlån samt all investering for de foretakene som ikke omfattes av spesialundersøkelsen.
I tillegg til hovedkildene benyttes informasjon i årsregnskapene innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, presse, internett el. til kontroll samt for å kartlegge endringer i direkteinvesteringer i utlandet eller i Norge.
Norskeide feriehus i utlandet og utenlandskeide feriehus i Norge inngår i direkteinvesteringer. Tallene for disse bygger på anslag basert på ulike kilder.
Transaksjonstall
Kildegrunnlaget for både utgående og inngående transaksjoner er årsrapporteringen i UT.
Spesialundersøkelsen av direkteinvesteringer i utlandet er et rent cut-off utvalg som skal dekke 95 prosent av egenkapitalen til foretak med direkteinvesteringer i utlandet som er med i årsutvalget i UT. Utvalget av foretak med konsernlån i utlandet er alle foretak med slike lån i UT. Egenkapitalen i foretak som ikke er med i spesialundersøkelsen hentes også fra UT. Når det gjelder utenlandske direkteinvesteringer i Norge består utvalget av alle foretak i UT som mottar slike investeringer.
Når det gjelder investering direkte i realkapital utenom feriehus er UT eneste kilde. For investeringer i feriehus brukes anslag basert på lignings- og prisinformasjon.
Datainnsamlingen gjelder de kildene som er omtalt under pkt. 3.1. Størst mulig bruk av UT som kilde har redusert særskilt datainnsamling til statistikken over direkteinvesteringer til et minimum.
De innsamlede dataene blir kontrollert både på foretaksnivå og summert på ulike nivåer i form av tverrsnittsanalyser og tidsserieanalyser. Dataene blir i stor grad sammenholdt med informasjon fra årsregnskapene innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund og NO-basen.
UT-dataene gir grunnlag for å beregne samlet egenkapital i foretak eid fra utlandet som inngår i inngående direkteinvesteringer. For utgående direkteinvesteringer gir spesialundersøkelsen grunnlag for å beregne egenkapitalen i utenlandske selskaper eid fra Norge. UT gir også grunnlag for å beregne tallene etter det såkalte retningsprinsippet, dvs. at alle lån knyttet til samme retning av investeringen (hhv. investeringer i utlandet og investeringer i Norge) henføres til retningen og publiseres netto. Årsresultatene i hhv. Skattedirektoratets næringsoppgave (inngående investeringer) og spesialundersøkelsen (utgående investeringer) gir grunnlag for å beregne reinvestert fortjeneste, dvs. den delen av overskuddet som ikke utbetales som utbytte men blir i stedet reinvestert i investeringsobjektet.
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Det samme gjelder også ved flere enn tre forekomster dersom en av oppgavegiverne er så stor at denne i praksis kan identifiseres.
En direkteinvestering er en investering over landegrenser der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. Denne definisjonen følger internasjonale retningslinjer på området. Med bakgrunn i at datafangsten bygger på regnskapsinformasjon brukes 20 prosent eierandel som grense for å skille mellom direkteinvestering og porteføljeinvestering. (Internasjonale statistikkanbefalinger tilsier 10 prosent grense). Direkte investert kapital omfatter investors andel av innskutt og opptjent egenkapital i investeringsobjektet samt investors gjelds- og fordringsforhold med investeringsobjektet. Også andre gjelds- og fordringsforhold mellom selskaper i samme konsern er inkludert i direkte investert kapital, f. eks. lån mellom norske og utenlandske søsterselskaper. Reinvestert fortjeneste omfatter investors andel av årsresultatet etter skattekostnad, fratrukket utdelt utbytte til investoren. Objektsfordelingen i utenriksregnskapet er begrenset til aksjekapital (samlet egenkapital), reinvestert fortjeneste og annen kapital (i hovedsak lån). Avkastning på direkte investert kapital fordeler seg på aksjeutbytte, renter og reinvestert fortjeneste. Denne oppdelingen brukes også i den detaljerte transaksjonsstatistikken over direkteinvesteringer, men ikke i beholdningsstatistikkene, der reinvestert fortjeneste inngår i aksje-/egenkapitalen.
