Familier og husholdninger, 1. januar 2012

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Fra 1975 er det på grunnlag av data fra Det sentrale folkeregister (tidligere Det sentrale personregister) blitt laget familiestatistikk, i starten tilsvarende den fra folketellingene i 1960 og 1970. De største endringene i statistikken er som følger:

Samboerpar med (minst ett) felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken per 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1989 er aldersgrensen for barn 18 år mot tidligere 20 år. For 1. januar 1989 er det også beregnet tall der aldersgrensen for barn er 20 år.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap telles opp med sammen med ektepar (henholdsvis uten og med barn).

Etter en kvalitetsvurdering i 1999 publiseres familiestatistikken f.o.m. 1. januar 1999 mindre detaljert enn tidligere. Antall familietyper ble redusert fra fem til tre: ektepar uten barn, ektepar med barn, samboerpar med felles barn og annen familietype. Registrerte partnerskap uten/med barn er med i tallene på ektepar uten/med barn (se også punktene 4.1 og 6.1).

Per 1. januar 2001 ble det innført en endret avgrensning av samboerpar med felles barn, noe som førte til noe lavere tall for samboerparene (se også punkt 6.1).

Familiestatistikken ble publisert annethvert år inntil 1. januar 1999. Siden da frigis statistikken årlig.

Per 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i den løpende familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Videre ble det mulig å lage registerbasert statistikk over bohusholdninger etter formell adresse, det vil si statistikk der alle personer som er registrert bosatt i samme bolig regnes å tilhøre samme husholdning. Endringene er nærmere beskrevet i punktene 6.1 og 6.2.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Familie- og husholdningsfilen, som er grunnlaget for familie- og husholdningsstatistikken, brukes i statistikkproduksjonen på flere fagområder i Statistisk sentralbyrå.

Familie- og husholdningsstatistikken henger både tematisk og tallmessig sammen med barnestatistikken . Mens familien er i fokus i familiestatistikken, har barnestatistikken barn som enhet.

Den nye registerbaserte familie- og husholdningsstatistikken vil være sammenlignbar med familie- og husholdningsstatistikk fra de skjemabaserte Folke- og boligtellingene. Det kan imidlertid forekomme noen mindre brudd i tidsserien pga endringer i datagrunnlag og metode for å sette sammen personer til familier og husholdninger. Det er laget tabeller fra de tre siste tellingene (1980, 1990 og 2001) som gruppere familier og husholdninger etter den nye standarden for gruppering av familier og husholdninger fra 2006.

Tall for andel samboere i ulike aldersgrupper, også medregnet samboere uten felles barn, publiseres på grunnlag av Statistisk sentralbyrås Reiseundersøkelse som er en utvalgsbasert intervjuundersøkelse. I denne statistikken er det ikke et krav om at de samboende må være registrert bosatt på den samme adressen.

Statistikk over sivilstandsendringer (det vil si vigsler, partnerskapsinngåelser, separasjoner og skilsmisser) gir informasjon om formell familiedannelse og -oppløsning.

Den nye registerbaserte familie- og husholdningsfilen som grupperer husholdningene etter formell adresse er utgangspunktet for en populasjonsfil som grupperer husholdningene etter faktisk adresse, og som fra 2005 er brukt til beregning av Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (IFH). I denne filen er blant annet studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene og institusjonsbeboere som er registrert bosatt på sin privatadresse flyttet fra sin formelle adresse til sitt faktiske oppholdsted. Husholdningstallene fra IFH vil derfor avvike noe fra de som blir publisert i den formelle familie- og husholdningsstatistikken.

Begrepene familie og husholdning må ikke forveksles med hverandre. Mens en familie kan bestå av én, maksimum to generasjoner (foreldre og barn), kan en husholdning bestå av flere familier og dessuten flere enn to generasjoner. Tallet på familier vil derfor alltid ligge noe høyere enn tallet på husholdninger.

