6092_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/arkiv
6092
Fortsatt befolkningsvekst
statistikk
1999-11-17T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Nasjonale befolkningsframskrivinger, befolkning, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeFolketall, Befolkningsframskrivinger, Befolkning
false

Nasjonale befolkningsframskrivinger1999-2050

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt befolkningsvekst

I Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving forventes det at folketallet vil fortsette å stige svakt de neste 25 år, fra 4,4 millioner i 1999 til mellom 4,6 og 5,4 millioner i 2025. Sannsynligvis vil økningen ikke stoppe opp da, men en nedgang kan ikke utelukkes. I 2050 forventes en befolkning på mellom 4,2 og 6,3 millioner.

 Folketallet (i tusen). Registrert 1950-1999 og framskrevet 2000-2050

For å illustrere usikkerheten er det laget en rekke alternative framskrivinger. I figur 2 kommer det fram at folketallet i de såkalte kombinasjonsalternativene ligger mellom de to ekstreme hovedalternativene, det vil si lav og høy nasjonal vekst.

 Folketallet (i tusen). Registrert 1999 og framskrevet 2000-2050

Vekstraten framover vil trolig ikke bli noe særlig høyere enn dagens 0,6 prosent per år, men muligens lavere. I 2050 vil den være mellom -0,5 og 0,6 prosent per år ( tabell 2 ). En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes innvandring. Folketallet i 2025 vil bli om lag 0,3 millioner lavere uten innvandringsoverskudd, viser de nye beregningene (tabell 1).

Aldring på lang, men ikke kort sikt

De neste 10-15 år vil antall personer over 67 år være stabilt eller svakt fallende, fra 619 000 i 1999 til mellom 598 000 og 622 000 i 2010 ( tabell 3 ). Men deretter vil tallet på eldre vokse betydelig. De nye framskrivingene viser at det i 2050 vil være mellom 0,9 og 1,2 millioner personer over 67 år. For de aller eldste, det vil si 90 år og over, vil det være vekst i hele perioden. Til å begynne med vil antallet øke ganske svakt, fra 24 000 i 1999 til noe over tretti tusen i 2010. Men etter 2030 vil veksten bli svært sterk, på grunn av dødelighetsnedgang og store kull født de første tiårene etter 2. verdenskrig. I 2050 vil det være mellom 48 000 og 100 000 personer over 90 år (figur 3). Dette er stort sett vesentlig lavere enn tallene fra de forrige framskrivingene (1996-2050), som ga mellom 41 000 og 154 000 personer over 90 år i 2050. Hovedgrunnen til dette er at vi denne gang har framskrevet dødeligheten ulikt for de forskjellige aldersgrupper, med minst nedgang for de aller eldste, basert på utviklingen de siste tretti år.

 Folkemengden, etter kjønn og alder. 1. januar. Registrert 1999

 Folkemengden, etter kjønn og alder. 1. januar. Framskrevet 2025

 Folkemengden, etter kjønn og alder. 1. januar. Framskrevet 2050

Vekst i nesten alle fylker de neste ti år

Dersom vi fortsatt får et flyttemønster med høy sentraliseringsgrad eller lav nasjonal vekst, vil folketallet gå ned i de minst sentrale kommunene de neste ti år, men ellers vokse svakt ( tabell 5 ). Folketallet vil øke i alle fylker, med noen få unntak (Nordland og Finnmark). Ifølge høysentraliseringsalternativet (MMHM) vil den sterkeste veksten komme i Oslo, Akershus, Vestfold og Rogaland, den svakeste i indre Østland og Nord-Norge. Det samme vil gjelde dersom det blir et flyttemønster med lav sentralisering (MMLM), bortsett fra at det da blir Oslo som får lavest vekst. Folkemengden i Nord-Norge er framskrevet til mellom 460 000 og 483 000 i 2010, mot 463 000 i dag, det vil si at ingen av alternativene gir sterkt fallende folketall. Alternativet uten flyttinger (MM00) viser at i halvparten av østlandsfylkene er den naturlige befolkningsveksten ikke sterk nok til å opprettholde folketallet i neste tiårsperiode ( tabell 5 ).

Mange kommuner vil få lavere folketall

De ulike alternativene antyder at mellom 126 og 224 kommuner vil oppleve nedgang i folketallet de neste ti år, mens mellom 179 og 283 kommuner vil vokse. Den kommunale veksten påvirkes av flyttemønsterets sentraliseringsgrad (alternativene MMLM og MMHM), men ofte enda sterkere av fruktbarhetsutviklingen, som utgjør den viktigste forskjellen mellom alternativene med henholdsvis lav, middels og høy nasjonal vekst. Det er viktig å være klar over at veksten for enkeltkommuner kan avvike betydelig fra den som gjelder for landet som helhet.

Antall kommuner med vekst/nedgang i folketallet i perioden 1999-2010
 
 Alternativ
 Lav nasjonal vekst
LLML
Middels nasjonal vekst
MMMM
Høy nasjonal vekst
HHMH
Lav sentralisering
MMLM
Høy sentralisering
MMHM
Ingen flyttinger
MM00
 
Nedgang224171126143204153
Ingen endring 322526272152
økning179239283265210230
 
1  Ingen endring vil si endring mindre enn +/-0,05 prosent per år.

Nye befolkningsframskrivinger publiseres vanligvis hvert 3. år. Mer detaljerte tall og mer om metode og forutsetninger, finnes i Framskriving av folkemengden 1999-2000, Norges offisielle statistikk (NOS) , og i Ukens statistikk 47-1999

Frigitt 17. november 1999 (C) Statistisk sentralbyrå
 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Alternative befolkningsframskrivingerÅpne og lesLukk

De nye befolkningsframskrivingene for perioden fram til 2050 er laget i tre hovedalternativer og åtte kombinasjonsalternativer. For hver av de demografiske komponentene fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og nettoinnvandring har vi formulert flere sett med forutsetninger, ett lavt, ett middels og ett høyt alternativ. Dessuten har vi også ett alternativ hvor det ikke er noen flyttinger i det hele tatt, hverken over kommune - eller landegrenser.

Beregninger av befolkningsutviklingen framover er alltid usikre. Usikkerheten er størst for kommunene, særlig for de minste, og minst for landet som helhet. Dessuten øker usikkerheten jo lenger framover vi ser i tid. For å ta hensyn til denne usikkerheten har vi gjort alternative forutsetninger (se tabellen).

Forutsetninger
 
  Observert 1998 Framskrevet (alternativer)
  L (Lav) M (Middels) H (Høy) 0
 
Fruktbarhet          
Samlet fruktbarhetstall 1998 1,81        
Samlet fruktbarhetstall 2010-2050   1,5 1,8 2,1  
Gjennomsnittlig fødealder 1998 29,2        
Gjennomsnittlig fødealder 2010-2050   30,5 30,0 29,5  
           
Levealder (forventet for nyfødte)          
Menn 1998 75,5        
Menn 1999   75,1 75,5 76,1  
Menn 2050   77 80 83  
Kvinner 1998 81,2        
Kvinner 1999   81,0 81,2 81,7  
Kvinner 2050   81,5 84,5 87,5  
           
Innenlandske flyttingers sentraliseringsgrad          
 
Flyttemønsteret for 1999-2050 er basert på observasjoner for fem år med (se teksten)   Svak sentralisering Middels sentralisering Sterk sentralisering Ingen flyttinger over kommunegrenser
 
           
Nettoinnvandring          
1998 13 823        
1999   13 000 15 000 17 000 Ingen flyttinger over landegrensen
2000   10 000 13 500 16 000  
2001   8 000 12 000 15 000  
2002   6 500 11 000 15 000  
2003 og deretter   5 000 10 000 15 000  
 

 

Framskrivingsnavn

Hvert framskrivingsalternativ er beskrevet med fire bokstaver, som er en kombinasjon av alternativene for de enkelte komponenter beskrevet i tabellen ovenfor. Rekkefølgen av bokstavene er alltid den samme: fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og nettoinnvandring. For eksempel betyr MMMM Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels sentralisering og Middels nettoinnvandring (også kalt Middels nasjonal vekst ).

Alternativer

Med tre alternativer for hver av de fire demografiske komponentene og i tillegg ett nullflyttealternativ for henholdsvis innenlandske flyttinger og nettoinnvandring, får vi i alt 3x3x4x4=144 teoretisk mulige alternativer. Vi kan selvsagt ikke beregne og presentere så mange framskrivingsalternativer. Vi har derfor lagt hovedvekten på tre hovedalternativer: Lav- og høyalternativene, som størst utslag i befolkningsveksten for landet som helhet, og et mellomalternativ, som stort sett ligger midt mellom de to andre hovedalternativene. Lavalternativet kombinerer lav fruktbarhet med lav levealder og lav innvandring, høyalternativet gjør det tilsvarende med høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring, mens midtalternativet er basert på mellomforutsetningene for de forskjellige komponentene. For alle tre hovedalternativer brukes den midlere sentraliseringsgraden, da innenlandske flyttinger har liten virkning på folketallet for hele landet.

I tillegg presenterer vi resultater fra en del kombinasjonsalternativer (tabell 1). De seks første kombinasjonsalternativene i tabellen viser hva som skjer om vi endrer en komponent om gangen, det vil si fruktbarhet, levealder, innvandring, men holder de andre komponentene faste på mellomalternativene. I tillegg viser vi ett alternativ som gir sterk aldring og ett uten flyttinger.

Alle alternative framskrivinger anses som realistiske, bortsett fra nullflyttealternativet (MM00), men de ekstreme alternativene er mindre realistiske enn de som er basert på mellomforutsetninger for de enkelte komponenter.

Valg av alternativer avhenger av regional enhet, tidsperspektiv og formål, samt konsekvensene av å regne med for lav eller for høy befolkningsutvikling. For kommuner er det særlig viktig å anvende flere alternativer, med både lav og høy sentraliseringsgrad.

For kommentarer og resultater, se Fortsatt befolkningsvekst.


Fruktbarhet

I mellomalternativet holder vi samlet fruktbarhetstall (SFT) fast gjennom hele framskrivingsperioden på omtrent samme nivå som de siste 5-10 år, det vil si 1,8 barn per kvinne. Men vi antar at aldersmønsteret vil endre seg litt, med en fortsatt moderat stigning av gjennomsnittlig fødealder, fra 29,2 år i 1998 til 30 år i 2010 og deretter.

I lavalternativet antar vi at SFT vil synke gradvis til 1,5 barn per kvinne i 2010 for deretter å holdes konstant, det vil si omtrent på dagens gjennomsnittsnivå for Vest-Europa. Dessuten antar vi at en så lav fruktbarhet vil gå sammen med en ytterligere "aldring" av fruktbarheten, det vil si med en stigning av gjennomsnittlig fødealder til 30,5 år.

I høyalternativet forutsetter vi at SFT vil stige gradvis til 2,1 barn per kvinne (og med omtrent samme fødealder som i dag), som er det barnetallet hver kvinne må få i gjennomsnitt for at vi skal unngå nedgang i folketallet på lang sikt, når vi ser bort fra inn- og utvandring.

Fruktbarhetsalternativene er også basert på utviklingen av barnetallsfordeling og kohortfruktbarhet, for eksempel er de tre alternativene H, M og L basert på at barnløsheten øker fra 12 prosent for 1958-kohorten til henholdsvis 15, 18 og 21 prosent for 1984-kohorten.

For regionale fruktbarhetsforskjeller antar vi at forskjellene mellom kommuner og fylker vil ligge fast.

For utviklingen over tid og regionale fruktbarhetsforskjeller, se artikkelen "Geografi og kjærlighet" i Samfunnsspeilet nr. 2/99. For statistikk om fruktbarhet, se Statistisk årbok og Aktuelle befolkningstall 8/99.


Dødelighet

I alle tre alternativer forutsetter vi at levealderen vil fortsette å stige gradvis gjennom framskrivingsperioden, det vil si helt til 2050 (men med en noe sterkere årlig endring fra 1998 til 1999 enn siden.). Forventet levealder for nyfødte i 2050 er forutsatt å være den samme som i de forrige framskrivingsalternativene (for 1996-2050), det vil si mellom 77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Dette tilsvarer omtrent det som mange andre europeiske land og FN forutsetter i sine framskrivinger. I alle tre alternativer innebærer dette en betydelig økning fra dagens nivå, som i 1998 var 75,5 år for menn og 81,2 år for kvinner. Selv om en så stor forbedring av levealderen kan synes vel optimistisk, vil vi peke på at økningen til 83 år for menn og 87,5 år for kvinner i høyalternativet er omtrent like stor som den faktiske økningen i forrige femtiårsperiode, det vil si siden 1950.

I alle tre alternativer antar vi at forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn reduseres gradvis fra dagens 5,7 år til 4,5 år i 2050.

En forskjell fra forrige framskrivingsrunde (for 1996-2050) er at vi denne gang ikke har regnet med like stor dødelighetsnedgang i alle aldre, men har tatt hensyn til at det har vært forskjellig utvikling i ulike aldre de siste tretti år. Nedgangen har vært sterkest for barn og ungdom og personer mellom om lag 40 og 80 år, og nesten null for de aller eldste, det vil si over 90 år. Denne endringen gir betydelige utslag på antall personer over 90 år (tabell 3).

For regional dødelighet brukes nivået i hvert fylke, med faste forskjeller i framskrivingsperioden.

For statistikk om dødelighet, se www.ssb.no/dode/ og Aktuelle befolkningstall 10/99.


Innenlandske flyttinger

Forutsetningene om innenlandske flyttinger er basert på flyttingenes sentraliseringsgrad. Flyttemønsteret i alternativet med lav sentralisering er basert på registrerte flyttinger i de fem årene 1981-1983 og 1988-1989, mens høysentraliseringsalternativet er basert på flyttinger i årene 1985-1986 og 1995-1997. Mellomalternativet er satt lik gjennomsnittet av lav- og høyalternativet. Dette er nærmere beskrevet i Notater 1999/67 og i en artikkel i Samfunnsspeilet nr. 6/99. Vi har også laget en framskriving hvor vi ikke regner med flyttinger over kommune- og landegrenser i det hele tatt (MM00). Mange kommuner finner et slikt nullflyttealternativ nyttig for planleggingsformål, men det er selvsagt helt urealistisk og må bare betraktes som regneeksempel.

For mer statistikk om flyttinger, se www.ssb.no/flytting/ og Aktuelle befolkningstall 11/99.


Inn- og utvandring

Nettoinnvandringen til Norge i 1998 var den høyeste noen gang. Vi har antatt at vi også vil få stor innvandring de nærmeste årene. I høyalternativet antar vi at nettoinnvandringen vil bli enda litt høyere i 1999 og 2000 og deretter holde seg på 15 000 per år. I midtalternativet antar vi at nettoinnvandringen vil bli litt høyere i 1999 enn i 1998 og deretter avta til 10 000 per år. I lavalternativet antar vi at nettoinnvandringen gradvis vil avta til 5 000 per år.

For statistikk om inn- og utvandring, se Statistisk årbok og Aktuelle befolkningstall 11/99.

Nye befolkningsframskrivinger publiseres vanligvis hvert 3. år. Mer detaljerte tall og mer om metode og forutsetninger, kommer i "Framskriving av folkemengden 1999-2000", Norges offisielle statistikk (NOS) våren 2000.

For mer informasjon, detaljerte tall og bestillinger: Kirsten.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96, eller Anita.Mobekk.Johansson@ssb.no, tlf. 62 88 54 85.

Spørsmål om modellens virkemåte og forutsetninger kan rettes til Arve.Hetland@ssb.no, tlf. 21 09 44 37, eller Helge.Brunborg@ssb.no, tlf. 21 09 48 65.