Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet, 4. kvartal 2012

Produksjonsindeksen er en volumindeks som skal måle utviklingen av bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen i faste priser. Statistikken går tilbake til 1. kvartal 1995. Indeksen ble publisert første gang i 1996.

Fra og med år 2000 beregnes produksjonsindeksen på grunnlag av timeverkstall, mens det tidligere ble beregnet gjennom en kombinert bruk av byggeareal- og sysselsettingstall.

Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, Norges Bank, Seksjon for nasjonalregnskap, internasjonale brukere og aktører i bygge- og anleggsnæringen.

Produksjonsindeksen brukes direkte i kvartalsvis nasjonalregnskap som indikator for utviklingen i bygge- og anleggsnæringens bruttoproduksjon.

Utviklingen i produksjonsindeksen sees i sammenheng med utviklingen i næringens omsetning hentet fra strukturstatistikken eller momsstatistikken.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Statistikken utgis ifølge Rådsforordning (EF) nr. 1165/1998 av 19. mai 1998 angående korttidsstatistikk. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1158/2005 med endringer til 1165/98. Kommisjonsforordning nr. 1503/2006 som implementerer og supplerer 1165/98 med hensyn til definisjoner av variabler, variabelliste og publiseringshyppighet. Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 som fastsetter NACE Rev.2 som næringsstandard.

All næringsvirksomhet innen bygg og anlegg registrert som aktive i SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister. I følge

Standard for næringsgruppering (SN2007), Næringsområde F: Bygge og anleggsvirksomhet: 41, 42 og 43 , unntatt 41.101 Boligbyggelag og 41.109 Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers. Observasjonsenheten er bedrift.

Kombinasjon av en skjemabasert undersøkelse og data hentet fra Arbeidstakerregisteret og SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister.

Utvalget omfatter ca 2300 bedrifter. Alle bedrifter med 20 eller flere ansatte med opplysninger fra Arbeidstakerregisteret som grunnlag, er med i utvalget. For mindre enheter trekkes et utvalg som stratifiseres etter næring, størrelse (antall ansatte) og alder. Bedrifter med mindre enn to ansatte trekkes ikke med i utvalget. Om lag 1/4 av bedriftene med færre enn 20 ansatte rulleres hvert år. Opplysninger i Bedrifts- og Foretaksregisteret danner grunnlaget for fastsetting av alder og næringskode ved stratifisering.

Brev sendes til oppgavegiverne i slutten av hvert kvartal. Data innhentes fra spørreskjema via Statistisk sentralbyrås internettløsning IDUN https://idun.ssb.no . Papirskjema kan bestilles via døgnåpen skjematelefon.

Det kontrolleres om det er konsistens i de oppgitte verdiene på skjemaet. I tillegg kontrolleres oppgitte verdier til sysselsetting og timeverk mot tilsvarende verdier oppgitt forrige kvartal. Hvis betydelige uoverensstemmelser oppdages under revisjon, kontaktes oppgavegiver over telefon eller e-post.

Produksjonsindeksen beregnes med utgangspunkt i utførte timeverk på byggeplassene. Timeverk er en anbefalt (Eurostat) indikator på bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen hvor arbeidsprosessene er svært lange, og hvor det er vanskelig å måle produksjonen ved hjelp av outputdata. Totalindeksen beregnes direkte på grunnlag av utførte timeverk. Delindeksene for nybygg, rehabilitering og anlegg beregnes ved å fordele de totale timeverkstallene etter antall sysselsatte bedriftene oppgir på disse tre kategoriene. Timeverkstallene blåses opp til å gjelde for hele næringen med en rateestimator som tar utgangspunkt i antall sysselsatte i bedriftene i utvalget og i hele populasjonen. Det korrigeres ikke for endringer i arbeidsproduktiviteten. Indeksen kjedes årlig samtidig med rulleringen av utvalget.

Produksjonsindeksen sesongjusteres og virkedagskorrigeres.

Mer om sesongjusteringer

Ikke relevant.

Fra 1995 til og med 1998 var nybygg beregnet med en modell basert på igangsettingstall fra Matrikkelen , resten var basert på en kvartalsvis skjemaundersøkelse over sysselsettingstall. I 1999 ble opplysningene fra Matrikkelen ikke inkludert på grunn av økende etterslep i registreringen. I 2000 ble produksjonsindeksen på ny endret og bygger nå på timeverkstall mot tidligere sysselsettingstall. Det betyr at tallene fra og med 1. kvartal 2000 ikke er direkte sammenlignbare med før 2000. Timeverkstall gjenspeiler produksjonen bedre enn sysselsettingstall fordi timeverk fanger opp endringer i arbeidstiden som følge av ferie, helligdager, overtid, driftsstans mv. Sesongsvingningene blir tydeligere. På grunn av sesongvariasjoner blir det produsert en sesongjustert indeks, slik at to kvartaler innen samme år kan sammenlignes.

I 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i beregningsgrunnlaget.

Før 2. kvartal 2004 er ikke innleid arbeidskraft tatt med. Fra og med 2. kvartal 2004 ble oppgavegiver bedt om å inkludere innleid arbeidskraft fra vikarbyråer, men ikke innleid arbeidskraft fra bedrifter i bygge- og anleggsnæringen i Norge. Fra og med 1. kvartal 2011 er oppgavegiver igjen bedt om å utelate innleid arbeidskraft. Det viste seg at oppgavegiverne i stor grad har unnlatt å ta med de innleide timeverkene. SSB vil derfor benytte andre datakilder til å estimere vikarbyråenes bidrag av timeverk til bygge- og anleggsnæringen.

Sysselsatte: Med sysselsatte menes lønnstakere og aktive eiere i bedriften i Norge, inkludert Svalbard. Omfatter deltidsansatte, lærlinger, ferievikarer og utleid arbeidskraft. Innleid arbeidskraft, ansatte hos underleverandører og ansatte på ferie, i streik, syke eller permitterte medregnes ikke.

Sysselsatte direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten: Omfatter sysselsatte i produksjon og drift av bygge- og anleggsprosjekter, inklusiv administrativt personell på byggeplassen i det angitte kvartalet.

Timeverk: Med timeverk menes produktive timer utført av de som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten i det angitte kvartalet. Betalte uproduktive timer som ferie, sykdom, permisjoner, kurs o.l. regnes ikke med.

Prosjekttyper

Nybygg: Omfatter oppføring av bygninger inklusiv grunnarbeid, installasjoner og ferdiggjøring.

Rehabilitering av bygg: Omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Omfatter rehabiliteringsarbeidet også tilbygg/påbygg, regnes prosjektet som nybygg dersom tilbygg/påbygg utgjør mer enn 50 prosent av verdien.

Anlegg: Omfatter veiprosjekt, graving ved vann og kloakkanlegg, tunnel, bro, havneanlegg, idrettsanlegg m.m. og reparasjon og vedlikehold av disse. Ved utbygging av f.eks. større boligfelter eller industriområder skal fellesanlegg (vei, vann og kloakk, kabler osv.) regnes som anlegg.

Fra 1. kvartal 2009 tok Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.