Fra folke- og boligtellingene er det blitt publisert statistikk over både familier og husholdninger. Tallene fra og med 1980 bygger på folkeregisterets bostedsadresse.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)

Ikke relevant

Familie- og husholdningsstatistikken omfatter alle personer registrert bosatt i Norge per 1. januar.

Statistikken bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de regionale folkeregisterkontorene, som er knyttet til registerbasen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase i Statistisk sentralbyrå utviklet for statistikkformål. Denne befolkningsbasen danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning og befolkningsendringer.

Gruppering av personer til familier foretas i DSF ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Som familier regnes her ektepar med og uten barn, mor/far med barn og enpersonfamilier. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i familien.

For også å kunne gi tall for samboerpar og flerfamiliehusholdninger, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Fra Matrikkelen hentes opplysninger om hvilke bygninger som er tildelt bolignummer samt bygningstype. Fra Enhetsregisteret hentes opplysninger om næringskoden til eventuelle bedrifter som er registrert på adresser der det også er registrert bosatte. Disse opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholding eller en Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

Opplysninger om grunnkretser hentes fra Matrikkelen.

Ikke relevant da statistikken er en fulltelling av alle bosatte i Norge. I perioden 2005 &– 2011 ble det imidlertid beregnet vekter for korrigering av statistikken på grunn av lave andeler boligadresser med bolignummer i DSF, spesielt i Oslo. Se også kapittel 3.6

Meldinger (elektroniske kopier) overføres fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Meldinger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund overføres også daglig elektronisk til Bedrifts- og foretaksregisteret i SSB. Fra Matrikkelen laster SSB ned oppdateringer månedlig.

I forbindelse med utvidelsen av statistikken til også å omfatte samboere uten felles barn og husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, revisjon og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen. Opplegget kombinerer informasjon om familier og husholdninger fra skjemadelen av Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) med opplysninger om adresser og familieforhold i DSF per 1. januar 2005 og alle påfølgende år.

I svært grove trekk er kontroll- og revisjonsopplegget slik:

Utgangspunktet for den første årgangen (2005) var husholdningene slik de så ut i FoB2001. Disse husholdningene ble så oppdatert fram til referansetidspunktet for statistikken 1.1. 2005, med informasjon om demografiske hendelser fra DSF (fødsler, dødsfall, giftermål, flyttinger, adresser, mm.).

De oppdaterte FoB2001-husholdningene revideres deretter dersom de er registrert på en entydig adresse i DSF. Med en entydig adresse menes en adresse som inneholder et bolignummer eller en adresse som i følge Matrikkelen er til en bygning med kun 1 bolig (f.eks en enebolig uten hybel). Per 1. januar 2005 var 93 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en entydig adresse. Revisjonen består i å avgjøre om flere slike oppdaterte FoB2001-husholdninger på én adresse (som i utgangspunktet er entydig) skal slås sammen til én husholdning eller om de skal utgjøre flere ulike husholdninger. For å avgjøre dette er det laget en rutine som nytter informasjon fra DSF om slektskap mellom personer i ulike oppdaterte FoB2001-husholdninger, alders- og kjønnssammensetningen til disse personene, flyttedatoer med mer. Oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse blir slått sammen til en registerhusholdning dersom det er slektskap mellom personene eller dersom personene flyttet til adressen på eksakt samme dato. Videre blir to oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse med en voksen av motsatt kjønn slått sammen dersom de voksne er over 18 år, ikke i slekt og aldersforskjellen er mindre enn 16 år. De bosatte blir i sistnevnte tilfelle også slått sammen til en familie der de voksne utgjør et samboerpar.

Oppdaterte FoB2001-husholdninger som er registrert på en adresse som ikke er entydig blir ikke revidert, men blir brukt som husholdninger slik de er. En adresse er ikke-entydig hvis den mangler bolignummer. Per 1. januar 2005 var om lag 7 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en ikke-entydig adresse, dvs. de manglet bolignummer i adressen i DSF.

De reviderte og ikke reviderte oppdaterte FoB2001-husholdninger utgjør nå datagrunnlaget for statistikken, og det skulle i prinsippet bare være å summere opp de ulike enhetene for å lage familie- og husholdningsstatistikk. Men på grunn av mangler i registreringen av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, blir andelen ureviderte oppdaterte FoB2001-husholdninger for stor og kvaliteten på statistikken for dårlig i Oslo. Det er derfor nødvendig å benytte en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus (se punkt 3.6). I Oslo var det per 1. januar 2005 om lag 22 prosent av innbyggerne som manglet bolignummer i adressen i DSF. I tillegg er det slik at andelen boliger som skal ha bolignummer er mye høyere i Oslo enn i resten av landet. Andelen bosatte på flerboligadresser er i Oslo 70 prosent (per 1. januar 2005), mens den som et gjennomsnitt for landet (inklusive Oslo) ligger på 28 prosent.

Ved produksjon av de påfølgende årgangene etter 2005-årgangen tok en hvert år utgangspunkt i de registerhusholdningene som ble etablert året før og oppdaterte disse med eventuelle relevante hendelser registrert i DSF i løpet av det siste året.

En detaljert dokumentasjon av kontroll- og revisjonsopplegget for statistikken finner du her: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Statistikken er basert på en fulltelling av alle personer, familier og husholdninger i Norge. Slik sett skulle beregningene i prinsippet bestå av en opptelling av antallet med en bestemt egenskap eller summen av verdiene til en gruppe av enheter. Men på grunn av de nevnte mangler i registrering av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, er det i tillegg nyttet en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus. Det er bare tallene for bosatte i flerbolighus som korrigeres. Tall for bosatte, pr, familier og husholdninger justeres etter en gruppering på 6 ulike husholdningstyper, 7 aldersgrupper og kjønn (84 grupper per kommune/bydel).

En mer detaljert beskrivelse av beregningsopplegget finnes i kapittel 6 i denne publikasjonen: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Bolignummerdekningen i adressefeltene i DSF har bedret seg betraktelig i perioden etter 2005. For hvert år som har gått har effekten av vektjusteringen av statistikken blitt mindre. Fra og med 2012-årgangen har vi vurdert det slik at det ikke lenger er nødvendig å beregne vekter og bruke disse til justeringen av statistikken.

I familie- og husholdningsstatistikken publiseres familie- og husholdningstyper for hver kommune uten undertrykking. Dette kan medføre lave verdier for familie- og husholdningstype i små kommuner. Statistikken vil likevel ikke være identifiserende ut over det man allerede må ha kjennskap til for å kunne klare å gjenkjenne husholdninger i statistikken. Pga. registerkvalitet og nødvendige beregninger (se punkt 3.5 og 3.6) vil små tall i tabellene ikke være eksakte verdier, men ha relativt stor grad av usikkerhet.

Fra 1. januar 1989 ble aldersgrensen for barn satt ned fra 20 til 18 år. For å se konsekvensene av nedsatt aldersgrense, er det for 1. januar 1989 også publisert tall der aldersgrensen for barn var 20 år.

Samboerpar med (minst ett) felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken for 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap regnes med under gruppen ektepar (henholdsvis uten og med barn).

I tilknytning til overgangen fra DSP til DSF i 1995 ble datamaterialet kontrollert hos folkeregistrene slik at det fra 1. januar 1997 ble bedre konsistens mellom familietilknytning og blant annet bosted og sivilstand.

Med virkning fra 1. januar 2001 er avgrensningen av samboerpar med felles barn og felles adresse endret noe: Separerte ektepar med felles barn og felles adresse ble tidligere registrert som samboerpar med felles barn, som følge av den statistiske definisjonen av samboerpar (det vil si felles barn og felles adresse). Disse separerte ekteparene er fra og med 1. januar 2001 utelatt fra denne kategorien og i stedet inkludert i gruppen Annen familietype.

Per 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Som en konsekvens av dette kunne vi øke antallet familietyper i publiseringen fra tre til alle de familietyper standarden omfatter (i alt 24 på det mest detaljerte nivået). Etter omleggingen publiseres det ikke lenger separate tall for familietypen samboerpar med felles barn. I den publiserte statistikken skilles det fra dette tidspunkt mellom familietypene samboerpar med barn (uavhengig om dette er felles barn) og samboerpar uten barn. Videre ble det mulig å lage registerbasert statistikk for formelle bohusholdninger. Det vil si statistikk der alle personer som er registrert bosatt i en bolig er enhet. Tidligere ble det bare laget slik statistikk i forbindelse med de 10-årige og skjemabaserte Folke- og boligtellingene.

Fra og med omleggingen av statistikken per 1. januar 2005 regnes separerte som er registrert bosatt i samme bolig vanligvis som par (se punkt 4.1, Par). Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre har vi valgt å klassifisere dem som ektepar i familie- og husholdningsstatistikken. Skilte par som er registrert bosatt i samme bolig og som vi har kommet fram til skal utgjøre et par klassifiseres som samboerpar.

Ved sammenligning av familietall basert på tidligere metode (publisert til og med 2005) og den nye med metoden som nyttes fra og med 2005, finner vi at det er visse avvik for familietyper som inngår i begge publiseringer, for eksempel ektepar med og uten barn. Avvikene skyldes blant annet at det nå stilles som krav at ektefeller må bo i samme bolig (privathusholdning) for å høre til samme familie. Videre omfatter den publiserte familiestatistikken fra og med 1.1.2005 bare bosatte i privathusholdninger.

I forbindelse med Folke- og boligtellingen i 2011 ble den registerbaserte husholdnings­statistikken samordnet med den registerbaserte boligstatistikken. I den forbindelse ble det gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som tidligere inngikk i privathusholdninger i FoB2011 ikke lenger regnes blant bosatt i privathusholdninger. Dette gjelder personer som har fortrolig/strengt fortrolig adresse i DSF, samt en del enslige innvandrere med usikker oppholdsadresse i Norge. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %.

Mer informasjon om denne samordningen finnes her: Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Årlig husholdingsstatistikk f.o.m. 1.1.2012 vil være basert på samme type datagrunnlag som FoB2011.

Person

Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Par

Som et par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være registrert bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten

- ha felles barn

- eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere

- eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger (se 3.5)

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn, og det kan derfor ikke gis tall for denne gruppen.

Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap. Skilte regnes i slike tilfeller som samboere. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre, regnes disse som ektepar i statistikken.

Barn

Barn er personer som er (registrert) bosatt sammen med minst én av foreldrene, og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Familie

En familie består av personer som er registrert bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie.

Husholdning

Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Familie- og husholdningsstatistikken gir ingen informasjon om kosthusholdninger, dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og i tillegg har felles kost.

En privathusholdning består av personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er registrert bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er registrert bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), regnes som bosatt i privathusholdning. Familie- og husholdningsstatistikken gir ikke statistikk for felleshusholdninger, men viser tallet på personer som ikke bor i privathusholdninger.

Sammensetningen til husholdninger etter formell bostedsadresse er nærmere beskrevet under punkt 3.5. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie.

Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som ifølge Folkeregisteret er bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. alders- og sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle).

Standard for gruppering av familier

Som familie regner vi også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene. En familie som består av to eller flere personer kalles en familiekjerne. Standarden avviker på dette området fra internasjonale anbefalinger som bare regner familiekjerner som familier. I internasjonal statistikk er derfor enkeltpersoner vanligvis ikke inkludert i familiestatistikken.

Familier med barn er familier der minst ett barn er registrert sammen med foreldre/forelder. Familier uten barn er enten faktisk barnløse eller familier der barn har flyttet ut (registrert flytting).

Standard for gruppering av husholdninger

Standarden grupperer husholdningene etter hvilke typer av familier som inngår i husholdningen. På grunn av at vi har en litt annen definisjon av familie enn det som er anbefalt internasjonal vil også grupperingen av husholdninger avvike litt fra det som er vanlig i internasjonal statistikk. Statistikken kan om ønskelig også grupperes i henhold til de internasjonale standardene.