6108_om
/befolkning/statistikker/flytting/aar
6108_om
statistikk
2017-04-24T08:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
true

Flyttinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

26 076

nettoinnvandring til Norge i 2016

Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap
20162015
InnvandringUtvandringNettoinnvandringNettoinnvandring
I alt66 80040 72426 07629 802
Norge8 2929 994-1 702-1 882
Utenlandsk58 50830 73027 77831 684
 
EU28/EØS-land (inkludert Norge)32 27631 68958710 803
Europeiske land utenom EU28/EØS-land2 4968241 6721 909
Afrika5 9251 2544 6716 772
Asia med Tyrkia22 8225 09717 7259 030
Nord-Amerika1 131965166165
Sør- og Mellom-Amerika1 016643373334
Oseania2031921118
 
Utvalgte statsborgerskap
Syria11 2082411 1843 986
Polen6 0424 8681 1744 736
Litauen2 5222 445771 412
Sverige2 4543 242-788-23
Latvia71165952345
Eritrea2 702922 6103 183
Tyskland1 2601 567-30791
Somalia9112226891 635
Afghanistan2 166672 0991 297
Filippinene2 0741 308766716
Island582955-373306

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker

Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker1
2016
InnflyttingerUtflyttingerNettoinnflytting
Alle flyttingerFra utlandetInnenlandskeAlle flyttingerTil utlandetInnenlandskeAlle flyttingerFra utlandetInnenlandske
1Unntatt flyttinger mellom kommunene innenfor fylket
Hele landet212 03266 800145 232185 95640 724145 23226 07626 0760
Østfold10 5752 6777 8987 7721 4226 3502 8031 2551 548
Akershus32 9356 48726 44825 5454 75420 7917 3901 7335 657
Oslo43 64813 04430 60441 2479 80231 4452 4013 242-841
Hedmark7 0261 7695 2575 7147564 9581 3121 013299
Oppland6 7861 9584 8286 0606575 4037261 301-575
Buskerud11 7593 1878 57210 1992 0628 1371 5601 125435
Vestfold9 3972 5466 8517 5281 4576 0711 8691 089780
Telemark5 4441 8003 6444 6487743 8747961 026-230
Aust-Agder4 5201 5382 9823 9096233 286611915-304
Vest-Agder6 5502 3214 2295 9481 1134 8356021 208-606
Rogaland11 6225 7535 86912 8425 1917 651-1 220562-1 782
Hordaland14 2885 6188 67013 4144 3349 0808741 284-410
Sogn og Fjordane4 1181 9152 2033 4635972 8666551 318-663
Møre og Romsdal7 6603 3764 2847 1471 7065 4415131 670-1 157
Sør-Trøndelag12 6273 7348 89310 0202 1537 8672 6071 5811 026
Nord-Trøndelag4 7861 6583 1284 1725253 6476141 133-519
Nordland7 8733 2944 5797 0111 0535 9588622 241-1 379
Troms - Romsa6 8522 6544 1985 9891 1554 8348631 499-636
Finnmark - Finnmárku3 5661 4712 0953 3285902 738238881-643

