6108_om
statistikk
2014-04-28T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
true

Flyttinger2013

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Flyttinger
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Land, fylke og kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Rapportering til FN og Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fil på individnivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

De historiske dataene om flyttinger gjelder bare utvandring til andre verdensdeler ("oversjøiske land") for årene 1825-1965. Årlige totaltall for utvandrede er gitt i Historisk statistikk Fra 1951 fikk vi en mer omfattende statistikk over flytting. Opprettelsen av folkeregistrene gjorde det mulig for Statistisk sentralbyrå å utarbeide statistikk over flyttinger, både mellom norske kommuner og til og fra utlandet. Flytting er definert som skifte av bosted. Flytting innen kommunen er med i statistikken for første gang i 1999. Tidligere er flyttinger innen kommunen ikke med. Statistikken over flyttinger er generelt noe mindre pålitelig enn statistikken over andre befolkningsendringer. På grunn av manglende rapportering blir særlig tallene for flytting til utlandet for lave.

Brukere og bruksområder

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som forskningsmiljø innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Sammenheng med annen statistikk

Flyttinger inngår i befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden

Flyttestatistikken som gir blant annet flyttinger til/fra Norge av utenlandske statsborgere i løpet av ett år kan ha innvirkning på tallet på tildelinger av norske statsborgerskap til norsk statsborgerskap/ sju år seinere.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2

EU-regulering

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle flyttinger registrert i løpet av året mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. En person som flytter flere ganger i kalenderåret, regnes med tilsvarende antall ganger. Flyttinger innenfor kommunene er med i statistikken for første gang i 1999.

Fra 1998 omfatter statistikken i all hovedsak flyttinger som faktisk hendte i løpet av året. Flyttinger fra årene før 1998 er regnet med i 1998-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1998 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til å bli med i 1997-statistikken eller tidligere årganger.

I perioden 1985-1997 omfattet statistikken flyttinger som faktisk hadde skjedd i året og i tillegg bare flyttinger fra det foregående året, dvs. de som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Flyttestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrerer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som registrerer alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Fra 2005 ble arbeidsmåten i folkeregistra endret, og det ble 97 større registerenheter som dekker registreringen for flere kommuner i hvert fylke. Fra 2008 ble det opprettet noen få regionkontor som tok over registreringen. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Melding om innenlandske flyttinger er basert på felles meldeplikt til folkeregisteret og posten. Flyttinger fra og til utlandet er basert på meldeplikt til folkeregisteret i innflyttingskommunen, ved flytting til utlandet til fraflyttingskommunen. Melding om flytting skal gis av flytteren selv innen 8 dager etter at flyttingen fant sted. Dette gjelder også ved flytting fra utlandet til en norsk kommune. Personer som forlater landet har plikt til å varsle utflyttingskommunen. Flytting, så vel fra som til utlandet skal meldes dersom personen "har til hensikt" at oppholdet skal vare minst 6 måneder.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Fra januar 1998 er meldinger (elektroniske kopier) blitt overført daglig fra DSF til SSB, tidligere var det månedlige overføringer. Før mai 1995 tok SSB imot meldingene på magnetbåd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Siden det for årene 1960, 1970 og 1980 er en opphopning av flyttinger, er sammenlignbarheten ikke fullt så god i disse årene som i de øvrige årene. I 1998 ble omfanget av hvilke flyttinger som blir tatt med endret, dette førte en økning på utvandringer som kan ha betydning for sammenliknbarheten.

Dersom statistikken sammenlignes på regionale nivåer over tid skal en være oppmerksom dersom det har vært sammenslåinger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatt: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret med virkning fra 1. februar 1980. Se avsnittet om Bosatt .

Innlyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med.

Nettoinnflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger.

Rate: Begivenheter i en periode dividert med folkemengde. Perioden er som oftest 1 år. I perioder på 5 år publiseres tabellene med gjennomsnitt for 5-årsperioden. Eks. Innenlandske flyttinger etter femårs aldersgrupper pr. 1000 middelfolkemengde i samme aldersgrupper.

Sentralitet: Sentralitet er en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier. Det er fire hovednivåer, kodet 3–0, alt etter reisetid til de forskjellige tettstedene. En kommune har sentralitet 3 når dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid til et tettsted med minimum 50 000 innbyggere (90 minutter fra Oslo). For å få sentralitet 3, må tettstedet i tillegg fungere som regionsenter. Sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum 5 000 innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kravene, får sentralitet 0. ”Mest sentrale kommuner” er sentralitet 3, ”noe sentrale kommuner” er sentralitet 2, ”mindre sentrale kommuner” er sentralitet 1 og ”minst sentrale kommuner” er sentralitet 0.

Standard klassifikasjoner

Standard for land og statsborgerskap Standard for sentralitet Standard for kommuneinndeling Standard for kommuneklassifissering Standard for økonomiske regioner Standard for landsdelsinndeling

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Flyttetallene for de første årene meldingsrutinene var i bruk er de mest usikre. Tallene for årene 1960 og 1970 omfatter en rekke flyttinger over kommunegrensene som fant sted i foregående tiårsperiode, men som ikke ble oppdaget og registrert før folkeregistrene ble kontrollert mot folketellingene i henholdsvis 1960 og 1970. Dessuten viste det seg at en del personer som stod registrert som bosatte i Norge ved folketellingene, hadde flyttet fra landet. Dette er forklaringen på en markert økning i tallet på flyttinger disse to årene. En noe tilsvarende, men mindre opphopning av innenlandske flyttinger synes å gjelde 1980. Det høyere tallet dette året skyldes trolig at flyttinger som fant sted tidligere år, ble meldt/registrert i 1980 selv om folketellingen var kontrollkilde.

Fra mars 1987 til januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke var ferdigbehandlet. Før og etter denne perioden hadde bare asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert. Personer som flytter fra landet uten å melde utflytting har også i de seinere årene vært en viktig feilkilde. Undersøkelser i 1993 medførte at folkeregistrene utregistrerte nær 3 000 utlendinger som tidligere hadde forlatt Norge uten å melde flytting. Oslo ble mest berørt av denne utregistreringen (1 600 personer). En del av denne utflyttingen skulle vært fordelt over flere år. Også i 1994, 1995, 1997 og 1998 ble det gjort slik utregistrering. I 1998 ble det utregistrert nærmere 1 100 personer som hadde forlatt Norge før 1997. Disse er med i tallet på utvandringer for 1998. Også i 2012 og 2013 har Skattedirektoratet hatt omfattende utregistering av personer som har flyttet fra landet uten å melde fra

Registerfeil: Kvaliteten på meldingene er generelt svært god, selv om utvandringsstallene har vært noe lave på grunn av manglende rapportering.

Trass i tiltak for å utregistrere innvandrarar som har reist fra landet uten å melde fra, vil det alltid være en del personer som står registrert som bosattei Norge uten å være det lenger. På den andre sida er det, (utenom asylsøkere som venter på oppholdstillatelse), til en hver tid et ukjent antall personer som oppholder seg ulovlig i landet, og som derfor ikke er med i folketallet. Di fleste av disse holder til i Oslo. Siden registreringsproblemene drar i hver sin retning, kan de i antall til en viss grad oppveie hverandre.