Innvandring holder folketallet oppe

Publisert:

De samiske områdene nord for Saltfjellet har ikke fått sin del av den store folketallsveksten landet har hatt de siste årene. Men innvandrerne finner veien også til Sápmi og har bidratt til å stabilisere folketallet på 2010-nivå etter årtier med nedgang.

  • Tallene er hentet fra
  • Samer

Siden det ikke finnes offisiell registrering av samer, lager SSB statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte STN-området, som er definert som «samiske» områder. Rapporten Samisk statistikk 2016 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge.

samisk-2016-02-05-01

STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 14 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

Stabilt folketall

1. januar 2015 bodde det 55 600 personer i STN-området. Folketallet har gått ned hvert år fra 1990 til 2011 og sank med 15 prosent fra 1990 til 2011. Siden 2001 har det hvert år dødd noen flere enn det er blitt født, i 2014 var fødselsoverskuddet i STN-området -116.

samisk-2016-02-05-02

Og fram til 2010 flyttet det årlig flere ut av STN-området enn inn. Fra og med 2011 har det imidlertid flyttet flere inn enn ut, og folketallet har stabilisert seg på om lag 55 600. I samme periode har landets folketall økt med 6 prosent.

samisk-2016-02-05-03

Hadde det ikke vært for innvandrerne, ville folketallet i de samiske områdene fremdeles sunket. Antall personer uten innvandringsbakgrunn synker ufortrødent med 400–600 per år. Samtidig blir det flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre år for år. Siden 2000 har det blitt 7 100 færre uten innvandrerbakgrunn i STN-området, mens det har blitt 2 750 flere med innvandrerbakgrunn. Etter 2011 har nedgangen i antall uten innvandringsbakgrunn nesten blitt oppveid av økningen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det bor likevel ikke spesielt mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i STN-området: 8 prosent av befolkningen, mot 10 prosent i Norge nord for Saltfjellet samlet.

samisk-2016-02-05-04

Mange eldre og få barn

Da det er flest unge voksne som flytter, har området med tiden fått en eldre befolkning enn landet ellers, med en større andel på 50 år og eldre enn i resten av landet. Andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 25–39 år i STN-området, er betraktelig mindre enn i hele landet, både for kvinner og menn. Dette medfører også en lavere andel barn i alderen 0–9 år i STN-området enn i hele landet. Uten innvandrere ville imidlertid andelen eldre vært enda høyere.

Fruktbarheten blant kvinnene i de samiske områdene var høyere enn i landet for øvrig fram til og med 2002, men har etter den tid vært noe lavere nesten alle år.

Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosettingsområdene enn i landet som helhet. En jente født i STN-området i 2012–2014 kan forvente å bli 82,6 år og en gutt 77,9 år. Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 84,1 år og 80,0 år.

Hver fjerde kvinne har høyere utdanning

I STN-området har 80 prosent utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå som sin høyeste utdanning. I landet er andelen 69 prosent. 26 prosent av kvinnene i STN-området har høyere utdanning og 14 prosent av mennene. Utdanningsnivået i de samiske områdene er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet for øvrig. Det er imidlertid betydelige lokale forskjeller i utdanningsnivå innenfor STN-området. I Karasjok og Kautokeino er andelen kvinner med høyere utdanning over landsgjennomsnittet for kvinner, mens mennene i de to kommunene riktig nok ligger over gjennomsnittet for menn i STN, men likevel langt under landsgjennomsnittet for menn.

samisk-2016-02-05-05

2 100 grunnskoleelever med samisk i fagkretsen

Per 1. oktober 2014 var det 2 116 elever i grunnskolen i hele landet med samisk i fagkretsen. 915 elever hadde samisk som førstespråk, mens 1 200 hadde samisk som andrespråk. Tallene har ikke sunket mye de siste fire årene.

Under to tredjedeler sysselsatt

64 prosent av befolkningen i STN-området i alderen 15–74 år var sysselsatt per 4. kvartal 2014. I resten av området nord for Saltfjellet var andelen 68 prosent og i landet som helhet 68,5 prosent. Aldersprofilen i befolkningen i STN-området, med forholdsvis få unge voksne og mange over 50 år, er én sannsynlig grunn til den lave sysselsettingsgraden.

I STN-området er andelen menn i næringene jordbruk, skogbruk og fiske betraktelig høyere enn i de øvrige områder og i landet som helhet, selv om antall sysselsatte i disse næringene har sunket med 15 prosent fra 2009 til 2014. Ellers har de samiske områdene et sysselsettingsmønster som er ganske likt landet for øvrig, med mange menn som arbeider innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt bygge- og anleggsvirksomhet, mens helse- og sosialtjenester er den viktigste næringen for kvinnene.

samisk-2016-02-05-06

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-holder-folketallet-oppe?id=89&key=318318&profilertSeksjon=109&sidetype=artikler