Tabell 2 
Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere

Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere
Innflyttinger i altUtflyttinger i altNettoinnflytting i altNorske statsborgere, innflyttingerNorske statsborgere, utflyttingerUtenlandske statsborgere, innflyttingerUtenlandske statsborgere, utflyttinger
196412 40614 264-1 8584 9427 5257 4646 739
196512 14814 021-1 8735 7908 9176 3585 104
196612 44613 391-9456 0328 3746 4145 017
196715 37913 0222 3577 1188 0578 2614 965
196815 35013 6441 7066 8487 5328 5026 112
196915 64113 5262 1156 5497 4219 0926 105
197017 38318 352-9697 55811 4189 8256 934
197119 29712 6826 6158 4027 45410 8955 228
197218 38813 9654 4237 9857 36610 4036 599
197317 38313 9393 4447 4908 2239 8935 716
197419 20914 2874 9227 6918 23811 5186 049
197519 55114 7824 7697 6317 97111 9206 811
197618 95514 0664 8896 9467 24212 0096 824
197719 40314 3695 0347 5747 28911 8297 080
197818 82514 8513 9746 6427 22712 1837 624
197917 83115 0852 7466 6187 46611 2137 619
198018 77614 7054 0716 9437 41711 8337 288
198119 69814 5225 1766 6377 27013 0617 252
198220 46814 7285 7406 4787 51013 9907 218
198320 06315 7784 2856 9737 82313 0907 955
198419 68815 9273 7616 8518 31012 8377 617
198521 85815 6306 2286 9528 10814 9067 522
198624 19616 7457 4517 6628 32116 5348 424
198731 14917 38013 7697 3568 78923 7938 591
198829 96419 82110 1436 92310 50123 0419 320
198925 84727 300-1 4537 46316 73718 38410 563
199025 49423 7841 7109 80014 01615 6949 768
199126 28318 2388 04510 2099 88116 0748 357
199226 74316 8019 9429 5818 74417 1628 057
199331 71118 90312 8089 4168 45222 29510 451
199426 91119 4757 4369 0449 89217 8679 583
199525 67819 3126 3669 19610 32016 4828 992
199626 40720 5905 8179 21110 55817 19610 032
199731 95721 25710 7009 93111 22322 02610 034
199836 70422 88113 8239 95710 87626 74712 005
199941 84122 84218 9999 61110 15232 23012 690
200036 54226 8549 6888 75711 92327 78514 931
200134 26426 3097 9558 85211 09325 41215 216
200240 12222 94817 1749 33410 67530 78812 273
200335 95724 67211 2859 17010 32726 78714 345
200436 48223 27113 2118 6189 41527 86413 856
200540 14821 70918 4398 7939 08131 35512 628
200645 77622 05323 7238 3519 56337 42512 490
200761 77422 12239 6528 2768 79853 49813 324
200866 96123 61543 3468 1408 45758 82115 158
200965 18626 54938 6378 5048 16856 68218 381
201073 85231 50642 3468 7879 01065 06522 496
201179 49832 46647 0328 7399 58370 75922 883
201278 57031 22747 3438 5589 92970 01221 298
201375 78935 71640 0738 85510 68066 93425 036
201470 03031 87538 1558 6018 55561 42923 320
201567 27637 47429 8028 20810 09059 06825 844
201666 80040 72426 0768 2929 99458 50830 730

Tabell 3 
Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt

Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt
I altPer 1000 av middelfolkemengden
2007210 67944,7
2008198 87741,7
2009200 49441,5
2010214 68543,9
2011226 36145,7
2012230 34345,9
2013234 79546,2
2014237 86146,3
2015245 73547,3
2016241 36246,1

Tabell 4 
Innenlandsk innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Utvalgte kommuner

Innenlandsk innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Utvalgte kommuner
20162007 - 2016
InnflyttingUtflyttingNettoinnflyttingNettoinnflytting
Oslo kommune30 60431 445-841-4 741
Stavanger5 5135 942-429-7 304
Bergen9 67310 198-525-2 248
Trondheim9 0158 0229934 530
Tromsø3 0142 846168-863

Tabell 5 
Innenlandske flyttinger

Innenlandske flyttinger
AntallPer 1000 av middelfolkemengden
200620112016200620112016
1Ifølge kommunegrensene vedkommende år
2Oslo og Akershus er her regnet som ett fylke
3Landsdeler: Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Trøndelag (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag). Nord-Norge(Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
4Akershus/Oslo (Akershus og Oslo). Hedmark/Oppland (Hedmark og Oppland). Sør-Østlandet (Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Nord-Norge (Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
Mellom kommuner1202 009226 361241 36243,345,746,1
Mellom fylker298 176108 054118 56321,121,822,6
Mellom fem landsdeler352 69157 18663 05411,311,512,0
Mellom sju landsdeler480 90589 04397 94617,418,018,7

Tabell 6 
Innenlandsk nettoinnflytting. Landsdeler

Innenlandsk nettoinnflytting. Landsdeler1
20162007 - 2016
1Landsdeler: Akershus/Oslo (Akershus og Oslo). Hedmark/Oppland (Hedmark og Oppland). Sør-Østlandet (Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Nord-Norge (Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
Oslo og Akershus4 81628 035
Hedmark og Oppland-276-3 877
Sør-Østlandet2 53322 291
Agder og Rogaland-2 692-3 573
Vestlandet-2 230-15 990
Trøndelag5072 138
Nord-Norge-2 658-29 024

Om statistikken

Statistikken viser størrelsen på innvandringen til og utvandringen fra Norge, samt hvor mange som flytter innen og mellom norske kommuner. En person som flytter flere ganger i løpet av ett år, regnes med tilsvarende antall ganger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatt: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret med virkning fra 1. februar 1980. 

Noen hovedpunkter fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosatt i Norge: Personer som kommer fra land utenfor Norden blir regnet som bosatt i Norge når dem tar opphold eller har tenkt å bli her i minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidig. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Ved flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-månedersregelen, fordi landene har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordisk land gjelder likevel 6-månedersregelen, ettersom bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989. Denne avtalen avløste en liknende avtale fra 5. desember 1968.

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, og som ved utreisen var folkeregistrert i en norsk kommune, skal fremdeles regnes som bosatt i denne kommunen. Tilsvarende regel gjelder for personer på den norske kontinentalsokkelen. Norsk personale ved norsk diplomati og konsulatvesen og norsk militært personell som blir beordret til tjeneste i utlandet blir regnet som bosatt i Norge. Det samme gjelder husstandene deres. Utenlandsk personale ved utenlandsk diplomati og konsulatvesen og utenlandsk personell tilknytt NATO blir ikke regnet som bosatte i Norge. Det samme gjelder husstandene deres.

Hovedregelen for hvor i Norge en skal regnes som bosatt: der han/hun har sin regelmessige døgnhvile. Dersom døgnhvilen vekselsvis blir tatt på to eller flere steder, skal en person regnes som bosatt der han/hun etter en samlet vurdering kan sies å ha sitt mest faste tilholdssted. Ektefeller med felles hjem og personer som har felles hjem med barna sine, blir regnet som bosatte i dette hjemmet uten hensyn til hvor døgnhvilen blir tatt. Enslige personer som tar utdanning i en annen kommune skal som hovedregel fremdeles bli regnet som bosatt der dem bodde før utdanningen startet (foreldrenes bosted). Tilsvarende registreringsprinsipp gjelder også for vernepliktige under førstegangstjeneste, sivilarbeidere, personer i fengsel og personer innlagt på sykehus. Personer som er innlagt eller plasserte i andre institusjoner eller i privat pleie, blir som hovedregel regnet som bosatt der oppholdet er tenkt å vare, eller viser seg å vare, i minst 6 måneder. Fra og med mars 1987 til og med januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte i landet - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke ble ferdig behandlet. Før og etter denne perioden har bare asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert som bosatte.

Innlyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med.

Nettoinnflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger.

Rate: Begivenheter i en periode dividert med folkemengde. Perioden er som oftest 1 år. I perioder på 5 år publiseres tabellene med gjennomsnitt for 5-årsperioden. Eks. Innenlandske flyttinger etter femårsaldersgrupper pr. 1000 middelfolkemengde i samme aldersgrupper.

Sentralitet: Sentralitet er en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier. Det er fire hovednivåer, kodet 3–0, alt etter reisetid til de forskjellige tettstedene. En kommune har sentralitet 3 når dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid til et tettsted med minimum 50 000 innbyggere (90 minutter fra Oslo). For å få sentralitet 3, må tettstedet i tillegg fungere som regionsenter. Sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum 5 000 innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kravene, får sentralitet 0. ”Mest sentrale kommuner” er sentralitet 3, ”noe sentrale kommuner” er sentralitet 2, ”mindre sentrale kommuner” er sentralitet 1 og ”minst sentrale kommuner” er sentralitet 0.

Standard klassifikasjoner

Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Standard for kommuneinndeling

Standard for bydelsinndeling

Standard for kommuneklassifisering

Standard for landsdelsinndeling

Standard for sentralitet

Standard for økonomiske regioner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Flyttinger
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Land, fylke og kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Rapportering til FN og Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fil på individnivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

De historiske dataene om flyttinger gjelder bare utvandring til andre verdensdeler ("oversjøiske land") for årene 1825-1965. Årlige totaltall for utvandrede er gitt i Historisk statistikk. Fra 1951 fikk vi en mer omfattende statistikk over flytting. Opprettelsen av folkeregistrene gjorde det mulig for Statistisk sentralbyrå å utarbeide statistikk over flyttinger, både mellom norske kommuner og til og fra utlandet. Flytting er definert som skifte av bosted. Flytting innen kommunen er med i statistikken for første gang i 1999. Tidligere er flyttinger innen kommunen ikke med. Statistikken over flyttinger er generelt noe mindre pålitelig enn statistikken over andre befolkningsendringer. På grunn av manglende rapportering blir særlig tallene for flytting til utlandet for lave.

Brukere og bruksområder

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som forskningsmiljø innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er ett av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Sammenheng med annen statistikk

I statistikken Folkemengde og befolkningsendringar finnes kvartalsvise tall for flyttinger, men med færre variabler enn i denne statistikken. Landbakgrunn, fra- og tilflyttingsland, kjønn, alder og siviltilstand er kun er tilgjengelig i statistikkbanktabellene tilhørende den årlige flyttestatistikken du nå er inne på.

Flyttinger inngår i befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden.

Flyttestatistikken som blant annet gir flyttinger til/fra Norge av utenlandske statsborgere i løpet av ett år kan ha innvirkning på tallet på tildelinger av norske statsborgerskap sju år seinere.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle flyttinger registrert i løpet av året mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. En person som flytter flere ganger i kalenderåret, regnes med tilsvarende antall ganger. Flyttinger innenfor kommunene er med i statistikken for første gang i 1999.

Fra 1998 omfatter statistikken i all hovedsak flyttinger som faktisk hendte i løpet av året. Flyttinger fra årene før 1998 er regnet med i 1998-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1998 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til å bli med i 1997-statistikken eller tidligere årganger.

I perioden 1985-1997 omfattet statistikken flyttinger som faktisk hadde skjedd i året og i tillegg bare flyttinger fra det foregående året, dvs. de som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Flyttestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregisteret (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregisteret (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrerer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som registrerer alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Fra 2005 ble arbeidsmåten i folkeregistra endret, og det ble 97 større registerenheter som dekker registreringen for flere kommuner i hvert fylke. Fra 2008 ble det opprettet noen få regionkontor som tok over registreringen. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Melding om innenlandske flyttinger er basert på felles meldeplikt til folkeregisteret og posten. Flyttinger fra og til utlandet er basert på meldeplikt til folkeregisteret i innflyttingskommunen, ved flytting til utlandet er det meldeplikt til fraflyttingskommunen. Melding om flytting skal gis av flytteren selv innen 8 dager etter at flyttingen fant sted. Dette gjelder også ved flytting fra utlandet til en norsk kommune. Personer som forlater landet har plikt til å varsle utflyttingskommunen. Flytting, så vel fra som til utlandet skal meldes dersom personen "har til hensikt" at oppholdet skal vare i minst 6 måneder.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregisteret gjøres delvis ved folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra januar 1998 er meldinger (elektroniske kopier) blitt overført daglig fra DSF til SSB, tidligere var det månedlige overføringer. Før mai 1995 tok SSB imot meldingene på magnetbånd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Problemet med små tall under 3 løses på to måter, enten ved å undertrykke tallene i tabellene, eller ved å tilfeldig avrunde små tall uten å ødelegge viktige marginaler. Det siste gjøres ved at alle tall under 3 enten settes lik 0 eller 3, og i tillegg justeres andre tall minst mulig slik at bestemte egenskaper bevares i den opprinnelige tabellen. Det kan bety at summene i rader og kolonner bevares når små tall avrundes.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Siden det for årene 1960, 1970 og 1980 er en opphopning av flyttinger, er sammenlignbarheten ikke fullt så god i disse årene som i de øvrige årene. I 1998 ble omfanget av hvilke flyttinger som blir tatt med endret, dette førte til en økning på utvandringer som kan ha betydning for sammenlignbarheten.

Dersom statistikken sammenlignes på regionale nivåer over tid skal en være oppmerksom dersom det har vært sammenslåinger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Flyttetallene for de første årene meldingsrutinene var i bruk er de mest usikre. Tallene for årene 1960 og 1970 omfatter en rekke flyttinger over kommunegrensene som fant sted i foregående tiårsperiode, men som ikke ble oppdaget og registrert før folkeregistrene ble kontrollert mot folketellingene i henholdsvis 1960 og 1970. Dessuten viste det seg at en del personer som stod registrert som bosatte i Norge ved folketellingene, hadde flyttet fra landet. Dette er forklaringen på en markert økning i tallet på flyttinger disse to årene. En noe tilsvarende, men mindre opphopning av innenlandske flyttinger synes å gjelde 1980. Det høyere tallet dette året skyldes trolig at flyttinger som fant sted tidligere år, ble meldt/registrert i 1980 selv om folketellingen var kontrollkilde.

Fra mars 1987 til januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke var ferdigbehandlet. Før og etter denne perioden hadde bare asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert. Personer som flytter fra landet uten å melde utflytting har også i de seinere årene vært en viktig feilkilde. Undersøkelser i 1993 medførte at folkeregistrene utregistrerte nær 3 000 utlendinger som tidligere hadde forlatt Norge uten å melde flytting. Oslo ble mest berørt av denne utregistreringen (1 600 personer). En del av denne utflyttingen skulle vært fordelt over flere år. Også i 1994, 1995, 1997 og 1998 ble det gjort slik utregistrering. I 1998 ble det utregistrert nærmere 1 100 personer som hadde forlatt Norge før 1997. Disse er med i tallet på utvandringer for 1998. Siden 2012 har Skattedirektoratet hatt omfattende utregistering av personer som har flyttet fra landet uten å melde fra.

Registerfeil: Kvaliteten på meldingene er generelt svært god, selv om utvandringsstallene har vært noe lave på grunn av manglende rapportering.

Trass i tiltak for å utregistrere personer som har reist fra landet uten å melde fra, vil det alltid være en del som står registrert som bosatte i Norge uten å være det lenger. På den annen side er det, (utenom asylsøkere som venter på oppholdstillatelse), til enhver tid et ukjent antall personer som oppholder seg ulovlig i landet, og som derfor ikke er med i folketallet. Siden registreringsproblemene drar i hver sin retning, kan de i antall til en viss grad oppveie hverandre.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB