Boliger, 1. januar 2011

Formålet med statistikken er å gi en løpende oversikt over antall boliger i Norge med tilhørende kjennetegn.

Før Boligadresseprosjektet ble gjennomført i forkant av folke- og boligtellingen i 2001, inneholdt ikke Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (i dag kalt Matrikkelen) informasjon om hvor mange boliger det var i hver bygning, bortsett fra for eneboliger og rekkehus. Målet med boligadresseprosjektet var å gjøre Matrikkelen så oppdatert som mulig ved at alle boliger ble registrert med en egen adresse. Dette er oppnådd ved at også boliger i flerbolighus er registrert i Matrikkelen. Statistisk sentralbyrå kan nå utarbeide en løpende statistikk over antall boliger i Norge. Per i dag fordeles antall boliger etter bygningstype, byggeår, intervall for bruksareal, antall rom, antall WC, antall bad, antall etasjer i bygning, kjøkkenmuligheter, beliggenhet (etasje) i bygning og andel boliger som befinner seg i tettbygde og spredtbygde områder. For boligblokker finnes det i tillegg oversikt over antall boliger per bygning.

Det er et mål at statistikken i fremtiden skal skille mellom bebodde og ubebodde boliger, i tillegg til at

den skal utvides med å gi ytterligere informasjon om bostandarden i Norge (botetthet, antall bosatte per bolig, eierform, oppvarmingskilder mv.). Et hovedmål er også at en fra og med Folke- og boligtellingen 2011 kan gjennomføre registerbaserte boligtellinger, som erstatning for de tidligere skjemabaserte tellingene.

Statistikken ble publisert for første gang i 2006.

Brukere av statistikken er blant annet ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, kommunene, bygge- og anleggsbransjen og SSBs seksjon for nasjonalregnskap.

Den månedlige, kvartalsvise og årlige byggearealstatistikken gir en oversikt over antall godkjente, igangsatte og fullførte boliger i nye bygninger. Den omfatter imidlertid ikke avgangen av boliger som følge av riving, brann o.l., samt endringen av antall boliger som følge av ombygging og bruksendring (f.eks. nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Endring i boligbestanden fra en periode til en annen kan i prinsippet forklares som følger:

Endring i antall boliger

=

antall boliger i nye bygg (byggearealstatistikken)

+/-

endring i antall boliger som følge av ombygging og bruksendring

&–

avgang i antall boliger som følge av riving, brann o.l.

Boligstatistikken presenteres etter tilsvarende bygningstypeklassifisering som byggearealstatistikken.

Statistikken over eksisterende bygningsmasse gir en oversikt over antall bygninger fordelt på bygningstyper, og er også basert på opplysninger fra Matrikkelen. Det skilles mellom rene boligbygninger og andre bygninger. En bygning vil ofte bestå av flere boliger.

Folke- og boligtellingen i 2001 (FoB 2001) og Familie og husholdningsstatistikken omfatter kun boliger/husholdninger med registrert bosetting på tellingstidspunktet, basert på formell adresse i Det sentrale folkeregisteret. Boligstatistikken dekker derimot boliger både med og uten registrert bosetting. Boliger uten registrert bosetting skal dekke følgende tilfeller: Studenter som er registrert på foreldrenes adresse i DSF, men som faktisk har en bolig på studiestedet, personer som ikke er registrert bosatt (har D-nr), men som disponerer en bolig i Norge, pendlere som disponerer en annen bolig i arbeidsuka, andre sekundærboliger (for eksempel brukt til fritidsboliger), herunder en del landbrukseiendommer og reelt tomme boliger.

Statistikkloven § 3-2 (Administrative datasystemer).

Det vil foreligge en EU-forordning til Folke- og boligtellingen i 2011.

Populasjonen er alle eksisterende boliger i Norge. Det skilles foreløpig ikke mellom bebodde og ubebodde boliger i statistikken.

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Under følger eksempler fra Matrikkelen sin registreringsinstruks for hva som skal regnes som selvstendig bolig og hvor bolig skal registreres i Matrikkelen:

• Hybler i hybelbygg. Hver hybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
• Studentboliger som er bygd som bofellesskap. Hver studenthybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
• En privat bolig som leies av studenter eller andre for å dele boutgifter, regnes som én bolig.
• Boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Som oftest er det tjenester knyttet til slike boliger, men de er å forstå som selvstendige boliger fordi beboere har egen økonomi.
• Private boliger som er tilpasset pleiebehov. Her gjelder det samme som for enheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede.
• Helårsboliger benyttet som fritidsbolig. SSB inkluderer disse boligene i statistikken kun dersom det er registrert bosatte på adressen i følge folkeregisteret.

For følgende eksempler skal det ikke registreres bolig:

• Utleierom i en privat bolig (hybel) regnes ikke som selvstendig bolig om man må gå gjennom andres bolig for å komme til eget rom.
• Utleierom på pensjonat eller lignende.
• Rom på institusjon. En institusjon regnes som felleshusholdning når beboere tilbys kost og heldøgns pleie og omsorg, og beboerne har (delvis) fellesøkonomi (for eksempel sykehjem).
• Rom i arbeidsbrakke som er satt opp for midlertidig beboelse.
• Rom i militærforlegning, sykehus eller fengsel.
• Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere.
• Appartementsboliger og andre fritidsboliger.

Boligstatistikken bygger på informasjon fra SSB sin statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. For 1,5 millioner boliger er SSB-Matrikkelen supplert med opplysninger som ble samlet inn for hver enkelt bolig under Folke- og boligtellingen i 2001.

Matrikkelen er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Registeret inneholder i tillegg alle bygninger som er større enn 15 m ² i Norge etter at MABYGG-prosjektet var gjennomført i 1995. For bygninger som ble registrert i forbindelse med MABYGG-prosjektet har vi i de fleste tilfellene kun informasjon om bygningstype og koordinater. Etter gjennomføringen av boligadresseprosjektet inneholder også Matrikkelen alle boliger i Norge. Oppgavene til Matrikkelen blir hentet inn med hjemmel i delingsloven og forskriftene til denne loven.

Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Statens kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og har sammen med de enkelte kommunene ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.

Kartverket står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til B-delen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, antall bad og antall vannklosett benyttes en kombinasjon av ulike kilder. Data fra Matrikkelen er prioritert. Deretter benyttes data om den enkelte bolig samlet inn i Folke- og boligtellingen i 2001. For utvalgte bygningstyper er det etablert enkle imputeringsrutiner der opplysninger mangler. For enkelte boliger har SSB ikke opplysninger om tilhørende kjennemerke, og disse er presentert som uoppgitt.

For byggeår brukes primært dato for når bygningen er tatt i bruk i henhold til Matrikkelen. Som hovedregel skal denne datoen tilsvare når dato for ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er utstedt av kommunen. Dersom denne datoen ikke er oppgitt for en bygning, benyttes dato for byggeår som ble hentet inn fra Folke- og boligtellingen i 2001. Om vi ikke har informasjon om byggeår fra noen av de to ovennevnte kildene benyttes henholdsvis dato for igangsatt bygging og dato for godkjenning av byggestart fra Matrikkelen.

Informasjon om boligens bruksareal er primært hentet fra Matrikkelen. For boliger som ikke har opplysninger om bruksareal i Matrikkelen er data fra Folke- og boligtellingen i 2001 benyttet. I tilfeller der det kun er en bolig per grunneiendom er arealopplysninger fra omsatte boliger som inngår i SSB sin boligprisindeks benyttet. Dette datagrunnlaget omfatter boliger omsatt gjennom Finn.no.

Imputering

For boliger som mangler opplysninger om tilhørende kjennemerker (bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC) er det etablert enkle imputeringsrutiner. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene.

For kvalitetssikring av populasjonen benyttes blant annet informasjon om antall bosatte i boligen fra Det Sentrale Folkeregisteret (DSF).

Ikke relevant. Statistikken er en fulltelling.

Elektroniske data fra SSB sin egen statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. I tillegg benyttes det opplysninger fra SSB sin statistiske versjon av DSF, BeReg og boliger omsatt gjennom Finn.no.

Det blir gjort enkelte maskinelle kontroller av datamaterialet. For eksempel skal det ikke registreres boliger på fritidsbygninger i Matrikkelen. For å avgjøre om disse likevel skal inkluderes kontrolleres det om det er registrert bosatte på disse boligene i folkeregisteret. Videre blir boliger i bygninger som ikke er fullført ifølge Matrikkelen inkludert i statistikken om det er registrert bosatte i disse bygningene. Eneboliger uten registrerte boliger blir inkludert som enheter i statistikken. Andre boligbygninger uten registrerte boliger, og hvor bygningstypen tilsier at de skal ha mer en bolig, blir ikke inkludert i boligstatistikken.

Nivåtall beregnet ved summering.

Ikke relevant.

Erfaringsmessig foretar flere kommuner stadig opprydding i sine registre. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte boliger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun boligmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Avsnitt 3.1 viser eksempler på når det skal registreres bolig og når det ikke skal registreres bolig i Matrikkelen.

Byggeår: Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget. Se forøvrig avsnitt 3.2. om kildevalg for byggeår.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall bad: Med baderom menes rom der det er installert badekar og/eller dusj.

Antall vannklosett (WC): Kjennemerket viser antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Antall etasjer i bygningen: Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Kjøkkenmulighet: Boliger deles inn etter om de har tilgang til eget kjøkken, felles kjøkken eller ikke tilgang til kjøkken. I tillegg kommer en del boliger uten opplysningeropllysninger om kjøkkenmuligheter.

SSBs tettstedsdefinisjon:

En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Antall boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de er i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Oppdatert tettstedsavgrensningen per 01.01 legges først inn i Matrikkelen i 2. eller 3. kvartal i året, og boligstatistikken baserer seg derfor på fjorårets tettstedsavgrensning.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen .