07.02.30 - Mediebruk, boklesing, biblioteksbesøk
Deler av undersøkelsens tema har blitt dekket gjennom Omnibusundersøkelser i 1988 og 1998.
Landsnivå. Det gis tall for landsdeler.
860 - Seksjon for intervjuundersøkelser
Frivillig undersøkelse.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge folks bibliotekbruk i forbindelse med en bibliotekutredning som legges fram våren 2006 og for å få fram oppdatert informasjon fra den forrige undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av Omnibusundersøkelsene i 1988 og 1998.
Oppdragsgiver for undersøkelsen var ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum.
Populasjonen var den norske befolkningen mellom 16 og 79 år og studenter.
Egen uavhengig undersøkelse. Utdanning er koblet fra utdanningsregisteret.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 2000 personer i alderen 16-79 år, samt et tilleggsutvalg med 700 studenter. Av de 2700 ble 1640 intervjuet. Dette ga en svarprosent på 62,7.
Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av PC-basert telefonintervju.
Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av PC- basert spørreskjema. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at hoppene programmeres på forhånd, fordi eventuelle feil blir gjennomgående. En slik feil oppsto under programmering av skjema. Det ble gjennomført nytt intervju med til sammen 552 av respondentene. Et spørsmål falt helt ut av skjema. Dette spørsmålet ble stilt til et tilvarende tverrsnittsutvalg i januar/februar 2006. Spørsmålet inngår ikke i den foreliggende rapporten eller artikkelen.
Undersøkelsen er basert på svar fra respondenter og beregninger er ikke gjort i tilknytning til svarene.
Intervjuerne og alle andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud, godkjent av Datatilsynet, som gjennomfører løpende kontroll med at personopplysningslovens regler følges. SSB vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart.
Aldersinndelingen refererer til fylte år per 31.12.2005, basert på registrert fødselsdato i Det sentrale folkeregisteret.
Opplysningene om utdanningsnivå og fagfelt er hentet fra Statistisk sentralbyrås utdanningsregister og omfatter fullført allmennutdanning og yrkesutdanning for personer som har fylt 16 år. Grupperingen bygger på Norsk standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk sentralbyrå 2001: NOS C 617). Registeropplysningene er oppdatert per 1. oktober 2004.
Følgende inndeling er brukt i rapporten:
Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold
Agder og Rogaland: Rogaland, Vest-Agder og Øst-Agder
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Kommunetype er sjudelt. Følgende inndeling er brukt:
Sentral tjenesteytingskommune
Mindre sentral tjenesteytingskommune
Sentral tjenesteytings-/industrikommune
Mindre sentral tjenesteytings-/industrikommune
Industrikommune
Landbruks-/industrikommune
Primærnæringskommune
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Frafallet utgjorde 917 respondenter eller 35,9 prosent
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Tabell 1 viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for observerte prosenttall.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 1 til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 50 er 1,4 når antall observasjoner er 1 230. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 50 ± 1,96 x 1,4. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 47,3 til 52,7 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele befolkningen hadde vært med i undersøkelsen.
Tabell 1. Størrelsen av standardavvik i prosent
Ikke relevant.
Deler av undersøkelsens tema har blitt dekket gjennom Omnibusundersøkelser i 1988 og 1998. Spørsmålene felles for undersøkelsene ble i denne undersøkelsen stilt slik at man kunne sammenlikne med resultatene fra 1998
Ikke relevant.
Undersøkelse om bibliotekbruk. Serien Rapporter 2006/14
Undersøkelsen er tilgjengelig gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
2011 © Statistisk sentralbyrå