Databehandlingstjenester, prisindeks
08.02.20
Frekvens: Kvartalsvis.
Aktualitet: Statistikken publiserast innan 12 veker etter kvartalets utløp.
Berre på nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for samferdsel og reiseliv
Statistikklova § 2-1, 2-2 og 2-3.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk.
Statistikken blir rapportert til EUROSTAT.
Føremålet med prisstatistikken er å måle prisutviklinga i marknaden for datakonsulenttenester. Vidare vil prisstatistikken bli nytta til deflatering i Nasjonalrekneskapen. Statistikken følgjer EU sin forordning om korttidsstatistikk.
Statistikken blei publisert for første gong i 2007, med tal tilbake til 2. kvartal 2006.
Statistikken blir nytta i analyse og overvaking av pris- og kostnadsutviklinga i næringa, samt i Nasjonalrekneskapen. Den blir og nytta av andre aktørar med interesse for datakonsulentverksemd, som til dømes forskings- og utgreiingsinstitusjonar og media.
Populasjonen er alle føretak i Noreg med næringa Annan konsulentverksemd tilknytte system og programvare (SN2002:72.220). Føretak er den statistiske eininga.
Til danninga av utvalet blir Bedrifts- og føretaksregisteret nytta.
Frå populasjonen blir det trekt eit utval på om lag 40 føretak. Vi nyttar eit PPS-utval (Probability Proportional to Size) når vi trekk utvalet av føretak, det vil seie at utvalet har ei overvekt av dei største føretaka i næringa.
Eit elektronisk spørjeskjema blir nytta for å hente inn data frå utvalet. Skjemaet blir lagt tilgjengelig på Internett i etterkant av statistikkvartalet. Oppgåvegjevar har ein svarfrist på tre veker. Er ikkje oppgåva kome inn, blir det sendt ut ei purring med varsel om tvangsmulkt. Ny frist er to veker. Er ikkje oppgåva då kome inn, blir det fatta vedtak om tvangsmulkt. Etter at tvangsmulkt er vedteke, har oppgåvegjevar nok ei veke på å sende inn oppgåva. Føretaka skal rapportere opplysningar om prisar og talet på tilsette i forskjellige kategoriar av datakonsulentar.
Dei elektroniske skjema blir automatisk lasta inn i ein applikasjon som blir nytta til kontroll og revisjon. Oppgåvene blir manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Blant anna blir prisendringar som verker urimelege, kontrollert nærare med oppgåvegjevar.
Føretaka inndelast i fem ulike stratum etter størrelse. Det blir rekna ut ei prisendring for kvar type datakonsulentkategori på kvar type kompetansenivå i kvart stratum. Vektene som blir nytta til å rekna saman til ein indeks, er delen av tilsette i dei ulike datakonsulentkategoriane og delen av omsetning i eit stratum. Vektene oppdaterast årleg, og prisbasis endrast i kvar periode. Indeksen blir kjeda kvart kvartal.
Det er ikkje mogleg å identifisera føretakssensitiv informasjon ut i frå statistikken.
Bruk av innsamla data frå oppgåvegjevarar vil skje i samsvar med krav stilt av statistikklovas føresegn. Opplysningane vil bli tatt vare på på ein forsvarleg måte.
Prisen som blir måla i denne indeksen, er gjennomsnittleg fakturert timepris på datakonsulenttenester, eksklusive meirverdiavgift.
Fem ulike kategoriar av konsulentar er definert i skjemaet: It-arkitekt/systemdesignar, programmerar/systemprogrammerar, IT-prosjektleiar, IT-rådgjevar og systemteknisk konsulent.
Fire kompetansenivå er definert for kvar datakonsulentkategori etter utdanning og lengde på arbeidserfaring. Nivå 1: Utdanning innan området og inntil eitt års erfaring. Nivå to: Utdanning innan området og eitt til tre års erfaring. Nivå tre: minst tre års utdanning og meir enn åtte års erfaring. Nivå fire: Ekspertkompetanse og minst syv til tolv års erfaring.
Gjeldande Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk sentralbyrå byggjer på EU sin standard NACE Rev 1.1. Denne finn ein her.
Næringsgruppa datakonsulenttenester har kode 72.220.
Standard for CPA koder 2002 er ei produktgruppering som er nært knytt til næringsgrupperingen i NACE Rev 1.1. Standarden omhandlar karakteristiske produkt innan kvar næring. Statistikken omhandlar produktgruppa: Konsulentverksemd tilknytte system- og programvare (72.22.11-72.22.15). Standarden finn ein her.
Oppgåvegjevar vert kontakta viss det er mistanke om at skjemaet er utfylt feil. Det er to hovudårsaker til målefeil. Den eine er at oppgåvegjevar oppgjer same pris trass i faktisk prisendring mellom to kvartal. Den andre er at oppgåvegjevar oppgjer pris på ulike datakonsulentkategoriar frå kvartal til kvartal. Generelt sikrar produksjonsrutinane at det blir utført kontrollar både på detaljert nivå og høgareliggjande nivå.
Likt andre skjemabaserte undersøkingar er det fråfall, anten fordi oppgåvegjevar ikkje returnerer skjema, eller at skjemaet er mangelfullt utfylt . Svarprosenten på undersøkinga er på om lag 95 prosent.
Utvalet på 40 føretak utgjer om lag 0,6 prosent av føretakspopulasjonen i næringa, og dekkar om lag 40 prosent av omsetnaden. Ein prisindeks må sjåast som eit estimat på prisutviklinga for den næringa han skal gjelda for. Utvalsskakke og utvalsvarians er ikkje berekna.
Gitt modellen som er valt, kan ein utrekna eit konfidensintervall for denne indeksen. Indeksen vil med 95 prosent sannsyn ligge i dette intervallet. Intervallet reknast ut ved å ta indekstalet og trekke frå eller legge til standardavviket multiplisert med talet 2.
|
Periode |
Indeks |
Standardavvik |
Nedre grense |
Øvre grense |
|
1. kvartal 07 |
104,8 |
0,63 |
103,54 |
106,06 |
|
2. kvartal 07 |
106,3 |
0,89 |
104,52 |
108,08 |
Indeksserien går tilbake til 2. kvartal 2006 og det er nytta same utrekningsmetode for heile perioden.
Indeksen blir nytta i Nasjonalrekneskapen. Det blir og produsert ein omsetnadsindeks for næringa.
Strukturstatistikken for næringa finner ein her.
Det er ein skilnad i deltajeringsnivå på førebelse tal og endelege tal i desse statistikkane.
Statistikken vert offentleggjort ein gong i kvartalet på Internett: http://www.ssb.no/emner/08/02/20/datapi/
I tillegg blir statistikken frigjeve i statistikkbanken (sjå lenke i venstre marg).
Mikrodata, informasjon om utvalseiningar og populasjon blir lagra mellombels i programspråket SAS og blir langtidslagra som tekstfiler.
2008 © Statistisk sentralbyrå