Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle stiftelser
Emne: Bedrifter, foretak og regnskap
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for regnskapsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Frekvens: Årlig Aktualitet: 10 måneder etter regnskapsårets slutt
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Den endelige statistikkfilen blir dokumentert og lagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med regnskapsstatistikken for stiftelser er å skaffe tallmateriale til økonomiske oversikter og analyser til nasjonalregnskap og forskning. Statistikken gir grunnlag for sammenligninger over tid for stiftelser, herunder også ideelle stiftelser klassifisert ved ICNPO-koder. Mer om ICNPO i punkt 4.2.
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er kulturdepartementet, nasjonalregnskapets satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, og forsknings- og utredningsinstitusjoner.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Ikke relevant
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven § 3-2. Dataene er innhentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund
-
EU-regulering
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Regnskapsstatistikken omfatter alle innsendingspliktige stiftelser som har sendt inn årsoppgjør på det tidspunktet Statistisk sentralbyrå innhenter data. Regnskapsstatistikken er utarbeidet for ikke- finansielle stiftelser, og omfatter ikke stiftelser innenfor finansiell sektor. Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er utelatt, da dette er regnskaper som ikke er utarbeidet under forutsetning om videre drift og som dermed kan være lite sammenlignbare.
-
Datakilder og utvalg
-
En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og fond som private har opprettet. Stiftelsene er i stor grad ikke skattepliktige, og derfor leverer de aller fleste av dem ikke næringsoppgave. De har derimot regnskapsplikt, og sender årsregnskap til Brønnøysund.
Stiftelsenes økonomiske forhold som finnes i resultat- og balanseregnskap vil bli gjenspeilet. Informasjon om stiftelsenes soliditet og likviditet vil også bli belyst.
Totaltelling.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilrettelegger årsregnskapene elektronisk før de blir levert til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå mottar fortløpende årsregnskaper på elektronisk form fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund. All informasjon stammer fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. Stiftelsene har derfor ingen oppgavebyrde knyttet til regnskapsstatistikken.
Både Regnskapsregisteret i Brønnøysund og Statistisk sentralbyrå gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at regnskapene er riktig registrert. Det blir videre kontrollert at det er samsvar mellom de enkelte postene i resultatregnskap og balanse.
Statistikken beregnes ved å summere opp enkelte definerte poster i regnskapet for alle enheter i statistikkgrunnlaget.
-
Konfidensialitet
-
Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskaper står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Totaltallene i statistikken er sammenlignbare fra og med 2008.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter og andre driftsinntekter. For ideelle stiftelser inngår også medlemsinntekter, tilskudd, og innsamlede midler og gaver i driftsinntekter. Driftskostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, kostnader til anskaffelse av midler, kostnader til organisasjonens formål, lønns- og administrasjonskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. Ordinære avskrivninger gjelder planmessige avskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle eiendeler o.l.) som forringes på grunn av slit, alder eller lignende.
Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld.
Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet, og består av betalbar skatt (medregnet forventede refusjonskrav fra eiere) og endring i utsatt skatt. Skattekostnaden deles i skattekostnad knyttet til ordinært resultat og skattekostnad for ekstraordinære poster.
Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i stiftelsens langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler (maskiner og inventar, fast eiendom), immaterielle eiendeler (FoU, patenter, goodwill, mv) og langsiktige kapitalplasseringer (aksjer, andeler, o.l.).
Omløpsmidler er eiendeler knyttet til stiftelsens omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner, o.l.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.
Egenkapitalen / formålskapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld.
Gjeld innbefatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av stiftelsens ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til stiftelsens kortsiktige omsetning av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunktet, eller som er direkte knyttet til stiftelsens kortsiktige omsetning av varer og tjenester.
Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om stiftelsenes soliditet og likviditet. Egenkapitalandelen gir uttrykk for stiftelsenes soliditet, det vil si evnen til å tåle tilbakeslag og tap. Likviditetsgraden gir en pekepinn på evnen til å betale gjeld. Siden likviditetsgraden bare måles på balansetidspunktet, gir den begrenset informasjon om den løpende betalingsdyktigheten.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgrupperingen er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Stiftelser som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til stiftelsens samlede bearbeidingsverdi.
For stiftelser med ideelt formål er det mulig å klassifiseres etter aktivitetsområde ved bruk av ICNPO-koder (International Classification for Non-Profit Organizations). Tabellen under viser ICNPO-kategoriene:
ICNPO-aktivitetsklassifikasjon
ICNPO-nr.
