09.04 - Fordringer og gjeld overfor utlandet, direkteinvesteringer, SIFON
Hyppighet: Kvartalsvis
Aktualitet: Statistikken publiseres tre måneder etter rapporteringsperioden (måneden dataene referer seg til).
Nasjonalt nivå
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Oppgavene hentes inn med hjemmel i statistikkloven,§2.2 (1)
Rådsforordning (EF) 2223/96 av 25. juni 1996
Opplysningene rapporteres til Det internasjonale pengefondet (IMF).
Formålet er blant annet å oppfylle Norges forpliktelser for rapportering til IMF. Rapporteringen skal gjøres i henhold til IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS), som er den mest krevende av IMFs spredningsstandarder for statistikk.
Tallene brukes blant annet til rapportering til IMF. Tall for utenlandsgjeld inngår også i SSBs publisering av nøkkeltall for Norge. I tillegg brukes tallene i utenriksregnskapet.
Undersøkelsen omfatter kvartalsvise gjeldstall overfor utlandet for de institusjonelle hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger (personlige foretak mv. og personlige næringsdrivende). Gjeldstallene omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kreditt-institusjoner, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassakreditt, leverandørgjeld, eiere og ansatte mv. Utlandets beholdning av aksjer, andeler og egenkapital i norske foretak er ikke inkludert. Gjeld til foretak i samme konsern blir skilt ut som egen post.
For offentlig forvaltning er kilden balansedata fra det sentrale statsregnskapet og data for andre statlige enheter som Statens pensjonsfond - Utland (Petroleumsfondet), Statens petroleumsforsikringsfond og Statens pensjonsfond (Folketrygdfondet). For finansielle foretak benyttes data fra rapporteringsopplegget ORBOF (Offentlig rapportering for banker og finansieringsforetak) , rapporteringsopplegget FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) til Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå, samt data innsamlet på egne elektroniske skjema fra pensjonskasser, finansielle holdingselskaper og andre finansielle foretak. For ikke-finansielle foretak og personlige foretak/næringsdrivende benyttes data fra undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT- rapporteringen), som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som samlet innhenter tjenester, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak.
For både finansielle foretak ekskl. banker og forsikring og ikke-finansielle foretak, benyttes det et utvalg av foretak på kvartals- og årsbasis. Kvartalsutvalgene skal dekke om lag 80 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke om lag 95 prosent. For begge grupper velges det foretak som har gjeld overfor utlandet av visse størrelse, samt et visst antall tilfeldig foretak. Banker og forsikring har totaltelling.
Administrative registre brukes for datainnsamlingen fra offentlig forvaltning, banker mv. og forsikring, samt verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak. For de resterende sektorer blir det samlet inn egne oppgaver som i en og samme koordinerte undersøkelse innhenter tjenester, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet.
Det foregår manuell kontroll ved mottaket, og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.
Tallene for ikke-finansielle foretakene vektes opp ved hjelp av statistiske metoder til å utgjøre tall for den samlede gjelden. For de øvrige sektorene brukes totaltallene fra de ulike undersøkelsene/registrene.
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver.
Total utenlandsgjeld
Total utenlandsgjeld er lik summen av all kortsiktig og langsiktig gjeld overfor utlandet. Kortsiktig og langsiktig gjeld overfor utlandet inndeles i sertifikat-/obligasjonslån, lån, innskudd, varekreditter og annen gjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over ett år. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke med i utenlandsgjelden. Konsernlån, definert som direkteinvesteringer, blir skilt ut som egen post.
Direkteinvesteringer følger retningsprinsippet. Som følge av dette nettoføres alle gjelds- og fordringsforhold mellom direkteinvestor og investeringsenhet.
Gjeldsobjekt: grupperes i hovedgrupper i henhold til det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995, med sikte på å gi ensartede grupper Gjeldsobjektene deles inn i disse hovedgruppene: sertifikatgjeld, obligasjonsgjeld, lån, innskudd, varekreditt og annen gjeld.
Offentlig sektors utenlandsgjeld består vanligvis av to hovedkomponenter, innenlandske statsobligasjoner eid av utlendinger og gjenkjøpsavtaler. Gjenkjøpsavtaler i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at salgsverdien av porteføljen blir ført som lån på gjeldssiden i fondets balanse. Denne føringsmåten gir betydelige utslag i offentlig forvaltnings utenlandsgjeld.
Institusjonell sektorgruppering
Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i de institusjonelle hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995. I publiseringstabellen grupperes foretakene i følgende sektorer: offentlig forvaltning, banker, Norges Bank og andre sektorer. Konserngjeld mellom enheter i et direkteinvesterings forhold er skilt fra ut sektorene som en egen post.
For de ikke-finansielle foretakene er kvartalsundersøkelsen om gjeld overfor utlandet en utvalgsundersøkelse. For disse foretakene omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.
Svarprosenten ligger normalt på 96-97 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for enkelte enheter i utvalget, slik at publiserte data trolig ikke inneholder særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.
For øvrige sektorer skal tallene representere den totale utenlandsgjelden for sektorene. Her er det normalt ikke frafall.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av det enkelte kvartal. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke vil bli dekket.
Det er vanskelig å lage gode tall for utvalgsfeil, i og med at undersøkelsen i stor grad bygger på et grunnutvalg trukket ved cut-off, det vil si at alle enheter over et visst nivå blir trukket og at ingen enheter under et visst nivå blir trukket. Dette innebærer at en variasjonskoeffisient ikke vil gi noe godt bilde av utvalgsfeilen.
Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er bl.a. dels at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart og dels mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.
Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. Statistikken i sin nåværende form ble for første gang innhentet av SSB i juni 2005 (tall for 1. kvartal 2005). Før dette publiserte SSB tall for den kvartsvise utenlandsgjelden for 1. kvartal 2003 – 4. kvartal 2004 basert på ulike interne og eksterne kilder og metoder. Motverdien av spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR allocations) er inkludert i statistikken fra og med 1.kvartal 2009.
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual om Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2006.
Statistikken publiseres som Dagens statistikk, og er tilgjengelig på internett og i statistikkbanken. Årlige tall for utenlandsgjeld ble t.o.m. året 2003 publisert i forbindelse med undersøkelsen om fordringer og gjeld overfor utlandet (Finanstellingen). Tidligere statistikkmeldinger om dette finnes i tillegg lagt ut på internett, se lenken under. Disse tallene ble også publisert i serien NOS Kredittmarkedsstatistikk frem til 1989 og i serien Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall fra 1990, se
Fordringer og gjeld overfor utlandet
For månedlige tall, se også Kredittindikatoren K3 og Publikums utenlandske lånegjeld
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
2011 © Statistisk sentralbyrå