Overgang til norsk statsborgerskap, 2011

Statistikken skal, sammen med den på andre emneområder innen befolkningsstatistikk, være med på å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning.

Statistikk over overgang til norsk statsborgerskap er publisert for hvert år tilbake fra og med 1977.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Statistikken over tildelte norske statsborgerskap vil ha sammenheng med flyttestatistikken, særlig statistikken over flyttinger til Norge av utenlandske statsborgere sju år tidligere. Se http://www.ssb.no/emner/02/02/20/flytting/

I statistikken over folkemengde fordelt etter norsk/utenlandsk statsborgerskap 1. januar to påfølgende år kan nivået på norske/utenlandske statsborgere blant annet sees i sammenheng med tildelinger av norsk statsborgerskap i løpet av året. Se http://www.ssb.no/emner/02/01/

Utlendingsdirektoratet (UDI) har også utarbeidet statistikk over innvilgede statsborgerskap for 2011. Tallene er hentet fra deres Utlendingsdatabase. 2011- tall viser et avvik på drøyt 300 personer mellom de to publiserte oversiktene.

245 av disse skyldes en forsinket melding om overgang til norsk statsborgerskap som ikke har blitt mottatt av folkeregisteret tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted, et såkalt etterslep.

En del skyldes forsinket farskapsmelding. I de fleste tilfellene er dette personer som har far med norsk statsborgerskap, og en mor som ikke har. Ved fødselen ble de automatisk tildelt morens statsborgerskap. De tidligere årene har avviket vært større mellom UDI og SSB sine tall. Fra 2011 har SSB sjekket meldinger om overgang til norsk statsborgerskap mot farskapsmeldinger. En del overganger (354) viste seg å ikke være overganger etter søknad, men bare en korreksjon på grunn av farskap.

I tillegg er det avdekket en del avvik i klassifisering av personer med tidligere statsborgerskap fra de nye statene på Balkan. UDI og SSB vil analysere avvikene nærmere for å finne tiltak som vil redusere dette avviksproblemet i fremtiden.

$$ 2-1, 2-2, 3-2.

Ikke relevant

Det statistiske materialet omfatter innvilgede norske statsborgerskap til personer som er registrert bosatt i Norge. Forsinkede meldinger i folkeregistreringen er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid. En forsinket melding om overgang til norsk statsborgerskap er en som ikke er sendt folkeregisteret tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. Behandlingen av de forsinkede meldingene, altså etterslepet, påvirker om og hvordan hendelsene kommer med i statistikken på et senere tidspunkt.

Statistikken for årene fra og med 2002 omfatter i all hovedsak overganger til norsk statsborgerskap som faktisk fant sted i hvert av årene. Overganger fra tidligere år er regnet med i en statistikk for år n dersom meldingen kom i tidsrommet 1. februar år n til og med 31. januar år n+1. Dette innebærer en tillatt forsinkelse på en måned.

Statistikken for årene 1999 til og med 2001 har samme omfang, med unntak av hendelsene fra tidligere år som hadde tillatt forsinkelse på to måneder, slik at overganger fra tidligere år er regnet med i en statistikk for år n dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars år n til og med 29. februar år n+1.

Statistikken for årene 1985-1998 omfattet overganger til norsk statsborgerskap som faktisk fant sted vedkommende år og i tillegg meldinger bare fra det foregående året, som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Befolkningsstatistikk omfatter alle bosatte i Norge. Hovedregelen for å regnes som bosatt er at oppholdet er av minst et halvt års varighet selv om det er midlertidig. På samme vis skal fast bosatte i Norge med opphold utenfor Norge i over et halvt år, heller ikke regnes blant bosatte i Norge. For personer fra andre nordiske land med imidlertid opphold i Norge, og nordmenn med midlertidig opphold i andre nordiske land, kan denne regelen fravikes. Mer detaljer om begrepet bosatte finnes i avsnitt

Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.

Folkeregisteret får informasjon fra kopier av statsborgerbrevene som Utlendingsdirektoratet utsteder. I tillegg kan en person bli tildelt norsk statsborgerskap i folkeregisteret når det ved farskapsmelding eller ved opprettinger av foreldreopplysninger blir klart at vedkommende har minst én forelder med norsk statsborgerskap.

I tillegg til de kontrollene som blir gjort i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål. Kontrollene er nærmere beskrevet i Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000, Notater 2000/24

Statistikken beregnes ved å telle opp antall overganger til norsk statsborgerskap.

Dersom tre eller færre enheter ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at personer blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket.

Sammenlignbarheten tilbake til 1977 er god. Se også punkt 3.1. om at omfanget av statistikken varierer noe over tid og kan innvirke noe på sammenlignbarheten. Ved sammenligning på regionalt nivå over tid må en være oppmerksom på at det har vært kommunesammenslåinger, og grensereguleringer i dette tidsrommet. Dette gjelder også ved endringer av statsborgerskapskoder og koder for fra - og tilflyttingsland.

Bosatt

Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 1. februar 1998. http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/ (Se avsnittet "Bosatt" i "Om statistikken").

Overgang til norsk statsborgerskap

Etter ny lov om statsborgerskap som gjelder fra 1. september 2006 kan man bli norsk borger automatisk, ved melding, eller etter søknad. Hovedregelen om erverv etter søknad er at enhver har rett til å bli norsk statsborger dersom vedkommende på vedtakstidspunktet fyller følgende krav, og hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn ikke taler mot:

• har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet
• har fylt 12 år
• er og vil forbli bosatt i riket
• fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingsloven § 12
• har til sammen sju års opphold i riket i løpet av de ti siste årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet
• fyller kravet om norskopplæring
• ikke er ilagt straff eller strafferettslig sær reaksjon eller har utholdt karenstid
• fyller kravet om løsing fra annet statsborgerskap

For enkelte grupper av søkere er det gunstigere ervervsvilkår. Dette er blant annet

• personer som er ankommet riket før fylte 18 år. For disse er oppholdskravet redusert til 5 år.
• personer gift med norsk borger og har felles bopel med ektefellen. For disse er kravet til oppholdstid at tid i riket og tid som gift med norsk borger til sammen må utgjøre minst 7 år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig. Kravet til bosettingstillatelse innebærer i praksis at minst tre år må være tilbrakt i Norge. Reglene gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.
• nordiske statsborgere, som kan få norsk statsborgerskap etter bare to års sammenhengende oppholdstid.
• de som tidligere har vært norsk statsborger. Også for disse er oppholdstidskravet sammenhengende to år.
• statsløse søkere må ha oppholdt seg i riket de siste tre årene.
• barn av foreldre som er eller blir norske, må ha oppholdt seg i riket i sammenhengende to år.

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet er født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Barn som adopteres av en norsk statsborger, blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom

• barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet og adopsjonsbevillingen er gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller
• barnet er adoptert ved utenlandsk adopsjon som godkjennes av norske myndigheter.

Nordiske borgere kan også få norsk statsborgerskap ved melding. Kravet er blant annet at de har vært bosatt i riket siste 7 år. Dersom vedkommende tidligere har vært norsk borger, er det ikke noe krav til oppholdstid. Vedkommende blir norsk straks ved meldingen, dersom vedkommende er bosatt i Norge.

Alder

er alder i fylte år ved hendelsen.

Sivilstand

Med bakgrunn i lov om registrert partnerskap gjeldende fra 1. august 1993 gjelder følgende sivilstandskategorier/grupper fra 1. januar 1994: ugift (ikke tidligere gift), gift, enke/enkemann, skilt, separert, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Før 1994 gjaldt de fem førstnevnte.

Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk blir brukt til statsborgerskap.