Holdninger til innvandrere og innvandring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

16 %

mener det bør blir lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge

Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
200820162017
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig332127
Nokså enig424544
Nokså uenig71410
Helt uenig243
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig332833
Nokså enig383935
Nokså uenig101213
Helt uenig565
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig1299
Nokså enig212318
Nokså uenig293133
Helt uenig202325
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Lettere71216
Som i dag515152
Vanskeligere383328

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent

Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
2008200920102011201220132014201520162017
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig33263129322932302127
Nokså enig42454745484345424544
Både og151581191310151415
Nokså uenig791010810971410
Helt uenig2433343343
Vet ikke1111111211
 
Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
Helt enig8910108118889
Nokså enig19202125242121172217
Både og19191214141413181518
Nokså uenig32343532343333323537
Helt uenig19171916161721201819
Vet ikke3242333522
 
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig33323435343236362833
Nokså enig38383839393733353935
Både og12149991212121313
Nokså uenig1010101110131381213
Helt uenig5454545665
Vet ikke2132322222
 
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig1210111110119799
Nokså enig21232524232419192318
Både og1815811121210151314
Nokså uenig29333329313031303133
Helt uenig20192123232229272325
Vet ikke1121212211
 
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enig70676667636267665864
Nokså enig20222221232420212824
Både og5433434554
Nokså uenig4455676564
Helt uenig2233342333
Vet ikke0111101111
 
Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig
Helt enig22212725252321212323
Nokså enig24262427272625232826
Både og1513811111013151210
Nokså uenig26252723232526252727
Helt uenig1413121413161315913
Vet ikke0121112211
 
Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi
Helt enig.242625272429292126
Nokså enig.444445454241374239
Både og.1799101412151616
Nokså uenig.11121310121191212
Helt uenig.344443554
Vet ikke.264444653

Tabell 2 
Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent

Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enigNokså enigBåde ogNokså uenigHelt uenigVet ikke
199358178782
199453246961
199557234970
199667193650
199766205530
199876153420
199973173421
200074173320
200870205420
200967224421
201066223531
201167213531
201263234631
201362243740
201467204621
201566215531
201658285631
201764244431

Tabell 3 
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent

Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
LettereSom i dagVanskeligereVet ikke
2008751384
2009741493
2010642466
2011645444
2012744435
2013747424
20141850284
20151550295
20161251335
20171652284

Tabell 4 
Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent

Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
2008200920102011201220132014201520162017
Ville du synes det var ubehagelig dersom du eller noen i din nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer
Ja10777988776
Nei90929192909190919293
Vet ikke1121113211
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du fikk en innvandrer som ny nabo
Ja6666666464
Nei94939292929292949295
Vet ikke1122222211
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer
Ja24252625252523172020
Nei69706770696969767475
Vet ikke6575668765

Tabell 5 
Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent

Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
2008200920102011201220132014201520162017
Alle arenaer
Ja74757576717870787278
Nei26252423282230212822
 
På jobben
Ja48504949455046544852
Nei52505151555054465248
 
Blant venner og kjente
Ja32373836354134403743
Nei68636264655966606357
 
I nabolaget
Ja26302929283127323236
Nei74707171726973686864
 
I nær familie
Ja13141212121312151114
Nei87868888888788858986
 
Annet
Ja913161411139121214
Nei91878486898791888886

Tabell 6 
Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent

Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
2008200920102011201220132014201520162017
Ingen kontakt26252423282230212822
En arena38333336343535343128
To arenaer23242424222320262227
Tre arenaer8121211101310101215
Fire arenaer4554454566
Fem arenaer1111122312

Om statistikken

Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse. Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere er grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettets hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere i Norge er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger er en undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere er personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring er innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Holdninger til innvandrere og innvandring
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Forskningsavdelingen, Gruppe for demografi og levekår

Regionalt nivå

Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.

Internasjonal rapportering

Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene, nå: reise- og samfunnsundersøkelsene) er overført til NSD.

Bakgrunn

Formål og historie

Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene.

Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse (nå: Reise- og samfunnsundersøkelse), ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.

Brukere og bruksområder

Det relevante fagdepartement (for tiden Justis- og beredskapsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.

Datakilder og utvalg

Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen (tidligere: Reise- og ferieundersøkelsen); i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.

Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1400 og 1100.

Datainnsamling, editering og beregninger

Omnibusundersøkelsene og Reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) følger SSBs standard utvalgsplan. I tidlige Notater er det med et vedlegg som gjennomgår i detalj den aktuelle datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra og med år 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. For flere detaljer vises det til dokumentasjonsnotater /-rapporter for den aktuelle intervjuundersøkelsen.

Samlet intervjutid for hele undersøkelsen (ikke bare holdningsspørsmålene) refereres i rapporten/notatet fra holdningsundersøkelsen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Sammenlignbarhet over tid og sted

Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.

Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.

 

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB