Rapporter 2007/44

Holdninger til innvandrere og innvandring 2007

Innhold

På tre av ti spørsmål ble holdningen til innvandrere og innvandring noe mer velvillig i 2007 enn i 2006. Det viser den nye intervjuundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå presenterer i dette notatet. To av spørsmålene gjaldt innvandrernes arbeidsaktivitet i Norge; det tredje gjaldt flyktningers adgang til Norge. På de øvrige sju spørsmålene er holdningene uendret fra i fjor

. I alt er 72 prosent enige i utsagnet "Innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv". Andelen som var uenige sank med 6 prosentpoeng til 11 prosent. Noen flere sa seg "helt enig" i utsagnet i stedet for "nokså enig". På dette og noen andre spørsmål økte andelen som valgte den nøytrale midtkategorien "både og".

Andelen som er enige i at "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn" er 90 prosent. Andelen som er helt enige i dette økte med 6 prosentpoeng til 68 prosent. Bare 5 prosent er uenige. På dette spørsmålet vendte holdningen tilbake til omtrent samme nivå som i 2005.

Det tredje spørsmålet lød "Sammenliknet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag?" Halve befolkningen (50 prosent) mener at adgangen til å få opphold bør være uendret som i dag. Dette er en økning på 4 prosentpoeng siden i fjor. 39 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, en nedgang på 6 prosentpoeng. Knapt en av ti synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Også på dette spørsmålet vendte holdningen i 2007 omtrent tilbake til nivået i 2005 etter en sving i mer restriktiv retning i 2006.

Undersøkelsen viser ellers at tre av ti tror innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene, mens nærmere halvparten avviser dette. To tredeler synes innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet, mens en tredel mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. Mellom fire og fem av ti synes også at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig.

En mulig forklaring på den økte verdsettingen av innvandreres arbeidsinnsats og den økte viljen til å likebehandle innvandrere på arbeidsmarkedet, er den senere tids fokus på arbeidslivets mangel på arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft er nå så stort at det vanskelig kan dekkes med innenlandske arbeidskraftsreserver – et budskap som formidles stadig sterkere i media. Fjorårets nettoinnvandring var rekordhøy, nærmere 24 000 personer, hvorav mange fra nye og gamle EU-land. Import av arbeidskraft oppfattes av stadig flere som nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og velstand.

At andelen som ønsker en strengere flyktningpolitikk gikk noe ned, kan henge sammen med at tilstrømningen av asylsøkere til Norge har sunket og vært lav de to siste årene. Selv om avgjørelser i enkeltsaker fra tid til annen debatteres og kritiseres i media, er hovedinntrykket at folk flest synes flyktningpolitikken håndheves på en passe streng og rettferdig måte. En knapp majoritet ønsker status quo på dette området, mens en stor minoritet ønsker ytterligere innstramning. Svært få ønsker en liberalisering.

Holdningen til innvandrere og innvandring varierer som kjent etter faktorer som kjønn, alder, utdanning, bostedsstrøk, landsdel og grad av kontakt med innvandrere. Kvinner verdsetter noe mer enn menn innvandreres eget kulturuttrykk, men er noe mer negative til innvandrere som en kilde til utrygghet. Eldre og lavt utdannede er mindre positive til innvandrere og innvandring enn yngre/middelaldrende og høyt utdannede. Personer i tettbygde strøk og særlig i Oslo/Akershus er gjennomgående noe mer imøtekommende enn personer bosatt andre steder i landet.

En bred kontaktflate til innvandrere går sammen med mer velvillige holdninger. Sju av ti har kontakt med innvandrere på minst en arena, fortrinnsvis arbeidsplassen som er møtestedet for fire av ti. Andre viktige møtesteder er blant venner og i nabolaget. Å ha kontakt med to til fire innvandrere er vanligere enn å ha kontakt med bare en. Av dem som har kontakt med innvandrere, har hele åtte av ti daglig eller ukentlig kontakt. Sju av ti av dem som har kontakt, har hovedsakelig positive erfaringer med kontakten.

Prosjektstøtte: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kontakt