Befolkningsframskrivinger, 2012-2100

SSB har laget befolkningsframskrivninger siden 1950-tallet. I perioden 1969-2002 ble det laget og publisert tretten sett med regionale og nasjonale framskrivninger, og i tillegg ett sett med framskrivninger for landet som hel­het. Med ett unntak ble disse publisert i serien Norges offisielle statistikk. De siste årene er framskrivningsresultatene publisert i statistikkbanken og dokumentert i pressemeldinger (Dagens statistikk) og i artikler i Økonomiske analyser . Fra og med 2008 er framskrivningene laget og publisert årlig, vanligvis i midten av juni. Siden 2005 framskrives også innvandrere og deres norskfødte barn og siden 2012 befolkningen i Oslos bydeler.

SSB har utviklet en rekke modeller for framskriving av befolkningen etter alder og kjønn:

• Kommuner og fylker (BEFREG): Brukt regelmessig siden 1970-tallet, årlig siden 2008. Modellen har gjennomgått en del justeringer.
• Innvandrere og deres norskfødte barn etter landgruppe: Brukt i 2005, 2008, 2009 og 2010.
• Hele befolkningen etter innvandringskategori, landgruppe og botid i Norge (BEFINN): Brukt første gang i 2011 (Brunborg og Texmon 2011, 2012.
• Regional fordeling av innvandrere og deres norskfødte barn (REGINN): Brukt første gang i 2012 (Texmon 2012).

• Husholdsframskrivninger. Brukt bare én gang, se Keilman og Brunborg (1995).

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlige nivå, samt journalister, forskere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, bl.a. som input i økonomiske planleggingsmodeller.

Befolkningsframskrivningene publiseres i samsvar med internasjonal standard. De norske tallene er mer detaljerte (alder, regional enhet, år, innvandringskategori, landgruppe og botid) enn det som er vanlig i andre land.

Ingen egen hjemmel. Bygger på data innsamlet gjennom folkeregistreringen og bearbeidet i befolkningsstatistikksystemet.

Ingen regulering, men utstrakt frivillig samarbeid.

Ved produksjonen av befolkningsframskrivningene brukes fra og med 2011 to modeller. Først kjøres en modell (BEFINN) der befolkningen for hele landet framskrives etter alder og kjønn. Denne modellen beregner også antall innvandrere og deres barn født i Norge. Deretter brukes modellen BEFREG for å beregne folketallet i prognoseregioner, kommuner og fylker, der den samlede innvandringen settes lik den innvandringen som er forutsatt for BEFINN. Den siste modellen er også den som har vært lengst i bruk i SSB, mens den første modellen ble brukt første gang i 2011.

De to modellene gir litt forskjellige tall for hele landet, Det må derfor gjøres noen justeringer.

For at summen av folketall for alle regioner skal være de samme for BEFREG som for BEFINN (for alle aldre og de to kjønn), justeres BEFREG-resultatene. Justeringen skjer ved hjelp av de årlige endringene, det vil si at summen av alle fødsler, dødsfall og utvandringer etter kjønn og alder blir lik BEFINN-resultatene.

Kommuner og fylker (BEFREG)

BEFREG-modellen ble utviklet på 1970- og 1980-tallet og er dokumentert i Rideng, Sørensen og Sørlie (1985). Modellen har gjennomgått en del justeringer. Viktigst er spesifikasjonen av innenlandske flyttestrømmer, med overgang fra flyttepool til flyttematriser (Brunborg og Texmon 2003). Den er også utvidet fra 100 til 120 aldersgrupper og beregningene gjøres ikke lenger med heltall, men med desimaltall, der resultatene avrundes for publisering for å sikre konsistens.

Befolkningen etter alder og kjønn framskrives ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden for prognoseregioner, som er basert på økonomiske regioner, se forklaringene avsnitt 4 nedenfor. Framskrivningstallene for hver prognoseregion fordeles deretter på de enkelte kommuner i regionen i samsvar med veksten de siste fem år for noen brede aldersgrupper. Tallene for kommuner summeres opp til fylker og landet som helhet.

I framskrivningene laget i 2012 er de 15 største bydelene i Oslo behandlet som egne prognoseregioner, slik at modellen nå omfatter i alt 108 regioner.

Framskrivingen gjøres ved å anvende sannsynligheter, rater eller andeler for dødsfall, innenlandske flyttinger, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder (0, 1, … 119 år). Befolkningen framskrives fra 1. januar ett år til 1. januar året etter.

For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe, for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten fødselsrater etter alder, landgruppe og botid.

For å illustrere usikkerheten om den framtidige utviklingen gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i befolkningsframskrivningene: fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring, med betegnelsene L (lav), M (mellom) og H (høy). Det gjøres også alternative forutsetninger som er relativt urealistiske, men som likevel kan gi interessante analytiske resultater: K (konstant, bare om dødelighet) og 0 (om innenlandsk flytting og innvandringsoverskudd). Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen hovedalternativ brukes om MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter. LLML og HHMH gir henholdsvis lavest og høyest nasjonal befolkningsvekst. Disse regnes imidlertid som lite realistiske, da de forutsetter at alle komponenter antar ekstremverdier i hele framskrivningsperioden.

Nasjonale tall og innvandrere (BEFINN)

Fra 2005 til 2010 ble det laget egne framskrivninger av antall innvandrere og deres norskfødte barn ved hjelp av en egen modell, som ikke inkluderte den øvrige befolkningen. De regionale framskrivningene (ved hjelp av BEFREG) beregnet på den annen side ikke egne tall for innvandrere. I 2011 ble det tatt i bruk en ny nasjonal modell BEFINN, som framskriver befolkningen etter innvandrerkjennetegn og den øvrige befolkningen samtidig. BEFINN framskriver befolkningen bosatt i Norge etter følgende kjennetegn:

• Kjønn og alder (0,1… 119 år).

• Innvandringskategori (innvandrere og norskfødte barn av to innvandrerforeldre).

• For innvandrere: varighet av oppholdet i Norge (botid).

• Landgrupper, etter fødeland for innvandrere og etter foreldrenes fødeland for innvandrernes barn

født i Norge.

Siden 2010 er følgende landinndeling brukt:

• Gruppe 1: Vest-Europa samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

• Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn).

• Gruppe 3: Resten av verden, det vil si Øst-Europa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand).

BEFINN er nå befolkningsframskrivingens hovedmodell. Den innebærer følgende hovedendringer fra BEFREG:

• Ingen regional inndeling av Norge.

• Befolkningen er delt inn etter innvandrerkjennetegn.

• Utvandrings- og fødselsrater for innvandrere avhenger av hvor lenge de har bodd i landet.

• Forutsetninger gjøres om bruttoinnvandring i stedet for nettoinnvandring.

Kohortkomponentmetoden brukes også i den nye modellen. BEFINN beregner antall personer på slutten av et år (t) ved hjelp av status på fjoråret (t&–1) og anslag for følgende endringskomponenter i år t: fødte (for nullåringer), døde, utvandrere og innvandrere. Komponentene beregnes ved hjelp av alders- og kjønnsspesifikke rater og sannsynligheter.

Det brukes filer med tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1.januar samt filer over fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger mellom kommuner (samt bydeler for Oslo), innvandringer og utvandringer, der minste enhet er alder * kjønn * kommune (og bydeler for Oslo).

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres for hele befolkningen.

Ingen andre datakilder enn registre brukes.

Oppgavebyrde

Det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Kvaliteten av framskrivingstallene blir evaluert når nye framskrivinger er ferdige, ved å sammenlikne med historiske befolkningstall og tidligere framskrivinger. I tillegg sammenliknes framskrivingstall med nye observasjoner etter hvert som disse foreligger. Brukerkontakt er et viktig hjelpemiddel i denne prosessen.

Før en ny framskrivingsrunde gjøres det en analyse av den historiske utviklingen og den mulige utvik¬lingen framover, for hver av komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Det ses også på utviklingen av barnløshet og gjennomsnittlig fødealder. Disse analysene blir diskutert internt og i referansegrupper der det også er med eksterne deltakere.

Framskrivingen av dødelighetssannsynlighetene og levealderen er siden 2005 gjort ved hjelp av såkalt Lee-Carteranalyse, se Keilman og Pham (2005). Siden 2011 er framskrivingen gjort ved å estimere en modell for utviklingen av de aldersspesifikke dødelighetsratene for perioden 1950-2010, separat for kvinner og menn, se Brunborg og Texmon (2011).

Siden 2008 er forutsetningene om brutto innvandring (før 2012 om netto innvandring) basert på en økonomisk modell, der innvandringen bestemmes av inntektsnivået i Norge i forhold til de tre landgruppene i framskrivningene, arbeidsledigheten i Norge, arbeidsledigheten i landgruppe 1 og 2, befolkningsstørrelsen i senderlandene, og tidligere innvandring til Norge fra de tre landgruppene, se Brunborg og Cappelen (2010) og Tønnessen et al. (2012).

Før en ny framskrivingsrunde gjøres det en analyse av den historiske utviklingen og den mulige utviklingen framover, for hver av komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Det ses bl.a. på utviklingen av barnløshet, gjennomsnittlig fødealder og fruktbarheten til kohorter. Disse analysene blir diskutert i et internt forum og vanligvis også på et større seminar med representanter for de viktigste brukerne.

De befolkningsframskrivninger som er publisert siden 1969 er sammenliknbare over tid og sted, bortsett fra et begrenset antall tilfeller med sammenslåing eller deling av kommuner. Det samme gjelder sammenlikning med observerte tall.

Landgruppene er ikke helt sammenliknbare, da definisjonen av dem og antallet har variert (fra to til fem).

Alder

I alle tabeller med aldersinndeling er alder regnet som fylte hele år på det tidspunktet det refereres til. Det beregnes tall for 120 aldersgrupper: 0, 1, 2 ... 119 år. Ved omtale av aldersspesifikke rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting er det med alder ment alder i hele år ved utgangen av året.

Befolkningsframskriving

En befolkningsframskrivning er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune, og bydeler for Oslo), fra 2012 også innvandringskategori og landbakgrunn (bare for hele Norge). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. I Norge framskrives befolkningen fra 1. januar ett år til 1. januar året etter. For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe; for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten fødselsrater etter alder, landgruppe og botid.

Befolkningsprognose

En befolkningsprognose er en beregning av den mest sannsynlige framtidige befolkningsstørrelse og -fordeling. Betegnelsene framskriving eller projeksjon brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde, også om en usannsynlig utvikling. Et annet begrep er plan, som brukes om en ønsket utvikling.

Flytting til og fra utlandet

Flytting for en person som flytter fra eller til utlandet. Flytting skal meldes til Folkeregisteret for personer som har som intensjon å oppholde seg i landet/utlandet i minst 6 måneder.

Folkemengde

Folkemengden omfatter alle personer som er registrert i Det sentrale folkeregister som bosatt i Norge. Minste regionale enhet som brukes er kommune (og bydel for Oslo). Alle tall for folkemengde gjelder begynnelsen av et kalenderår (1. januar).

Forventet levealder ved fødselen

Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under dødelighetsforholdene i en periode, som regel ett kalenderår. Forventet levealder beregnes i en dødelighetstabell fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene for hvert kjønn og for ulike alderstrinn. Det er vanligst å beregne dette ved alder 0, det vil si forventet levealder ved fødselen.

Fødselsoverskudd

Antall levendefødte minus antall døde i en periode, vanligvis ett kalenderår.

Innenlands flytting

I framskrivningene bruker vi bare tall for meldte flyttinger mellom norske kommuner (og ikke flyttinger innen kommuner). For framskrivningen av Oslos bydeler bruker vi også flyttinger mellom bydeler og mellom disse og andre kommuner og utlandet.

I framskrivningene regner vi bare med bosted ved begynnelsen og slutten av ett kalenderår. Vi regner altså ikke med flergangsflyttinger for samme person i ett kalenderår. Vi ser bort fra flyttinger fram og tilbake mellom to kommuner. For flyttinger mellom flere enn to kommuner i samme kalenderår regner vi som om det bare skjedde en flytting mellom første og siste kommune.

Siden 2008 er det bare regnet med ett alternativ for innenlandske flyttestrømmer, da det er vanskelig å definere meningsfylte og realistiske lav- og høyalternativer.

Innvandrer

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har innvandret til Norge.

Innvandring

Innvandring er antall flyttinger til Norge i løpet av en periode, uavhengig av innflytternes fødeland og statsborgerskap. For eksempel inkluderer innvandringen til Norge i løpet av ett kalenderår 8-10 000 norske statsborgere, de fleste av disse født i Norge og uten innvandrerbakgrunn.

Kohort

En kohort er en gruppe personer som har opplevd noe i samme periode, som å bli født, gifte seg eller studere. Begrepet brukes mest om fødselskohorter, det vil si menn og/eller kvinner som er født i samme år eller periode.

Netto innvandring

Nettoinnvandring, også kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom antall flyttinger inn og ut av landet i en periode.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Dette er personer som er født i Norge og har to foreldre som er innvandrere. Personer med annen innvandringsbakgrunn omfatter utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte). SSBs terminologi på dette området ble endret i 2008, se www.ssb.no/innvandring.

Prognoseregion

De regionale befolkningsframskrivningene er basert på landets 90 økonomiske regioner (se nedenfor), med følgende unntak:
• Byene Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim er trukket ut fra de økonomiske regionene med samme navn og behandlet som egne prognoseregioner, slik også de tilsvarende ´´restregionene´´ er.
• Oslo, som er definert som en egen økonomisk region, er fra og med 2012 inndelt i 15 prognoseregioner, det vil si de 15 største bydelene. De små bydelene Sentrum og Marka er slått sammen med henholdsvis Vestre Aker og St. Hanshaugen.
Antall prognoseregioner i de regionale framskrivningene er derfor 90 + 4 +15 &– 1 = 108.

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner 15-49 år i et kalenderår. Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer før alder 50. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,05-2,07 barn (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.

Sentralitet

Med 'sentralitet' menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Det er fire hovednivåer for sentralitet: En kommune har sentralitet 3 når den har funksjoner som et landsdelssenter eller dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid med personbil (90 minutter for Oslo) fra et landsdelssenter. Sentralitet 2 betyr at kommunen omfatter et tettsted med minst 15 000 innbyggere eller ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Sentralitet 1 vil si at kommunen omfatter et tettsted med et folketall mellom 5 000 og 15 000 eller ligger innenfor 45 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kriteriene, får sentralitet 0. Dersom en kommune oppfyller kravene til sentralitet på flere nivåer, gjelder det høyeste av disse nivåene. Nåværende sentralitetsinndeling ble laget i 2008 på grunnlag av data fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB 2008) og er en oppdatering av standarden fra 1994.

Økonomisk region

Økonomiske regioner representerer et regionalt nivå mellom fylke og kommune. Kriteriene som er brukt for å definere regionene er særlig knyttet til økonomiske forhold, som arbeidsmarked (pendling) og varehandel, se SSB (2002). Inndelingen er analog til EUs standard for regional inndeling, NUTS 4 (Nomenclature des Unités Territoriales Statistiques). I siste versjon av denne er landet inndelt i 90 økonomiske regioner, med fra 1 til 19 kommuner i hver region.

Ikke relevant