6542_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvhold/arkiv
6542
Fremmedfrykt på samme nivå
statistikk
2003-12-04T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Holdninger til innvandrere og innvandring2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fremmedfrykt på samme nivå

Fremmedfrykten øker ikke i Norge - snarere tvert imot. I den grad holdningene kan sies å ha endret seg, er det i retning av større velvilje overfor innvandrere. To av tre har kontakt med innvandrere, og de som har kontakt, har mer innvandrervennlige holdninger. Få har negative erfaringer med kontakten.

Dette viser de siste resultatene fra den årlige undersøkelse til Statistisk sentralbyrå om holdninger til innvandrere og innvandring. Det er små endringer i holdningene fra 2002.

Holdninger til påstanden Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. 2003. Prosent

Holdninger til påstanden Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. 2003. Prosent

83 prosent sa seg helt eller nokså enige i at " Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn ". Dette var den påstanden som fikk størst positiv tilslutning. To av tre mener at " Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv ", og 70 prosent mener innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge.

Når det gjelder påstanden " Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene ", er holdningene mer sammensatte. 48 prosent er helt eller nokså uenige i at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene, mens 39 prosent er helt eller nokså enige. Folk er mest kritiske til innvandrere når det gjelder påstanden " Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet ". Like mange er enige og uenige i påstanden (45 prosent), mens 11 prosent svarte både og, eller vet ikke.

Andelen som er helt eller nokså enige i at " Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge " økte fra 63 prosent i fjorårets undersøkelse til 70 prosent i 2003. Denne endringen er så stor at den trolig gjenspeiler en reell endring i befolkningens holdninger. For de øvrige påstandene ovenfor er endringene fra året før for små til å bemerkes.

Holdninger til påstanden Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. 2002 og 2003. Prosent

Et nytt spørsmål i årets undersøkelse viste at 54 prosent var helt eller nokså enige i at " Innvandrere i Norge bør bestrebe seg å bli like nordmenn som mulig ". Fire av ti var nokså eller helt uenige i dette. 8 prosent svarte "både og" eller "vet ikke". De som inntar holdningen at innvandrere bør bestrebe seg på å bli like nordmenn, er generelt kritiske til innvandrere også i andre spørsmål. I en svensk undersøkelse mente enda flere at innvandrere burde tilpasse seg på denne måten.

Flertall for strengere innvandringspolitikk

På et spørsmål om flyktningers adgang til landet, mener et knapt flertall, 56 prosent, at det bør bli vanskeligere å få opphold enn i dag. Det er på dette spørsmålet holdningene slår mest negativt ut i forhold til innvandrere. Bare 5 prosent mener det bør innføres lettelser, mens 37 prosent mener det bør være som i dag.

Det er ikke vesentlige endringer i holdningene på dette punktet i forhold til året før. I fjor syntes det imidlertid å ha vært en markant endring i holdningene i forhold til tidligere målinger. Andelen som ønsket en skjerpet holdning til mottak av flyktninger hadde da økt med hele 20 prosentpoeng fra 2000. Vi må imidlertid ta et forbehold om ulikheter i spørsmålsformuleringen i tidligere undersøkelser.

Holdninger til påstanden Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. 2003. Prosent

Ni av ti positive til å ha innvandrer som nabo

Ni av ti ville ikke hatt noe imot det dersom de fikk en innvandrer som ny nabo. Ni av ti ville heller ikke hatt noe imot å ha en innvandrere som hjemmehjelp hos seg selv eller noen i den nærmeste familie. 58 prosent ville ikke hatt noe imot det dersom deres sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer. Her er det en tydelig endring i holdningene i innvandrervennlig retning fra 53 prosent året før.

To tredjedeler av den voksne befolkningen har kontakt med innvandrere. Arbeidsplassen er den vanligste arenaen for kontakt. Fire av ti har en eller annen kontakt med innvandrere på arbeidsplassen. To av ti hadde kontakt med innvandrere i nabolaget, og knapt tre av ti har kontakt gjennom venner/kjente. En av ti har kontakt med innvandrere i nær familie.

Nytt i 2003 er spørsmål om hvor hyppig kontakten er og hvordan kontakten oppleves. Et knapt flertall av befolkningen har daglig eller ukentlig kontakt med innvandrere. Av alle som har kontakt med innvandrere har syv av ti opplevd kontakten som hovedsakelig positiv. Tre av ti har opplevd kontakten som både positiv og negativ, og bare 1 prosent har hatt hovedsakelig negativ opplevelse med kontakten med innvandrere.

Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til Norge. 2003. Prosent

Holdningene varierer med alder, bosted og utdanningsnivå

Faktorer som alder, utdanning, bosted og politisk innstilling er av betydning for holdningene våre. Som påvist flere ganger tidligere, stiger velviljen til innvandrere og innvandring med utdanningsnivået. Mens for eksempel 58 prosent av befolkningen med utdanning på grunnskolenivå mener at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, er det bare 5 prosent av dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning som mener det samme. Tilsvarende er andelen som vil gjøre det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge 70 prosent blant grunnskoleutdannede og 19 prosent blant de høyest utdannede.

Personer i eldste alderskategori (67-79 år) er også systematisk mer skeptisk innstilt til innvandrere og innvandring enn de yngre. Noe av dette henger sammen med utdanningsforskjeller mellom aldersgruppene og at yngre har mer kontakt med innvandrere. Personer som har kontakt med innvandrere har gjennomgående mer "innvandrervennlige" holdninger enn personer uten slik kontakt. Vi ser også at det er en sammenheng mellom mengden av kontakt - på antall arenaer - og positiv holdning til innvandrere.

Kjønn er stort sett av underordnet betydning, men i enkelte spørsmål er kvinner mer velvillig innstilt enn menn. Kvinner er for eksempel mer enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, og mindre opptatt av at innvandrere bør bli så like nordmenn som mulig. Personer bosatt i tettbygde strøk, spesielt i Oslo/Akershus-området, er likeledes noe mer velvillig innstilt til innvandrere og innvandring enn personer bosatt andre steder i landet. Forskjellene er imidlertid ikke store og henger for en del sammen med at utdanningsnivået er høyere og kontakten med innvandrere større i sentrale strøk av landet, spesielt i hovedstadsområdet.

Resultatene bygger på en ny undersøkelse av den norske befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. Spørsmålene inngår som en del av Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelser .

Les notatet: Holdning til innvandrere og innvandring. Spørsmål i SSBs omnibus i august/september 2003 .

Tabeller: