66147_not-searchable
/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar
66147
Færre bor i samisk bosettingsområde
statistikk
2012-02-06T10:00:00.000Z
Befolkning
no
samisk, Samiske forhold, sametingsvalget, befolkning, utdanning, sysselsetting, inntekt, reindrift, jordbruk, fiske, fangst.Folketall, Befolkning
false

Samiske forhold2009-2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre bor i samisk bosettingsområde

I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet. Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990.

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det foretas ikke en offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor stor andel av befolkningen som er samer.

Rapporten Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på det som er definert som samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området.

Datagrunnlag for statistikken

Siden det mangler en samlet registrering av samebefolkningen, er det vanskelig å lage statistikk om samene som gruppe. Det meste av SSBs samiske statistikk er derfor geografisk basert. Som utgangspunkt benyttes det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).

Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den samiske befolkningen sør for Saltfjellet er derfor ikke med i den geografisk baserte statistikken. Samisk bosetting i sør er vidt spredt, og få områder oppfattes som samiske lokalsamfunn. Et resultat av å ha den geografiske inndelingen som statistikkgrunnlag er at statistikken inkluderer personer innenfor STN-området som ikke anser seg som same, mens samer utenfor STN-området ikke er med.

Folketallet i STN-området per 1. januar 1990-2011

Befolkningen i STN-området fordelt etter alder og kjønn. 1. januar 2011. Prosent

Nedgang i folketallet

STN-området utgjør vel 50 prosent av arealet nord for Saltfjellet, men kun 10 prosent av befolkningen som er bosatt nord for Saltfjellet, bor i STN-området. 4 prosent bor i tettbygde strøk. Det er altså utkantstrøkene nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byene og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

37 900 personer var bosatt i STN-området per 1. januar 2011. Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990, og hvert eneste år er det flere som flytter ut av enn inn til STN-området. Det er mest ungdom som flytter, og befolkningen er eldre enn i landet ellers. Det er en større andel av befolkningen som er 50 år og eldre i dette området enn i resten av landet.

Fram til og med 2002 var fruktbarheten blant kvinnene høyere i STN-området enn i landet for øvrig, men etter den tid har fruktbarheten vært noe lavere i seks av åtte år.

Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosettingsområdene sammenlignet med hele landet. En jente født i STN-området i 2011 kan forvente å bli 81,6 år og en gutt 77 år. Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 83,2 år og 78,9 år. Forventet levelader i STN-området er også lavere enn i det øvrige området nord for Saltfjellet.

Fødte, døde, flytting og folketilvekst. STN-området i alt. 2000-2010

Utdanningsnivå i hele landet og Norge nord for Saltfjellet. 1. oktober 2010. Prosent

Færre har samisk som andrespråk

Om lag fire av fem personer i STN-området har utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå. Utdanningsnivået her er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i resten av landet.

Mens tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg stabilt i Norge, er antall elever med samisk som andrespråk kraftig redusert de siste årene. Nedgangen har vært på hele 38 prosent siden 2005.

64 prosent er sysselsatt

64 prosent av personene i alderen 15-74 år i STN-området er sysselsatt. Tallet er noe lavere enn for resten av området nord for Saltfjellet. Forholdsvis mange menn arbeider innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, mens helse- og sosialtjenester er den viktigste næringen for kvinnene.

Innenfor reindriftsnæringen er det nesten like mange kvinner som menn. Sju av ti som er tilknyttet reindriftsnæringen bor i STN-området. De aller fleste bor i Finnmark.

Tabeller: