Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge
Emne: Bedrifter, foretak og regnskap
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for industri og FoU-statistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonal nivå. Utlandet er fordelt på land og landgrupper.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken frigis innen 20 måneder etter referanseåret fra og med statistikken for året 2007.
-
Internasjonal rapportering
-
Rapportering til Eurostat og OECD.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til Statistisk sentralbyrås standard for arkivering av filer (DataDok).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet er å gi en samlet oversikt over utenlandskontrollerte foretaks økonomiske aktivitet i Norge, og deres effekt på norsk økonomi, særlig sysselsetning og verdiskapning.
Statistikken er internasjonalt kjent som Foreign Affiliates Statistics (FATS). Den blir i kortform kalt "inngående FATS"
-
Brukere og bruksområder
-
Tall for utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge benyttes til blant annet måling av graden av globalisering, internasjonale handelsforhandlinger og økonomisk forskning. Brukere er myndigheter, næringslivet, ambassader, utdannings- og forskningsinstitusjoner mv. Dessuten rapporteres data til EUs statistikkbyrå Eurostat og OECD, i tråd med forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Tallene for de enkelte næringene som inngår i FATS-statistikken bygger på Statistisk sentralbyrås foretaksbaserte strukturstatistikker for disse næringene. Strukturstatistikk gir detaljert informasjon om aktiviteten i ulike næringer. Den direkte knytningen til strukturstatistikken gjør det mulig å foreta næringsvise sammenligninger mellom nasjonalt kontrollerte og utenlandskontrollerte foretak. For mer informasjon om de ulike næringene se strukturstatistikk .
Beslektet statistikk til FATS-statistikken vedrørende det utenlandske eierskapet er statistikkene over utenlandske direkteinvesteringer i Norge (inngående FDI). Statistikken over inngående FDI-beholdninger beskriver gjelden overfor utlandet i form av utenlandskeid aksjekapital og annen kapital knyttet til direkteinvesteringer. Den sier imidlertid lite om hvordan utenlandske eierinteresser i Norge påvirker andre sider ved norsk økonomi. FATS-statistikken gjør oss i større grad i stand til å beskrive denne påvirkningen, og denne statistikken er en naturlig videreføring av Statistisk sentralbyrå eksisterende statistikk på globaliseringsfeltet.
Statistikk over norskontrollerte foretak i utlandet http://www.ssb.no/ufats/ viser tall over norskkontrollerte foretak i utlandet. Statistikken bygger på samme internasjonale krav som inngående FATS.
-
Lovhjemmel
-
Statistikken baserer seg på gjenbruk av ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler, som statistikklovens § 2-2 og § 3-2.
-
EU-regulering
-
Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om strukturen og aktiviteten til utenlandskontrollerte foretak (FATS-forordningen).
Statistikken utarbeides i tråd med anbefalinger fra Eurostat, nedfelt i "Recommendations manual on the production of Foreign Affiliates Statistics"
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken dekker utenlandskontrollerte foretak i Norge, det vil si datterselskaper som kontrolleres enten direkte eller indirekte av et foretak i utlandet. Se 4.1 for nærmere definisjon av utenlandskontroll. Det er kun aktive foretak som er med i populasjonen. Det presenteres også tall for hele næringslivet, som en referanse for statistikken over de utenlandskontrollerte foretakene.
Statistikken omfatter foretak innen næringshovedområdene olje- og gassutvinning og bergverksdrift, industri, elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, vannforsyning, avløps- og renovasonsvirksomhet, bygge og anleggsvirksomhet, varehandel, motorvognreparasjoner, transport og lagring, overnattings- og serveringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, omsetning og drift av fast eiendom, faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting.
Foretak innen finansiell tjenesteyting og forsikring er ikke tatt med i populasjonen. Det er heller ikke næringene jordbruk og skogbruk, fiske, offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester.
-
Datakilder og utvalg
-
For å avgrense hvilke selskaper som er kontrollert fra utlandet bruker vi Aksjonærregisteret. I tillegg benyttes presse, internett ol. for å kartlegge nye utenlandskontrollerte foretak i Norge, samt til å kartlegge ultimate eierland (landet der det foretaket i eierkjeden som ikke er kontrollert av et annet foretak ligger).
I FATS-statistikken foretar vi en fulltelling for aktive utenlandskontrollerte foretak.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Det er ikke egen datainnsamling til statistikk over utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge. I denne statistikken bygger vi på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker, som igjen benytter data fra administrative registre som Skattedirektoratets næringsoppgave, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (momsregisteret) og Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). I strukturstatistikkene hentes det videre inn tilleggsopplysninger i egne skjema for et utvalg av foretakene.
I strukturstatistikkene er det foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. For de utenlandsk kontrollerte foretakene foretas det kontroll av eierskapet ved gjennomgang av dataene fra Aksjonærregisteret, og gjennom informasjon fra regnskaper og selskapenes hjemmesider mv. om foretakenes ultimate eierland.
-
Konfidensialitet
-
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Det samme gjelder også ved flere enn tre forekomster dersom en eller to oppgavegivere dominerer tallene.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Definisjoner av enkelte kjennemerker, f. eks. sysselsetting, er endret i løpet av den perioden det er publisert tall for. Dette er det forsøkt å ta hensyn til, slik at tallene er mest mulig sammenlignbare over tid.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Foretak
Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til ei viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I statistikken behandles en juridisk enhet som et foretak. Eksempler på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltmannsforetak.
Sysselsetting
Med sysselsatte menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i foretaket. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer.Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.
Lønns- og personalkostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.
Omsetning - strukturstatistikk
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert
Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til
Produksjonsverdi for næring C Olje- og gassutvinning
På grunn av dårlig datakvalitet er handelsvarer ikke trukket fra for denne næringen.
Bearbeidingsverdi
Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.
Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av regnskapsperioden for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene. Varene og tjenestene kan enten bli videresolgt med eller uten videre bearbeidelse, bli brukt opp, eller lagres.
Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding. Tallene oppgis eksklusiv moms.
Bruttoinvesteringer i fast realkapital
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.
Foretak som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Landgrupperingen foretas i samsvar med ISO-standard for landgruppering, ISO 3166.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. Oppgavegiverne kan fylle ut skjemaene feil, og Statistisk sentralbyrås behandling av dataene i forbindelse med innregistrering kan forårsake feil. Feil i denne forbindelse kan være bruk av feilaktige skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner, samt feil vurderinger knyttet til definisjoner og regnskapsprinsipper mv.
