Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Boforhold, levekårsundersøkelsen
Emne: Bygg, bolig og eiendom
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for levekårsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. I 2011 er tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosial nettverk. I 2012 er tema bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. I 2013 er tema kulturbruk, idrett og fysisk aktivitet. Det blir hvert tredje år gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt (sist i 2008) og arbeidsforhold og arbeidsmiljø (sist i 2009).
-
Internasjonal rapportering
-
Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).
Data fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Årlige tverrsnittsfiler dekker året t-1. Årlige panelfiler dekker t-2 til og med t-5.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder.
Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.
I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rulerende tema og en årlig panelundesøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.
Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.
De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2009), og en levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt som også gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2008). Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år. Disse er: Fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse (første gang i 2011). Utdyping av bolig og boforhold samt uro og utsatthet for kriminalitet (første gang i 2012). Idrettsaktivitet og kulturaktiviteter (første gang i 2013).
I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.
Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.
Opplysninger om bolig får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.
Opplysninger om boforhold får en også fra den årlige Boligstatistikken. Folke- og boligtellingene gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.
Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.
Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.
Levekårsundersøkelsen leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.
-
Lovhjemmel
-
Frivillig undersøkelse.
-
EU-regulering
-
1177/2003
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.
-
Datakilder og utvalg
-
Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.
Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 9 200 personer.
Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.
Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Levekårundersøkelsen sitt tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004 og 2007, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk er nytt. Enkelte tidsserier på organisasjonsaktivitet og friluftsliv kan føres tilbake til til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen sitt tema boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen sitt tema om ofre for vold og tyveri bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte.
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.
Småhus omfatter våningshus, enebolig, rekke- og kjedehus, tomannsbolig og terrassehus.
Vertikaldelt småhus omfatter rekkehus, vertikaldelt tomannsbolig, kjedehus, atriumhus eller andre sammenbygde hus
Horisontaldelt småhus omfatter horisontaldelt tomannsbolig eller terrassehus.
Eid bolig omfatter selveid bolig og bolig eid gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.
Bor trangt. En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.
Bor svært romslig. En person bor svært romslig dersom husholdningen har minst tre beboelsesrom mer enn antallet personer i husholdningen.
Opplever å ha liten plass. Personer som synes boligen er for liten.
Bor i bolig med fukt og/eller råte. Bor i bolig der det er problemer med råte i vinduer eller gulv eller tak som lekker, fukt i vegger eller i gulv.
Boarea l er definert som det totale areal innenfor ytterveggene. I kjeller og på loft skal bare beboelsesrom (alle rom unntatt boder og uinnredet kjeller eller loft) regnes med.
Tilgang til trygt leke- eller rekreasjonsområde. Det finnes et område på minst fem mål som kan brukes til lek eller rekreasjon innen 200 m fra bolig, og det oppfattes som trygt for alle medlemmer av husholdningen å komme til området.
Tilgang til nærturområde. Det finnes et turterreng på minst 200 mål innen 500 m fra boligen.
Område som er trafikkfarlig for små barn . Trafikkforholdene utenfor boligen vurderes slik at en absolutt ikke eller helst ikke bør slippe en femåring ut alene.
Plaget med støv, lukt eller annen forurensning. Har problemer med støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen på grunn av trafikk, industri eller bedrifter og mener at forurensningen er meget eller noe plagsom.
Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra. Har problemer med støy fra naboer eller annen støy utenfra når de oppholder seg inne i boligen og mener denne støyen er meget eller noe plagsom.
Plaget av støy utenfor boligen. Rapporterer noe eller meget plagsom støy fra gate eller veg, fra fly, bedrifter eller bygge- og anleggsvirksomhet når de oppholder seg rett utenfor boligen.
Alle rom i boligen tilgjengelig for rullestolbruker. Døråpningene inn til entré/gang, bad og wc, stue, soverom og kjøkken er minimum 80 cm brede og det er ikke er terskler høyere enn 2,5 cm.
Vanskelig tilgjengelig for rullestolsbruker. Det er trapper, trinn, bratte partier eller andre hindringer som gjør det vanskelig for rullestolbruker å komme fra parkeringsplass til husets inngangsdør.
