Fødte, 2011

Statistikken viser antall fødte i løpet av et år.

Statistisk sentralbyrå har landstall tilbake til 1735. Inntil 1865 sendte prestene bare summariske oppgaver over fødsler. I 1866 ble prestene pålagt å sende nominative oppgaver i form av utskrifter fra kirkebøkene. For fødsler ble det fra 1916 innført sivil registrering med sogneprestene som registerførere. Meldeplikten gjelder både levendefødte (barn som viser livstegn ved fødselene) og dødfødte. Melding om fødsel har fra 1968 blitt sendt fra fødeavdelingen (jordmor/lege) til folkeregisteret i morens bostedskommune. Fra 1983 er den sivile registreringen av fødte overlatt til folkeregisteret.

Offentlig forvaltning, helsevesen, politikere, presse og kringkasting, skoler og forskningsmiljøer innen demografi og levekår.

Fødselsstatistikken inngår i befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden. Befolkningsregnskapet

Fra 1. januar 2000 blir det i hovedsak benyttet samme definisjon i kvartalstallene i forhold til den endelige statistikken. Hovedforskjellen er at i den endelige statistikken over fødte blir det ventet to måneder før en tar uttaket av fødselsmeldinger, mens i kvartalstallene er det bare ventet en måned.

Statistikkloven §§2-1,2-2,3-2.

Ingen

Statistikken omfatter fødte der moren er bosatt i Norge. Meldinger om barn født i utlandet av mødre bosatt i Norge blir med i den utstrekning de blir meldt..

Forsinkede meldinger i folkeregistreringen er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid. En forsinket melding (her om separasjon eller skilsmisse) er en som ikke er sendt folkeregisteret tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. Behandlingen av de forsinkede meldingene, altså etterslepet, påvirker om og hvordan hendelsene kommer med i statistikken på et senere tidspunkt. Med tillatt forsinkelse på to måneder (før en noe lengre periode) gir årsstatistikken for skilsmisser og separasjoner dette omfanget:

Statistikken fra og med 1999 omfatter, i tillegg til alle hendelser som faktisk fant sted i statistikkåret (kalenderåret), også hendelser som ble meldt for sent til å bli med i forrige års statistikk eller tidligere årganger, uansett når hendelsen faktisk fant sted. Frist for mottak av meldinger er utgangen av februar måned. Denne fristen er 31. januar fra og med statistikken for året 2002.

Statistikken for 1990-1998 omfatter bare de hendelser som faktisk fant sted vedkommende statistikkår kalenderår), foruten forsinkede meldinger som gjaldt det foregående kalenderåret. Fristen for mottak ble fra og med 1990 redusert fra tre til to måneder.

Før 1990 ble forsinkede meldinger (mottatt etter utgangen av mars året etter) ikke tatt med noe sted i statistikken.

Fødtestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som registrerer alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder .

Melding om fødsel sendes av sykehus eller den som er til stede ved fødselen til folkeregisteret i morens bostedskommune.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Opplysninger om grunnkrets er hentet fra adressedelen i GAB-registeret som eies av Statens kartverk.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se notatet:

Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå. ISSN 0806-3745

For å komme fram til kjennemerket samlivsstatus (se pkt. 4.2) bearbeides bostedsopplysninger, og eventuelle endringer i disse, for perioden fra barnets fødsel og de påfølgende tre månedene. Mors og fars adresseopplysninger kobles mot barnets, ved fødselstidspunktet og tre måneder etter, og sjekkes for sammenfall eller avvik. Betingelsen om at foreldrene må ha lik adresse ved barnets fødsel, eller at foreldrene har flyttet til samme adresse i løpet av de tre første månedene etter barnets fødsel, må være oppfylt for at foreldrene regnes som samboere ved barnets fødsel. Mao. gjelder dette kjennemerket status tre måneder etter fødsel, ikke status ved barnets fødsel, til forskjell fra de andre kjennemerkene i statistikken.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall fødte etter kjønn, alder, sivilstand og statsborgerskap.

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Sammenlignbarheten over tid er god. Dersom statistikken sammenlignes på regionale nivåer over tid skal en være oppmerksom dersom det har vært sammenslåinger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

I 1999 ble omfanget av hvilke fødsler som blir tatt med endret, dette førte en ubetydelig økning som ikke gir noe som helst utslag for sammenlignbarheten.

Bosatt: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret med virkning fra 1. februar 1980.

Fødselsrater: Levendefødte i en periode dividert med kvinner i en aldersgruppe, som oftest ett-årige og fem-års aldersgrupper. Perioden er som oftest 1 år. I perioder på 5 år publiseres tabellene med gjennomsnittet for 5-årsperioden. Eks. Aldersavhengig fruktbarhetsrater er levendefødte pr. 1 000 kvinner i en aldersgruppe.

Fødealder: Observert fødealder er gjennomsnittsalder til mor basert på faktiske fødsler i perioden.

Hypotetisk fødealder er gjennomsnittsalder til mor/far som ikke er påvirket av variasjoner i størrelsen på årskullene.

Medianalder er den alderen hvor halvparten av kvinnene var yngre eller lik denne alderen.

Fra 1999 er opplysninger om fars alder ved barnets fødsel med for første gang.

Reproduksjonstall: Brutto reproduksjonstall er det gjennomsnittlige antall levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhetsforhold blir født av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden (15-44 år). I dette reproduksjonstallet er det ikke tatt hensyn til at noen kvinner dør før eller under den fødedyktige perioden.

Netto reproduksjonstall svarer til brutto reproduksjonstall, men tar også hensyn til gjeldende dødelighetsforhold.

Samlet fruktbarhetstall: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn pr. kvinne i løpet av livet, under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden gjelder i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år) og at dødsfall ikke forekommer. Fødselstallet bestemmes av tallet på kvinner i fødedyktig alder og deres fruktbarhet.

Alder: Alder er som oftest mors alder i fylte hele år ved barnets fødsel. Mors alder ved utgangen av året er brukt i tabellen som viser gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne innenfor utvalgte aldere, for årskull av kvinner 1850-1975.

Dødfødt: Foster født uten tegn til liv etter minst 28 ukers svangerskap.

Levendefødt: Som levendefødt regnes foster som viser livstegn ved fødselen.

Sivilstand (gjelder kjennemerket mors/fars sivilstand)

Med bakgrunn i lov om registrert partnerskap gjeldende fra 1. august 1993 gjelder følgende sivilstandskoder fra 1. januar 1994: ugift (ikke tidligere gift), gift, enke/enkemann, skilt, separert, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Før 1994 gjaldt de fem førstnevnte.

Samlivsstatus: I tillegg til sivilstand er samlivsform/samlivsstatus innarbeidet i statistikken fra og med statistikkåret 2001. Dette innebærer at fødte av samboerforeldre innarbeides i statistikken. Tidligere har statistikken bare omfattet de offisielle sivilstandskodene, det vil si skilt mellom fødte i og utenfor ekteskap.

Kjennemerket samlivsstatus har tre verdier; gift, samboer og enslig. Betingelsen om at foreldrene må ha lik adresse ved barnets fødsel, eller at foreldrene har flyttet til samme adresse i løpet av de tre første månedene etter barnets fødsel, må være oppfylt for at foreldrene regnes som samboere ved barnets fødsel. Enslige kan ha samboer, men er i så fall ikke barnets far.

Stabas