Detaljhandel, investeringsstatistikk
Kvartalsvis. Publiseres normalt 60 dager etter kvartalets utløp.
Kun på nasjonalt nivå.
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å beskrive utviklingen for antatte og utførte investeringer i detaljhandelen. Den er publisert, i form av indekser, siden 2008 med tall tilbake til første kvartal 2005.
En statistikk som viser kvartalsvise investeringer i detaljhandelen er nyttig for finans- og analysemiljø, bransjeorganisasjoner og andre aktører innen varehandelen. Internt i Statistisk sentralbyrå har Kvartalsvis Nasjonalregnskap (KNR) behov for statistikken.
Populasjonen er alle bedrifter innen næringen detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner. (SN2007: 47.1-9 unntatt 47.3)
Bedriftene, Skattedirektoratets oppgaveregister, SSBs eget bedrifts- og foretaksregister (BOF).
Panel med om lag 2 800 bedrifter. Bedriftene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. I trekkingen tas det også hensyn til bedriftenes geografiske plassering. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Bedrifter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstratum.
I tillegg innhentes ca. 7 500 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 10 300 bedrifter. Disse utgjør i overkant av en tredjedel av totalt antall bedrifter, og dekker om lag 60 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsbedriftene. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.
Data innhentes sammen med data for detaljomsetningsindeksen, ved hjelp av postalt skjema, skjema via internett (IDUN) eller innsending av regneark via e-post. Skjema sendes ut i slutten av måneden etter kvartalets utløp. Frist for innsending er henholdsvis 12. mai, 12. august, 12. november og 12. februar.
Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Utførte investeringer kontrolleres mot tidligere antatte investeringer. Ved mistanke om feilrapportering kontrolleres dette nærmere med oppgavegiver. Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. I ettertid foretas sammenlikninger med investeringstall fra den årlige strukturstatistikken for varehandel som publiseres om lag 16 måneder etter referanseårets utløp.
For den delen av populasjonen hvor investeringstallene innhentes direkte fra kjedekontor har vi en fulltelling av bedrifter. Her blir data beregnet ved summering.
Til å beregne totaltall for den delen av populasjonen hvor vi kun har informasjon fra et utvalg av bedrifter, brukes en ratemodell. I denne modellen blir utvalgstallene blåst opp til populasjonsnivå per strata (tre til fire sysselsettingsgrupper per femsiffer næring). Oppblåsningsgrunnlaget for identiske bedrifter i et stratum er forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning. Omsetningstall hentes fra andre termin i den terminvise omsetningsstatistikken, kalt basisterminen. Basisterminen erstattes i oktober hvert år i forbindelse med rullering av utvalget.
Bedriftene deles inn i identiske bedrifter og tilgangsbedrifter. Identiske bedrifter er de bedrifter som har omsetning både i basisterminen og i statistikkvartalet. Tilgangsbedrifter er bedrifter som har blitt etablert i perioden mellom basisterminen og statistikkvartalet. Vi har ikke informasjon om investeringene til disse bedriftene, og de må derfor beregnes. For beregning av investeringene til tilgangsbedriftene benyttes informasjon om bedrifter som var nye i de tre foregående strukturstatistikker sammen med estimatet til de identiske bedriftene i statistikkvartalet.
Det er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon ut fra statistikken. Bruk av innsamlede data fra oppgavegiveren vil skje i samsvar med statistikklovens bestemmelser.
Den lokale enheten (bedrift): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på ett sted og som kan avgrenses geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.
Investeringer: Med investeringer menes anskaffelser av nye driftsmidler med levetid på mer enn 1 år. Dette betyr at investeringer i brukt utstyr ikke er inkludert. Total rehabilitering regnes som investering. Det samme gjelder for leasingfinansierte investeringer. Maskiner, inventar, biler og andre transportmidler regnes som investert det kvartalet utstyret er mottatt, selv om det ikke er betalt eller aktivert i regnskapet. For byggearbeider satt i gang før kvartalets utgang, er det bare de kostnadene som referer seg til det gjeldende kvartalet som er inkludert. Når det gjelder merverdiavgift, regnes denne som netto. Det vil si at merverdi som bedriften får refundert, ikke er med. Ikke refundert merverdiavgift er inkludert.
Utførte investeringer: Anskaffelser som bedriftene har foretatt i et kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.
Antatte investeringer: Anskaffelser som bedriftene venter å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.
Maskiner og inventar: Dette omfatter for eksempel datautstyr, kassaapparater, rengjøringsutstyr, stemplingsur, alarmanlegg, video, TV, møbler, deler inkludert montasje, samt redskap og verktøy som skal benyttes gjennom flere år.
Biler og andre transportmidler: Dette omfatter biler, tilhengere og andre transportmidler.
Nybygg og rehabilitering: Dette omfatter nybygg og total rehabilitering av butikk-, lager- og kontorbygg, produksjonsanlegg og velferdsanlegg.
Standard for næringsgruppering (SN2002)
Det er laget kontrollrutiner for å prøve å avdekke målefeil (feil opplysninger fra oppgavegiver) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar). Det er spesielt tre typer målefeil:
Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. I samme operasjon produseres også elektroniske bilder av skjemaene. Dette gjør det mulig å sammenlikne de optisk leste dataene med opplysningene gitt på skjema. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent.
Bedrifter som ikke svarer, purres og ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter som ikke svarer, purres i tillegg over telefon rett før publisering. Bedrifter som ikke svarer blir tildelt samme prosentvise endring i investeringer som gjennomsnittet for det stratum bedriftene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.
Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter som statistikken dekker. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til disse. Utvalget av bedrifter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget og kjedebedriftene dekker til sammen om lag 60 prosent av populasjonen, målt i omsetning. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter. Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians blir ikke beregnet.
Variasjonskoeffisienten (CV) beskriver den relative usikkerheten i den beregnede indeksen, gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen. CV er gitt i prosent i forhold til den beregnede indeksen. Normalt sett vil CV for totalindeksen ligge på mellom 4-10 prosent i investeringsstatistikken. CV danner videre grunnlaget for et såkalt 95 prosent konfidensintervall, hvis nedre og øvre grense er angitt i samme skala som den beregnede indeksen.
Med andre kvartal 2006 som eksempel, har vi følgende:
| Beregnet indeks | CV | Nedre grense | Øvre grense | |
| I alt | 98,7 | 5,6 | 88,0 | 109,5 |
Gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen, så kan vi med 95 prosent sikkerhet si at den sanne indeksen ligger i intervallet 88,0 til 109,5.
Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2005 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.
Det publiseres en tilsvarende investeringsstatistikk for bergverk, industri og kraftforsyning. Begge statistikkene benyttes i det kvartalsvise nasjonalregnskapet for å framskrive årlige nasjonalregnskapstall.
Det publiseres også tall for investeringer i den årlige strukturundersøkelsen for varehandel. Forskjellen er at det i den kvartalsvise statistikken kun publiseres investeringer i nytt materiell, mens investeringene i strukturundersøkelsen også inkluderer brukt materiell.
Statistikken offentliggjøres hvert kvartal på internett, http://www.ssb.no/detinv.
Dokumentasjon:
Erikstad, O.C. (2009): Kvartalsvis investeringsstatistikk for detaljhandelen, Notater 2009/49
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon blir midlertidig lagret i programspråket SAS og langtidslagret som tekstfiler.
2009 © Statistisk sentralbyrå