Fortsatt sentralisering

Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Andelen som bor i de mest sentrale kommunene, har økt hvert år fra 1980 til 2007, fra 49,7 prosent 1. januar 1980 til 54,9 prosent 1. januar 2007. Økningen har vært spesielt sterk de tre siste årene. Det er særlig mange usentrale kommuner på det indre Østlandet og i Nord-Norge, mens de mest sentrale kommunene utgjøres av de største byene og omegnskommunene til disse. De minst sentrale kommunene (sentralitet 0) har gjennomgående små folketall (gjennomsnittlig 3 000, mot 25 000 i de mest sentrale), store arealer og lav befolkningstetthet (tre personer per kvadratkilometer, mot 70 i de mest sentrale).

Den regionale befolkningsutviklingen påvirkes særlig av flyttinger, som er svært konjunkturfølsomme. I gode tider flytter folk mer enn ellers og særlig til sentrale strøk. Det har vært høy innenlands mobilitet under høykonjunkturen på 2000-tallet. I 2000-2001 og i 2006 flyttet over 200 000 personer fra en kommune til en annen, mot rundt 165 000 i årene 1990-1993.

Innvandringen virker sentraliserende

Innvandring betyr også mer og mer for kommunenes befolkningsutvikling, men virkningene avhenger av innvandringsårsakene. Når det er arbeidsinnvandring som dominerer, slik som i de siste årene, virker innvandringen sterkt sentraliserende. I 2006, for eksempel, sank folketallet i 232 kommuner (av i alt 431), men det ville ha gått ned i 277 kommuner dersom det ikke hadde vært noen inn- og utvandring (se tabell 1). Når det kommer mange flyktninger, som blir plassert i mottak over hele landet, blir virkningen på sentraliseringen mindre, slik at færre kommuner mister folketall, som i 1999 og 2002. Imidlertid flytter også mange flyktninger til mer sentrale strøk etter noen år.

I første halvår 2007 har folketallet sunket i færre kommuner (200) enn i de seks foregående hele kalenderår, se tabellen. Dette skyldes i noen grad innvandring. Uten innvandring ville folkemengden ha sunket i 255 kommuner i denne perioden. Man bør imidlertid være forsiktig med å trekke konklusjoner om endring av sentraliseringstakten på grunnlag av disse tallene, da det forekommer betydelig variasjon over året.

 

Høy fruktbarhet ikke nok

Tendensen til økt sentralisering drives imidlertid ikke bare av flyttinger. I forhold til folketallet har de mest sentrale kommunene flere fødsler og færre dødsfall. De mest sentrale kommunene, som i 2007 utgjorde 55 prosent av folkemengden og 24 prosent av antall kommuner, hadde om lag 90 prosent av fødselsoverskuddet og 95 prosent av befolkningsveksten i 2006. De minst sentrale kommunene hadde fødselsunderskudd og en betydelig nedgang i folketallet i 2006, noe de har hatt hvert eneste år siden 1981. Dette kommer blant annet av at de minst sentrale kommunene har en eldre befolkning på grunn av langvarig, stor utflytting. De minst sentrale kommunene har fortsatt litt høyere fruktbarhet enn mer sentrale kommuner, men forskjellene er langt mindre enn for 20-30 år siden, og den litt høyere fruktbarheten kan ikke lenger kompensere for fraflytting.

Stadig færre unge kvinner

I tillegg har de mindre sentrale kommunene færre kvinner i alderen hvor de får barn. For eksempel utgjorde kvinner 25-34 år 7,4 prosent av befolkningen i de mest sentrale kommunene i 2007, mot bare 5,0 prosent i de minst sentrale kommunene. Denne forskjellen har økt over tid, fra henholdsvis 7,9 og 6,2 prosent i 1986. Andelen kvinner i de mest reproduktive aldre synker altså for tiden i hele landet, men mest i de ikke-sentrale kommunene (sentralitet 0 og 1).

 

Ned i nord

De siste fem år har folketallet sunket i fire av fylkene (Oppland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark). Folketallet har gått spesielt mye ned i Nord-Norge, der bare tolv (av i alt 88) kommuner vokste i perioden 2002-2007. Samtlige fylker, også de tre nordnorske, hadde innvandringsoverskudd i denne perioden. Innvandringen var størst i Oslo med 13 000, og deretter fulgte Rogaland, Akershus og Hordaland med rundt 8 000. Uten innvandring ville imidlertid folketallet ha sunket i hele ti fylker, mest i Nordland med 7 000, og med mellom 2 000 og 3 000 i hvert av fylkene Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Finnmark, Aust-Agder og Hedmark. I Nord-Norge ville folketallet ha sunket med 9 700, mens det på grunn av innvandring bare gikk ned med 700.

Også framover kan vi vente at mange kommuner får lavere folketall. Ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving vil folketallet synke i mellom 137 og 255 kommuner fram til 2020, avhengig av utviklingen i fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og nettoinnvandring.

Se også artikkelen ”Stor variasjon i andel eldre i kommunene”, 28.8.2007. Flere tall for kommunenes folkemengde kan finnes i vedleggstabellen og på http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ .