Publikasjon

Rapporter 2017/15

Økonomiske konsekvenser av befolkningsutviklingen for Oslo kommune

Perspektiver mot 2025

Innhold

Hvordan kan befolkningen i Oslo se ut i år 2025? Og hvordan påvirkes den økonomiske utviklingen i Oslo av forutsatte demografiske endringer frem til år 2025?

Denne rapporten utreder hva forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningens sammensetning kan bety for Oslo kommunes inntekter og utgifter fram mot 2025.

Oslos befolkningssammensetning endrer seg fram mot 2025

Oslo hadde snaut 648 000 innbyggere ved utgangen av 2014, som er brukt som basisår for framskrivingene. Ved utgangen av 2025 anslår framskrivingsalternativene med lav, middels og høy innvandring en folkemengde på henholdsvis 741 000, 758 000 og 779 000 personer. Det blir størst endring blant innvandrere fra Europa utenom EØS og Sveits, Asia, Afrika, Sør- og Mellom Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand) med en økning på henholdsvis 45 000, 58 000 og 73 000 personer i de tre alternativene. Ikke-innvandrere, som inkluderer barn født i Norge av to innvandrerforeldre, øker med om lag 35 000 personer i alle framskrivingsalternativene.

Flere sysselsatte, men også større arbeidsstyrke

I framskrivingene øker befolkningens utdanningsnivå fram til 2025. På grunn av Oslos næringsstruktur, der særlig privat og offentlig tjenesteyting utgjør en stor andel, anslår vi litt høyere sysselsettingsvekst i Oslo enn i landet for øvrig. Framskrivingene viser sterkere vekst i syssel¬settingen de nærmeste årene, før veksten faller på begynnelsen av 2020-tallet.

I framskrivingen øker antall sysselsatte som bor i Oslo frem til 2025, men det gjør også arbeidsstyrken. Størst økning får vi i alternativet med høy innvandring og minst i alternativet med lav innvandring. Mange ikke-innvandrere beveger seg over i aldersgrupper der yrkesdeltakelsen er noe lavere, de små fødselskullene i Norge på 1970- og 1980-tallet kommer opp i en alder med høy yrkesdeltakelse, mens en høyere andel av innvandrerne fortsatt blir i aldersgrupper der yrkesdeltakelsen er høy. Økt botid øker til dels også yrkesdeltakelsen for innvandrere. Sysselsatte Osloborgere øker litt mer enn antall jobber i byen. Dette er i tråd med empiriske undersøkelser, som viser en svak trend der Oslos innbyggere i noe større grad jobber utenfor Oslo.

Små endringer i de kommunale personskattene per innbygger

Oslos andel av personskattene til kommunene er anslått å øke svakt fra 2014 frem til 2025. Den går litt ned for ikke-innvandrere, men øker for innvandrere. Ifølge befolkningsframskrivingen beregnes Oslo å få en økning i kommunale personskatter fra 2014 til 2025 på drøyt 14 prosent i lavalternativet, snaut 17 prosent i mellomalternativet og snaut 20 prosent ifølge høyalternativet målt i faste 2014-kroner. Dette er en litt lavere økning enn veksten i befolkningen. Beregningene gir derfor små endringer i personskattene per innbygger i Oslo frem til 2025. Målt i faste 2014-kroner beregnes ikke-innvandrere å få en svak nedgang i personskatter per innbygger, mens innvandrere vil få en økning i personskattene per innbygger. Viktige forklaringsfaktorer er endringer i befolkningens alders-sammensetning, samt økt botid for innvandrere.

Større utgifter til pleie, omsorg og sosialhjelp

I 2025 beregnes en større andel av bundne kostnader i Oslo kommune å gå til pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp, mens de bundne kostnadene relativt sett går ned innenfor grunnskoler og barnehager. Mellom- og høyalternativet for innvandring gir en relativt sterk økning i de bundne kostnadene innenfor sosialhjelp. Lav¬alternativet for innvandring gir en sterkere relativ økning i de bundne kostnadene innenfor pleie og omsorg. Vi finner at de totale bundne kostnadene per innbygger er tilnærmet uendret, under en forutsetning om at de bundne kostnadene per person i hver målgruppe innenfor de ulike tjenestene holdes på samme nivå som i 2013.

Når vi vurderer hvordan den demografiske og økonomiske utviklingen i Oslo påvirker realveksten i bundne kostnader (utgiftsbehov) for Oslo kommune, tilsier analysene at veksten blir 3-4 prosentpoeng høyere enn veksten i både skatteinngang og befolkning når vi går fra alternativet med lav, middels og til høy innvandring.

Kontakt