Samlede utgifter til boliglån og husleie. Omfatter renter og avdrag for eiere med boliglån. Nedbetaling av fellesgjeld gjennom husleien regnes ikke med. Husleie eller fellesutgifter, inkludert utgifter til garasje og felles vaskekjeller og lignende. Utgifter til oppvarming og elektrisitet tas ikke med hvis mulig.
Lav boutgiftsandel. Samlede utgifter utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.
Høy boutgiftsandel. Samlede utgifter utgjør mindre enn 10 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.
Total bokostnad. Samlebeløp for ulike poster som inngår i forbruk knyttet til bolig. Årlig sum for utgifter til husleie, fellesutgifter, renter på boliglån (avdrag ikke regnet med), boligforsikring, kommunale avgifter, elektrisitet og brensel, samt utgifter til vedlikehold.
Leieinntekt. Gjennomsnittlig årlig inntekt for husholdninger som leier ut rom som har felles inngang med egen bolig, eller hybel eller leilighet med egen inngang, i samme bolig som de bor.
-
Standard klassifikasjoner
-
Opplysninger hentet fra register:
Alder
Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.
Bostedsstrøk
Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.
Landsdel
De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:
Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Familiefase
Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Utdanning
Grunnskole
Videregående
Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).
Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).
Opplysninger basert på egenrapportering i intervjuet:
Husholdningstype 1
Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.
Husholdningstype 2
Definert som kosthusholdning i likhet med Husholdningstype 1. Forsørgede barn er definert som alle barn i alderen 0-17 år, samt økonomisk inaktive personer i alderen 18-24 år som bor sammen med minst en av foreldrene. Økonomisk aktivitet basert på egenrapportert status ved intervjutidspunkt. Alle som har rapportert økonomisk aktivitet forskjellig fra yrkesaktiv på hel- eller deltid er regnet som økonomisk inaktive (se Økonomisk status).
Økonomisk status
Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhånsdefinert klassifisering av økonomisk status.
Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Arbeidsledig
Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt
Alders- eller afp pensjonist
Ufør eller ikke i stad til å arbeide
Hjemmearbeidene
Arbeidsintensitet
Arbeidsintensitet er forholdet mellom hvor mange måneder personene 16 år og eldre i en husholdning potensielt kan være yrkesaktive eller studerende i løpet av et år og det antall måneder de faktisk er yrkesaktive eller studerende. Arbeidsintensitet = Sum yrkesaktive måneder i husholdningen / Potensielt antall yrkesaktive måneder i husholdningen. Resultatet varierer mellom 1 og 0. 1 betyr at alle husholdningens medlemmer jobber eller studerer hele året, mens 0 betyr at ingen husholdningsmedlemmer jobber i løpet av året.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Frafallsfeil
Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.
For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.
Varians
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.
Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner
Prosenttall
5(95)
10(90)
15(85)
20(80)
25(75)
30(70)
35(65)
40(60)
45(55)
50(50)
50
3,8
5,2
6,2
6,9
7,5
7,9
8,3
8,5
8,6
8,7
75
3,1
4,2
5,1
5,7
6,1
6,5
6,8
6,9
7
7,1
100
2,7
3,7
4,4
4,9
5,3
5,6
5,8
6
6,1
6,1
150
2,2
3
3,6
4
4,3
4,6
4,8
4,9
5
5
200
1,9
2,6
3,1
3,5
3,8
4
4,1
4,2
4,3
4,3
250
1,7
2,3
2,8
3,1
3,4
3,6
3,7
3,8
3,9
3,9
300
1,5
2,1
2,5
2,8
3,1
3,2
3,4
3,5
3,5
3,5
400
1,3
1,8
2,2
2,5
2,7
2,8
2,9
3
3,1
3,1
600
1,1
1,5
1,8
2
2,2
2,3
2,4
2,5
2,5
2,5
800
0,9
1,3
1,6
1,7
1,9
2
2,1
2,1
2,2
2,2
1 000
0,8
1,2
1,4
1,6
1,7
1,8
1,9
1,9
1,9
1,9
1 500
0,7
1
1,1
1,3
1,4
1,5
1,5
1,6
1,6
1,6
2 000
0,6
0,8
1
1,1
1,2
1,3
1,3
1,3
1,4
1,4
2 500
0,5
0,7
0,9
1
1,1
1,1
1,2
1,2
1,2
1,2
3 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,9
0,9
1
1
1
1
4 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,8
0,9
0,9
1
1
1
