6536_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvhold/arkiv
6536
Mindre velvillig holdning til innvandring
statistikk
2006-12-18T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Holdninger til innvandrere og innvandring2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre velvillig holdning til innvandring

Sammenliknet med 2005 mener færre at innvandrere og nordmenn bør ha de samme mulighetene på arbeidsmarkedet, samtidig som flere vil stramme inn flyktningpolitikken. På fire av ti spørsmål er holdningen til innvandrere og innvandring blitt noe mindre velvillig i 2006 enn i 2005.

Holdninger til påstanden ”Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn”. 2005 og 2006. Prosent

Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til Norge: 'Sammenliknet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag?'. 2005 og 2006. Prosent

Endringene kan tolkes som en korreksjon i forhold til fjorårets måling, enten ved at fjorårets måling var basert på et litt skjevt utvalg med en viss overrepresentasjon av respondenter med en ”innvandrervennlig” holdning, eller ved at opinionen det siste året reelt har svingt tilbake til 2004-nivå. Sammenliknet med målingen i 2004 er det liten eller ingen vesentlig endring.

Flere som ikke ønsker like muligheter til arbeid

Andelen som sa seg ”helt enige” i at innvandrere i Norge bør ha de samme mulighetene til arbeid som nordmenn, gikk ned fra 69 prosent i 2005 til 62 prosent i 2006. Samtidig økte andelen som var ”nokså enige” i at innvandrere bør likestilles på arbeidsmarkedet fra 21 til 24 prosent. Andelen ”helt eller nokså uenige” økte fra 7 til 10 prosent.

Ønske om restriktiv linje i flyktningpolitikken

Noen flere ønsket en innstramming av flyktningpolitikken. Andelen som mente det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet, økte fra 39 prosent i 2005 til 45 prosent i 2006. 7 prosent mener nå at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2005, mens 46 prosent ønsker at adgangen til å få opphold bør være slik den er i dag. I 2005 var denne andelen 49 prosent.

Holdninger til påstanden 'Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge'. 2005 og 2006. Prosent

Det kulturelle livet og hjemmehjelp

Undersøkelsen i 2006 viser også at det er noen færre enn i 2005 som synes at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Det fjerde området hvor det er påvist en mer skeptisk holdning gjelder innvandrere som hjemmehjelp. Endringene er imidlertid beskjedne, henholdsvis 3 prosentpoeng for det kulturelle livet og 2 prosentpoeng for hjemmehjelp. Alt i alt er 68 prosent av befolkningen enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, mens 20 prosent er uenige. Det er også vel ni av ti som ikke synes å bry seg om en hjemmehjelp er innvandrer eller ikke.

Liberale holdninger i europeisk målestokk

Vi refererer denne gang også funn fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2002-2003 og 2004-2005 om holdninger til innvandrere. Resultatene for Norges del endret seg lite i denne perioden. Dataene viser at om lag tre av fire ønsker å la mange eller noen innvandrere av samme etniske bakgrunn som majoriteten få adgang til å bosette seg i landet. Norge havner i så måte på sjetteplass sammenliknet med 23 andre europeiske land når landene rangeres etter vilje til å ta imot innvandrere. Andelen som ønsker å motta mange eller noen innvandrere, synker til knapt seks av ti når det blir tale om innvandrere av en annen etnisk gruppe enn flertallet. Sammenliknet med de andre europeiske landene inntar vi her en åttendeplass.

Tre av ti i Norge tror at innvandring er bra for økonomien i landet, mens fem av ti tror at innvandring verken er spesielt bra eller spesielt dårlig for den norske økonomien. Holdningen er noe mer optimistisk når det gjelder den kulturelle påvirkningen fra innvandrere. Vel fire av ti mener at norsk kultur berikes av innvandrerne, mens fire av ti tror at innvandring verken undergraver eller beriker den norske kulturen. Sammenliknet med svarene i 23 andre europeiske land kommer Norge også her på henholdsvis sjette- og åttendeplass når landene rangeres etter verdsetting av innvandrere.

Verken ”verre eller bedre” å bo i landet som følge av innvandringen

Størst norsk skepsis kommer fram i svaret på spørsmålet om det er blitt verre eller bedre å bo i landet etter at innvandrerne kom. To av ti i Norge mener det er blitt bedre, mens en av fire synes det er blitt verre. Vel halvparten av befolkningen stiller seg nøytralt. På dette spørsmålet havner Norge omtrent midt på treet når de europeiske nasjonene rangordnes etter graden av velvilje.

På fem av seks spørsmål om innvandring i andre runde av Den europeiske samfunnsundersøkelsen framstår Norge klart som et av de mer liberale eller "innvandrervennlige" landene. Sverige og Island er mer liberale enn Norge, mens Danmarks og Finlands holdninger varierer en del fra spørsmål til spørsmål. Folk i arbeidsinnvandringsland som Sveits og Luxemburg verdsetter innvandrernes økonomiske og kulturelle bidrag høyere enn folk i Norge. Opinionen i England, Tyskland og Frankrike er mer skeptisk enn i Norge.

For ytterligere dokumentasjon og mer omfattende analyser, se Notat 2006/77: Holdninger til innvandrere og innvandring 2006. Med komparative data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Tabeller: