Rapporter 2010/56

Holdninger til innvandrere og innvandring 2010

Innhold

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, utført av Statistisk sentralbyrå i juli/august 2010, viser at andelen som er helt eller nokså enig i at ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, økte med 6 prosentpoeng i forhold til samme tid i 2009.

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, utført av Statistisk sentralbyrå i juli/august 2010, viser at andelen som er helt eller nokså enig i at ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, økte med 6 prosentpoeng i forhold til samme tid i 2009. Endringen er statistisk utsagnskraftig. I årets måling er hele 77 prosent helt eller ganske enig i utsagnet, mens bare 13 prosent er uenige. En så høy andel enige har ikke vært målt tidligere.

Det er også en økning i andelen som er helt eller ganske enig i at ”Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi”. 70 prosent er enige i dette, mens 15 prosent er uenige. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 68 og 14 prosent. Endringen fra i fjor til i år i holdningen til dette utsagnet er nesten stor nok til å være statistisk utsagnskraftig.

De to siste årene er det også blitt flere som slutter opp om utsagnet ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig”. 51 prosent er enige i dette i 2010, mot 46 prosent i 2008. Når endringen ses i sammenheng over to år, framstår den som statistisk signifikant.

Av andre resultater kan nevnes at 88 prosent synes innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Bare 7 prosent er uenig i dette. 31 prosent er enig i at ”Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”, og 36 prosent er enig i at ”Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”. Majoriteten er imidlertid uenig i disse utsagnene, henholdsvis 53 og 54 prosent. Resten svarer enten ”både og” eller ”vet ikke”. Dette er omtrent som ved undersøkelsen i fjor.

Vel 90 prosent benekter at de ville synes det var ubehagelig om de selv eller noen i den nærmeste familie fikk en innvandrer som hjemmehjelp eller om de fikk en innvandrer som nabo. Én av fire synes imidlertid det ville være ubehagelig om deres sønn eller datter ville ønske å gifte seg med en innvandrer. Det er samtidig 46 prosent som mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge ”sammenliknet med i dag”, mens 42 prosent synes adgangen til å få opphold bør være uendret. Heller ikke her er oppfatningene vesentlig endret fra i fjor.

Resultatene fra årets undersøkelse er veid i forhold til frafallet. Høyt utdannede personer er erfaringsmessig mer positivt innstilt til innvandrere og innvandring enn lavt utdannede. Ved å sammenlikne de som ble intervjuet med dem som ble trukket ut for intervju, ser vi at lavt utdannede er underrepresentert blant de intervjuede. Samme tendens gjorde seg gjeldende i fjorårets undersøkelse, men i mindre omfang. Når vi tester statistisk om årets resultater er forskjellig fra fjorårets, veies begge undersøkelsene med hver sin frafallsvekt etter utdanningsnivå. I tabellene har vi for enkelhets skyld valgt å beholde 2009-resultatene uendret, det vil si uten å veie.

Befolkningens holdninger varierer etter bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted osv. Kvinner er i noen sammenhenger mer ”innvandrervennlige” enn menn, men når det gjelder å gifte bort en sønn eller datter til en innvandrer, er de noe mer skeptiske. Med hensyn til alder er de eldste (67-79 år) de mest skeptiske, mens aldersgruppen 25-44 er mest positivt innstilt. Vi ser tegn til at også de nest eldste (45-66 år) orienterer seg i mer velvillig retning enn tidligere. Med høyere utdanning øker toleransen for innvandrere og innvandring. Det største skillet går mellom utdanning på videregående nivå og utdanning på universitetseller høgskolenivå. Bosatte i de mest tettbygde strøkene og i Akershus-/Osloområdet er gjennomgående mer velvillig innstilt til innvandrere og innvandring enn personer bosatt andre steder i landet. Personer som har kontakt med innvandrere, inntar også mer ”innvandrervennlige” standpunkter enn personer uten slik kontakt.

Kontakt