Publikasjon

Notater 2017/11

Innvandreres husholdningsstruktur

En studie av ulike definisjoner på en innvandrerhusholdning

Innhold

I dette notatet har vi vurdert fire ulike måter å definere en innvandrerhusholdning. Vi har sett på hvordan ulike definisjoner påvirker antallet og sammensetningen av innvandrerhusholdningene og hvordan statistikken over innvandreres husholdningsstruktur påvirkes av valgene vi gjør.

De ulike definisjonene kan også brukes til å se på ulike deler av populasjonen med innvandrerbakgrunn f.eks. hvis en ønsker å se på forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

 

  • Alternativ A: alle i husholdningen har innvandrerbakgrunn 
  • Alternativ B: alle voksne husholdningsmedlemmer har innvandrerbakgrunn 
  • Alternativ C: den eldste personen i husholdningen har innvandrerbakgrunn 
  • Alternativ D: minst ett medlem i husholdningen har innvandrerbakgrunn

 

I Alternativ A har alle personene i husholdningen innvandrerbakgrunn. 300 000 husholdninger blir karakterisert som en innvandrerhusholdning i dette alternativet og de inneholder i underkant av 600 000 personer med innvandrerbakgrunn. 81 prosent av disse personene er innvandrere, mens 19 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre. Denne definisjonen virker imidlertid i de fleste sammenhenger å være litt for snever når innvandrerhusholdninger skal analyseres i og med at den utelukker husholdninger som inneholder norskfødte med innvandrerforeldre og deres barn.

Alternativ B. De 13 700 husholdningene og 44 800 personene som kommer i tillegg når vi går fra Alternativ A til B (alle voksne i husholdningen har innvandrerbakgrunn) inneholder i hovedsak familier som består av norskfødte med innvandrerforeldre og deres barn. Alternativ B sin avgrensning av en innvandrer-husholdning peker seg dermed ut som en relevant avgrensning når analyser av levekår med husholdning som enhet skal gjennomføres. Når vi utvider populasjonen videre under Alternativ C og D inkluderer vi veldig mange personer uten innvandrerbakgrunn i populasjonen. Mange av de innvandrerne som kommer til er i parforhold med personer uten innvandrerbakgrunn og har i tillegg veldig lang botid i Norge.

Når vi beveger oss fra Alternativ B til Alternativ C, der kravet er at den eldste i husholdningen har innvandrerbakgrunn, og videre til Alternativ D der minst ett medlem av husholdninger er innvandrer får vi med ytterligere 113 400 nye husholdninger med 346 600 personer inn i populasjonen av innvandrerhusholdninger. Hele 64 prosent eller 221 600 av disse personene er uten innvandrerbakgrunn. 92 prosent av husholdningene er enfamiliehusholdninger av typen par med eller uten barn der bare den ene personen i paret har innvandrerbakgrunn. 34 prosent av dem som nå kommer til er innvandrere og 2 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.

Når vi skal lage analyser med innvandrerhusholdninger som enhet er det mye som taler for å holde de husholdningene som kommer til når vi går fra B til C og videre til D utenfor. Det kan også være relevant å gjennomføre egne analyser av f. eks boforhold og inntekt for disse gruppene for seg og sammenligne resultatene for disse «mellomgruppene» med de mer ensartede innvandrerhusholdningene og den øvrige befolkningen. Et annet eksempel er problemstillinger der man ønsker å analysere husholdninger bestående av både personer med og uten innvandrerbakgrunn. Da vil man ofte ha størst nytte av å bruke en videre definisjon på innvandrerhusholdning og da primært alternativ D siden den er aldersnøytral og dekker alle husholdninger med husholdningsmedlemmer med innvandrerbakgrunn. Det er mad andre ord brukerens problemstilling som til slutt må være avgjørende når det gjelder hvilken definisjon på innvandrerhusholdning som er best egnet.

Kontakt