Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Næringer på Svalbard
Emne: Bedrifter, foretak og regnskap
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for industri og FoU-statistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig.
Foreløpige hovedtall publiseres 8 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall frigis sammen med siste års publisering, innen 20 måneder.
-
Internasjonal rapportering
-
Ingen internasjonal rapportering.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Den årlige næringsstatistikken for Svalbard produseres med bakgrunn i skjemautsending til alle foretak med bedrifter på Svalbard. Dette gjelder også foretak med bedrifter på fastlandet som har deler av sin virksomhet på Svalbard. I og med at det er et fåtall bedrifter på Svalbard i hver hovednæring dekkes bedriftspopulasjonen på Svalbard i sin helhet for å kunne gi kvalitativt gode data for Svalbard.
Innrapportering av data skjer postalt ved bruk av spørreskjema på papir og via Internett ved bruk av IDUN. Formålet med skjemaundersøkelsen er å skaffe til veie opplysninger som gir grunnlag for å lage statistikk som beskriver den økonomiske strukturen og utviklingen i de forskjellige næringene på Svalbard. Statistikken ble publisert første gang for statistikkåret 2008.
-
Brukere og bruksområder
-
Dataene er til nytte for både sentrale og lokale myndigheter, departementer og ulike bransjeforeninger som etterspør statistikk for Svalbard. Tallmaterialet som innhentes avidentifiseres og mikrodataene vil være tilgjengelig for forskere i henhold til SSBs ordinære vilkår. Samordnet datafangst innebærer at SSB står for datainnsamlingen fra bedriftene på Svalbard og databehovene til Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard dekkes i datagrunnlaget. Aktualiteten i forhold til Lokalstyret for Longyearbyens tidligere frigivninger av dataene opprettholdes og frigis på et tidligere tidspunkt enn annen nasjonal næringsstatistikk.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Sysselsettingstall innhentes på bedriftsnivå. Opplysninger om sysselsettingen i industrien finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
Mens industristatistikken kan gi sysselsettingstall på detaljert næring og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir nasjonalregnskapet kvartalsvise tall med kort produksjonstid. AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som f.eks. alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.
-
EU-regulering
-
Ingen EU-rettsakt
Produksjon
-
Omfang
-
Næringsundersøkelsen for Svalbard er inndelt etter standard for næringsgruppering SN2007 og omfatter næringene:
05-09 - Bergverksdrift og utvinning
10-33 - Industri
35 - Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
36-39 - Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
41-43 - Bygg- og anleggsvirksomhet
45-47 - Varehandel; reparasjon av motorvogner
49-53 - Transport og lagring
55-56 - Overnattings- og serveringsvirksomhet
58-63 - Informasjon og kommunikasjon
64-66 - Finansierings- og forsikringsvirksomhet
68 - Omsetning og drift av fast eiendom
69-75 - Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting
77-82 - Forretningsmessig tjenesteyting
84 - Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
85 - Undervisning
86-88 - Helse- og sosialtjenester
90-93 - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
94-96 - Annen tjenesteyting
Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret (Bof) og omfatter alle aktive bedriftsenheter innenfor næringene omtalt ovenfor. Noe frafall kan imidlertid skje (se punkt 5) .
Bedriftspopulasjon kvalitetsikres hvert år. Dette gjøres som et samarbeid mellom Bedrifts- og foretaksregisteret, Longyearbyen lokalstyre og bedriftenes tilbakemelding under revisjonsperioden. Næringsstatistikken for Svalbard gir en oversikt over antall bedrifter, utførte timeverk, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, offentlige tilskudd, handelsvarer, kjøp av varer og tjenester samt investeringer fordelt på hovednæringsområder (se punkt 4 for definisjon av begrepene).
Primærnæringene jorbruk, skogbruk og fiske (01 - 03: SN2007) dekkes ikke i næringsstatistikken for Svalbard. Det forekommer heller ikke jorbruk og skogbruk på Svalbard. Når det gjelder fiskeri i havområdene utenfor Svalbard inngår dette i den nasjonale statistikken for fiskeri (http://www.ssb.no/fiskeri/ ). For detaljer om fangstvolum og -verdi i havområdene utenfor Svalbard henvises det til Fiskeridirektoratets statistikkbank: http://www.fiskeridir.no/fiskeridirektoratets-statistikkbank . Her finnes blant annet detaljer om disse variabelene for Fiskevernsonen rundt Svalbard og andre nærliggende fangstsoner.
-
Datakilder og utvalg
-
For enbedriftsforetakene bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) eller eventuelt årsregnskap. Næringsoppgaven blir sendt inn sammen med spørreskjemaet (papirskjemaet) eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.
Kvalitetssikring av dataene skjer ved hjelp av følgende kilder:
- Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
- Regnskapsregisteret i Brønnøysund
- Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)
- Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret)
Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Registeret ajourføres jevnlig med opplysninger gjeldende for Svalbard i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre, Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra den enkelte bedrift/foretak.
Populasjonen består av alle aktive bedrifter innen ovennevnte næringsområder i statistikkåret. De detaljerte regnskapsopplysningene sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene. Til sammen danner dette informasjon som utgjør grunnlaget for beregninger, økonomiske analyser og strukturen i næringen.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Skjemaene blir sendt ut i siste halvdel av mars med 4 ukers svarfrist.
Bedrifter som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig inntil 3 måneder etter svarfristens utløp. Bedrifter som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.
Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger som kommer fra bedriftene mot næringsoppgaver og årsregnskap. Revisjon av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.
Siden dataene frigis på et tidligere tidspunkt enn annen nasjonal statistikk, blir fjorårets tall grundig revidert ved publisering av endelige tall.
Innsendte data kontrolleres mot elektronisk innleverte næringsoppgaver, årsregnskap og gjennom kontakt med oppgavegiver. I og med at det er en fulltelling er det ikke behov for estimeringer.
Kontroll av sysselsettingstall gjøres mot Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i kontrollkilden, manuell eller maskinell revisjon før publisering.
-
Konfidensialitet
-
Med bakgrunn i dominerende bedrifter på Svalbard, er det bedt om fritak fra konfidensialitet for Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS. Ellers gjelder regelen om at dersom det er færre enn tre enheter som ligger til grunn for en celle i en tabell, blir tallene ikke offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretakregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Bedrift
I Standard for næringsgruppering (SN 2007) er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Den aktivitet en juridisk enhet (foretak) driver kalles bedrift. En juridisk enhet kan drive en eller flere bedrifter/virksomheter.Antall utførte timeverk
Omfatter det samlede antall arbeidstimer utført av lønnstakere på arbeidsplassen, både innenfor og utenfor vanlig arbeidstid. Kortere hvilepauser inkluderes, mens tid brukt til transport mellom hjem og arbeidsplass ikke er med.Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig.Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.
Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlig tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.Summen av Næringsoppgavepostene:
Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig P3000 + Salgsinntekt og uttak, avgiftsfritt p3100 + Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet p3200 + Uopptjent inntekt p3500 + Leieinntekt fast eiendom p3600 + Leieinntekt av rettigheter, jakt, fiske mv. p3650 + Annen leieinntekt p3695 + Provisjonsinntekt p3700 + Anne driftsinntekt p3900 = Omsetning Leieinntekter av rettigheter, jakt, fiske mv. post 3650 er kun næringsoppgavepost i NO1
Lønnskostnader
Lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader for arbeid utført på Svalbard. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap.Offentlige tilskudd
Gjelder mottatte bevilgninger til drift og investering fra staten, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard samfunnsdrift eller andre offentlige organer (for eksempel Innovasjon Norge).Handelsvarer
Handelsvarer er varer som kjøpes inn i løpet av året av enheten i eget navn og for egen regning og som videreselges uten ytterligere bearbeiding (med unntak av merking, emballering og innpakning)
Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investeringer er ikke inkludert i disse tallene.Investeringer
Investeringer i driftsmidler med levetid mer enn 1 år. Det kan være investeringer i nye og brukte kapitalvarer, og omfatter all påbygging, endringer, forbedringer og reparasjoner som forlenger kapitalvarers levertid eller øker deres produksjonskapasitet. Kostnader til design, transport, installering og eventuelle særavgifter medregnes også.Fratrekkbar merverdiavgift, finanskostnader og oppnådde skattefordeler (for eksempel investering i mer miljøvennlig utstyr) skal ikke medregnes, heller ikke varige driftsmidler ervervet gjennom omstrukturering (for eksempel fusjon, overtakelse, oppstykking, deling).
Kjøpte varer verdsettes til innkjøpspris, egenproduserte varer verdsettes til produksjonskost.
Offentllig sektor
Offentlig sektor kan deles inn i en forvaltningsdel og en foretaksdel. Forvaltningen består av myndighetene og andre virksomheter som ivaretar et bredt spekter av fellesoppgaver. Kommunene, sykehusene og skolene er eksempler pÃ¥ institusjoner som inngår i forvaltningen. Den delen som kalles offentlige foretak, består av markedsbaserte virksomheter som eies eller på annen måte kontrolleres av det offentlige. Blant de offentlige foretakene finner vi bÃ¥de kommunalt eide bedrifter som vannverk og avfallsdeponi, og store børsnoterte selskaper hvor stat og kommune eier mer enn halvparten av aksjene.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk http://www.ssb.no/sn2007/ som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev 4.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Innkomne skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.
Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner, og lignende. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne type feil.
Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.
I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall ("ikke-svar") skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting og lignende. Delvis frafall (manglende svar på enkelte spørsmål) kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.
Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Bedrifter som ikke returnerer sine skjema pålegges tvangsmulkt. Ofte er det nok med varsel om tvangsmulkt. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.
Variablene som inngår i statistikken er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant.
Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med næringsstatistikken for Svalbard. Bedrifts- og fortaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og Aa-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.
Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normal registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.
Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger til grunn ved utsending av statistikken. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på populasjonen.