Næringsgrupperingen er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 (Fra 2012 vil SN07 tas i bruk) Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Nærmere opplysninger om næringsstandarden er gitt i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182) og på Statistisk sentralbyrås web-sider under Standard for næringsgruppering
Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget for utvalgene, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. Oppgavegiverne kan fylle ut skjemaene feil, og SSBs behandling av dataene i forbindelse med innregistrering kan forårsake feil. Feil i denne forbindelse kan være bruk av feilaktige skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner, samt feil vurderinger.
Det er ikke alle foretakene i UT og i spesialundersøkelsen som faktisk rapporterer, men frafallet er ikke så stort at det påvirker hovedtallene i nevneverdig grad. I UT kopieres rapporten fra forrige år dersom rapporten uteblir. Dersom rapporten uteblir i spesialundersøkelsen, benyttes tall fra UT eller årsregnskap. Dette vil som regel være tall til historisk kost i investors regnskap. Både UT og spesialundersøkelsen er hjemlet i statistikkloven, og tvangsmulkt brukes til å drive inn manglende oppgaver.
De delene av statistikkene for direkteinvesteringer som bygger på UT-rapporteringen har stort sett de samme svakhetene med hensyn til populasjonsoppdatering og utvalgstrekking som UT. Den totale populasjonen (alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet) er ukjent, men siden populasjonen er veldig skjevfordelt, kan vi gå ut fra at vi til enhver tid har med de viktige aktørene. Men strukturendringer (fusjoner, fisjoner, sektorendring til/fra utlandet) er en stor utfordring å følge med på, og kan gi feil i utvalget og statistikken.
Ikke relevant.
Beholdningstall
Beholdningsstatistikken for direkteinvesteringer i utlandet har hatt ulike kilder og fulgt ulike prinsipper gjennom årene, men de tallene som er publisert på SSBs nettsider etter 2008 er tilbakeført til gjeldene prinsipper og definisjoner. (Dette gjelder tall for år tilbake til 1998).
Transaksjonstall
Fram til og med 2004 er transaksjonstall for direkte investeringer utelukkende basert på rapportering til Norges Bank. Datagrunnlaget var bankenes rapportering av utenlandstransaksjoner for kunder (Bravo -rapporteringen) og direkte rapporter fra foretakene i form av rapportering av kontoforhold med utlandet samt andre mellomværende med utlandet. Fra og med 2005 er grunnlaget for transaksjonstallene basert på UT-rapporteringen som er en utvalgstelling av beholdninger. Transaksjonene framkommer som beholdningsendringer korrigert for kjente omvurderinger.
Brudd i statistikken
Det er ingen prinsipielle brudd i statistikken i nåværende publisering, men endret kilde for transaksjonsstatistikken fra 2005 har trolig påvirket tallene i denne statistikken. Det er ikke mulig å beregne effekten av denne kildeendringen.
Beholdningstall
Beholdningsstatistikk for direkteinvesteringer inngår i Internasjonal investeringsposisjon (IIP), men sistnevnte er til og med 2008 utelukkende basert på UT-rapporteringen både for inngående og utgående beholdninger. Fra og med 2009 inngår tall fra spesialundersøkelsen i tallene for direkteinvesteringer i utlandet i IIP. Videre inngår reinvestert fortjeneste i drifts- og finansregnskapet i utenriksregnskapet.
Transaksjonstall
Transaksjonsstatistikken er konsistent med beholdningsstatistikken.
Statistikkene over direkteinvesteringer i Norge og i utlandet blir primært publisert på SSBs Internettsider (www.ssb.no) under emneområdet 09.04 Fordinger og gjeld overfor utlandet under 09 Nasjonalregnskap og utenrikshandel. Spesialstatistikken for beholdninger av direkteinvesteringer i Norge er publisert tilbake til 1989, da statistikken ble etablert. For tilsvarende norske beholdninger i utlandet er tallene publisert fra og med 1998. Transaksjonsstatistikken er publisert fra 1993, mens fullstendige tall for avkastning først kom i gang fra 2004 i forbindelse med etableringen av den nye kilden Rapportering av utenrikstransaksjoner for ikke-finansielle foretak.
Se også: Statistikkbanken
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok). Mikrodata er lagret for de samme periodene som de publiserte dataene på SSBs websider, og er tilgjengelig til forskningsformål etter SSBs regler for utlevering av data til slike formål.
2012 © Statistisk sentralbyrå