Publikasjon

Rapporter 2012/24

Samlivsinngåelse blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre

Innhold

Rapporten tar for seg samlivsinngåelse blant kvinner og menn i alderen 18 til 40 år født i Norge av to innvandrerforeldre.

Rapporten tar for seg samlivsinngåelse blant kvinner og menn i alderen 18 til 40 år født i Norge av to innvandrerforeldre, en befolkningsgruppe som ved inngangen til 2011 talte 20 007 personer. Analyse av registerdata viste at:

  • Ved inngangen til 2011 var 24,8 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i denne alderen i et samliv. 19,5 prosent var gift mens 5,3 prosent var samboere. 22 prosent av dem som levde i et samliv var samboere (18 prosent av innvandrere og 43 prosent av den øvrige befolkningen).
  • Vi finner en høyere andel samboere blant norskfødte med innvandrerforeldre født i EU/EØS etc. (10,9 prosent) enn i Asia, Afrika etc. (4,3 prosent). Multivariate analyser bekreftet at personer med foreldre født i EU/EØS etc. var mer tilbøyelige til å leve i samboerskap, men mindre tilbøyelige til å være gift, enn dem med foreldre født i Asia, Afrika etc.
  • Analyser av de fem største bakgrunnslandene (Pakistan, Vietnam, Tyrkia, India og Marokko) viste at sjansen for å være gift var størst blant personer med foreldre født i Tyrkia, mens norskfødte med foreldre født i Vietnam hadde høyest sannsynlighet for å være samboere.
  • 64 prosent hadde giftet seg første gang de levde i et samliv, mens 36 prosent valgte samboerskap. En høyere andel av norskfødte med bakgrunn fra EU/EØS etc. var samboere første gang de levde i et samliv (79 prosent) enn de med foreldre født i Asia, Afrika etc. (27 prosent). Blant dem uten innvandrerbakgrunn i samme alder hadde 16 prosent giftet seg første gang de levde i et samliv, mens 84 prosent var samboere.
  • I forløpsanalyser finner vi ingen forskjeller i tidspunkt for inngåelse av det første samlivet mellom norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. og personer uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med foreldre født i EU/EØS etc. inngår det første samlivet senere enn personer i den øvrige befolkningen.
  • Skiller vi mellom inngåelse av første samliv som var samboerskap og ekteskap finner vi at det særlig er norskfødte personer med foreldre født i Asia, Øst- Europa utenom EU og Afrika som var tidlig ute med å gifte seg og senere ute med å inngå et første samboerskap. De interne variasjonene blant dem med asiatisk bakgrunn er imidlertid store.
  • Sjansen for å gifte seg uten først å leve som samboer har sunket i den perioden vi ser på her (1985 til 2011), særlig for norskfødte med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.

Data fra spørreundersøkelsen LKI tillegg 2006 brukes for å se på sammenhenger mellom religiøsitet og sosiale nettverk og samlivsstatus. Spørreundersøkelsen brukes også til å se på valg av partner og holdninger til valg av ektefelle. Intervjupersonene har bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam.

  • Det er en positiv sammenheng mellom religiøsitet og ekteskap.
  • Personer med venner uten innvandrerbakgrunn var sjeldnere gift enn dem som ikke hadde venner uten innvandrerbakgrunn.
  • En av fire som ikke levde i et samliv hadde en kjæreste, men andelen var høyest blant dem med vietnamesisk bakgrunn (35 prosent).
  • Ni av ti gifte hadde en ektefelle som også hadde innvandrerbakgrunn. Fire av ti med kjæreste hadde en kjæreste uten innvandrerbakgrunn.
  • De mest religiøse og personer uten venner i den øvrige befolkningen var oftere i et samliv eller kjæreste med en person som hadde innvandrerbakgrunn.
  • To av tre var uenige i påstanden ”Man bør gifte seg med en person med samme etniske bakgrunn som en selv.” 30 prosent var helt eller ganske enig i påstanden.
  • Personer med vietnamesisk og tyrkisk bakgrunn var mindre tilbøyelige til å være enige i denne påstanden enn dem med pakistansk bakgrunn. Religiøse personer samt de uten venner i den øvrige befolkningen var mer tilbøyelige til å mene at ektefeller bør ha samme etniske bakgrunn sammenliknet med mindre religiøse personer og dem med venner uten innvandrerbakgrunn.

Kontakt