Byggekostnadsindeks, veganlegg
08.02.30 - Boligpris- og byggekostnadsindekser
Kvartalsvis. Statistikken publiseres om lag 4 uker etter kvartalets utløp.
Kun på nasjonalt nivå
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven §2-2
Ikke relevant.
Statistikken rapporteres til Eurostat
Formålet er å måle prisutviklingen til innsatsfaktorene ved bygging av veganlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørene sine fortjenestemarginer. Indekser for veganlegg, vegvedlikehold og vannkraftanlegg er utarbeidet av SSB siden 1985. I 2004 er det brudd i publiseringen av anleggsindeksene i forbindelse med at vektgunnlaget er revidert. Indeksen for vannkraftanlegg er lagt ned. Samtidig har vi sluttet å publisere en rekke delindekser som ble lite brukt. Fra og med 2004 beregnes det indekser for veg i dagen, betongbru og fjelltunnel i tillegg til indeksen for veganlegg i alt. Videre beregnes det indekser for asfaltering, vinterdrift og en totalindeks for drift og vedlikehold av veger, som også inkluderer asfaltering og vinterdrift.
Statistikken brukes til å indeksregulere byggekontrakter. SSB og Eurostat bruker statistikken som en del av datagrunnlaget til å beregne prisutviklingen i bygge- og anleggsnæringen.
Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på materialer, arbeidskraft, maskiner, transport og annet som inngår i produksjonen av veganlegg. Det vil si varer og tjenester som blir betalt av entreprenøren. Det er to typer observasjoner for disse varene og tjenestene som blir målt, nemlig kostnadsandeler (vekter) og priser. Kostnadsandelene blir målt om lag hvert femtende år gjennom en strukturundersøkelse av anleggskostnadene. Prisene blir målt kvartalsvis.
Arbeidskraftkostnadene hentes fra Statistisk sentralbyrå sin kvartalsvise lønnsstatistikk og prosentvis endring i sosiale utgifter.
Det gjennomføres en kvartalsvis skjemaundersøkelse for et utvalg varer og maskiner. Øvrige prisdata hentes fra følgende prisstatistikker som Statistisk sentralbyrå produserer: Byggekostnadsindeks for boliger Konsumprisindeksen Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
I tillegg benyttes data fra NTNU sine maskinindekser.
Leverandører direkte plukket ut av SSB
Kvartalsvis skjemaundersøkelse
Oppgitte priser for et kvartal sammenlignes med priser gitt foregående kvartal. Ser også på lengre tidsserier av priser. I tillegg sammenlignes prisendringer på varer innen samme varegruppe. Dersom prisendringen fra foregående kvartal overstiger +/- 10 prosent blir det kontrollert med oppgavegiver. Hentes prisene fra annen statistikk kontrolleres dette med de statistikkansvarlige. Delindekser og indekser på representantvarenivå blir kontrollert mot historiske serier og sammenholdes med annen statistikk som er relevant.
Byggekostnadsindeksene for anlegg er Laspeyre indekser med faste vekter. Det hentes inn priser på 102 representantvarer hvert kvartal. Det beregnes prisendringer for hver representantvare, som så vektes sammen til kvartalsvise anleggsindekser og indekser for innsatsfaktorene.
Nytt vektgrunnlag ble tatt i bruk i 2004. Vektgrunnlaget baserer seg på en kostnadsundersøkelse som er gjennomført i nært samarbeid med Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Skanska Veidekke og Mesta og andre sentrale aktører i næringen.
Kostnadsfordelingen mellom arbeidsprosessene bygger på kalkyler og anbud på konkrete veganlegg, prosjektert og bygget rundt år 2000. Kostnadsfordelingen mellom innsatsfaktorene og representantvarer er basert på gjennomsnittstall fra entreprenører og underentreprenører. I tillegg er det benyttet regnskapstall fra både driftssiden og byggherresiden i Statens vegvesen/Vegdirektoratet.
Ikke relevant.
Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på innsatsfaktorene til bygging av veganlegg. Indeksene kalles også faktorprisindekser eller «input»-prisindekser. Byggekostnadsindeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørens fortjenestemarginer.
Representantvare er betegnelsen på enhetene vektgrunnlaget er bygget opp av, og som det beregnes prisendring på. Det kan være en materialtype, en kategori arbeider, en maskintype, en lastebiltype osv.
Arbeidskraftkostnadene er satt sammen av to hovedkomponenter som beregnes hver for seg. nemlig lønn for arbeidet tid og øvrige arbeidskraftkostnader. Det siste omfatter lønn for ikke arbeidet tid og alle indirekte personalkostnader.
Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor vektgrunnlaget holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I byggekostnadsindeksen for anlegg endres vektene om lag hvert femtende år.
Pris: Priser oppnådd ved salg til entreprenører. Prisene gjelder per 15. i midterste måned i kvartalet og er eksklusive merverdiavgift. Noen oppgavegivere oppgir også gjennomsnittlig pris oppnådd ved salg til entreprenør i kvartalet.
Spørreskjemaet er utformet slik at det går fram hvilken pris oppgavegiveren har rapportert foregående kvartal. Dette skal sikre at det er prisen på den samme varen som blir oppgitt ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av praktiske hensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra foregående kvartal. Det blir utført manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. Dersom en vare har gått ut eller er utsolgt, og oppgavegiveren rapporterer prisen på en annen vare, skal dette være kommentert på skjemaet eller under kolonnen: "Bedriftens varebeskrivelse". Unnlater oppgavegiveren å gjøre dette, kan prisforskjellen på to ulike produkter bli registrert som en prisendring når endringen er under +/- 10 prosent. Omfanget av denne typen feil er ukjent. Prisendringer utover +/- 10 prosent blir alltid kontrollert, om nødvendig med oppgavegiveren.
Noe av prisgrunnlaget er listepriser. Det betyr at vi i noen grad mister prisendringer som skyldes endringer i rabattstrukturene. I tillegg kan nevnes:
Priseffekter forårsaket av endringer i relative priser eller at prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.
Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i byggekostnadsindeksene.
Det totale frafallet er på om lag 1 prosent. Det partielle frafallet er lite, men ikke målt eksakt. Dersom ei bedrift ikke sender inn priser et kvartal eller ikke oppgir pris på en eller flere varer, gis disse varene en prisendring lik gjennomsnittlig prisendring for hele landet for disse varene.
Utvalget av varer og tjenester blir oppdatert hvert femtende år for å få inn nye produkt. I tillegg skiftes produkter fortløpende dersom en prisrapportør ikke lenger fører produktet.
Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i byggekostnadsindeksene.
Det er heller ikke målt utvalgsfeil pga. av utvalgskjevhet blant oppgavegivere. Hovedsakelig hentes prisene fra annen statistikk. De varene vi henter priser på i skjemaundersøkelsen kjennetegnes ved at de produseres eller importeres av få og dominerende leverandører.
Ikke relevant.
Det er brudd i tidsserier i 1. kvartal 2004 i forbindelse med overgang til nytt vektgrunnlag.
Ikke relevant.
- Seliussen, I. (1996): Status for byggjekostnadsindeksane, Notater 96/50.
- Thomassen, A. (2005): Byggekostnadsindeks for veganlegg, Rapporter 2005/17
Prisobservasjoner for hver enkelt vare/tjeneste er lagret hvert kvartal på UNIX.
2008 © Statistisk sentralbyrå