Norsk versjon
Eksempler
1.
1.
Kultur og fritid
1 100
1 100
Kunst og kultur
Billedkunst og arkitektur: fotoforeninger, tegne- og malerkunst
Utøvende kunst: Teater, dans, ballett, opera, korps, orkestre, kor og festivaler
Historie og litteratur: historielag, krigsminnemerker, litteratur og språk
Museer
1 200
1 200
Idrett
Idrettslag- og klubber, sport- og idrettssentre, bedriftsidrettslag
1 300
1 300
Annen rekreasjon og sosiale foreninger
Friluftsliv, motor og båtforeninger, dyreeierklubber, pensjonistlag, studentsamfunn, sosiale klubber (Rotary, Lions), andre hobby- og fritidsaktiviteter, speideren
2.
2.
Utdanning og forskning
2 100
2 100
Grunn- og videregående utdanning
Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler
2 200
2 200
Høyere utdanning
Høyskoler, fagskoler
2 300
2 300
Annen utdanning
Folkehøyskoler, voksenopplæring og videreutdanning
2 400
2 400
Forskning og utvikling
Forskning
3.
3.
Helse
3 100
3 900
Sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern og andre helsetjenester
Sykehus, opptrenings- og rehabiliteringssentre, psykisk helsevern for voksne, barn og unge, støtte til ofre for vold og overgrep, hybelhus, ambulansetjenester, helsesentre, alternativ medisin
3 300
3 400
3 200
3 200
Sykehjem
Sykehjem
4.
4.
Sosiale tjenester
4 100
4 000
Sosiale tjenester inkludert nødhjelp og støtte
Barn og ungdom: barnehager, barnevern, ungdomssentre
Familie: familierådgiving, aleneforeldreforeninger, krisesentre for familievold
Tjenester for eldre og funksjonshemmede
Katastrofe- og nødhjelpsorganisasjoner, hjelp til flyktninger og hjemløse, frivillig brann- og redningsmannskap
4 200
4 300
herav barnehager
herav barnevern
herav rusomsorg
5.
5.
Miljøvern
5 100
5 000
Natur-, miljø- og dyrevern
Natur- og miljøvern, områdevern og områdeforvaltning
Dyrevern, dyrereservater, veterinærtjenester
5 200
6.
6.
Lokalmiljø og bolig
6 100
6 100
Samfunns- og lokalmiljøutvikling
Velforeninger, grendelag og nærmiljø
6 200
6 200
Bolig
Borettslag og sameier, huseierforeningen
6 300
Foreløpig ingen registrerte enheter
7.
7.
Politiske- og interesseorganisasjoner
7 100
7 900
Interesseorganisasjoner og juridisk tjenesteyting
Rettighets- og støttearbeid for svake og utsatte grupper (kvinnesak, funksjonshemmede, syke), etniske minoriteter, avholdsorganisasjoner, mållag, lobbyvirksomhet
7 200
Juridisk bistand og forbrukerorganisasjoner, kriminalitetsforebyggende arbeid, foreninger for voldsofre
7 300
7 300
Politiske organisasjoner
Politiske partier, ungdomspartier
8.
8.
Frivillighetssentraler
8 100
Under utvikling
8 200
8 200
Frivillighetssentraler
Frivillighetssentraler
9.
9.
Internasjonale organisasjoner
9 100
9 100
Internasjonale organisasjoner
Internasjonale vennskaps- og utvekslingsprogrammer, internasjonalt nødhjelps- og bistandsarbeid,
menneskerettighets- og fredsarbeid
10.
10.
Religion
10 100
10 100
Tros- og livssynsorganisasjoner
Organisasjoner tilknyttet Den norske kirke, misjon, andre religioner, livssynsorganisasjoner
11.
11.
Yrkes-, bransje- og fagforeninger
11 100
11 100
Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner
De norske arbeidsgiverforeningene; NHO, FNO, osv.
11 200
11 200
Yrkessammenslutninger
Bransjeorganisasjoner, fagorganisasjoner
11 300
11 300
Arbeidstakerorganisasjoner
Fagforeninger; LO, YS, Akademikerne osv.
12.
12.
Andre
12 100
12 100 Ikke klassifisert andre steder
Ikke klassifisert andre steder
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos Regnskapsregisteret i Brønnøysund og hos Statistisk sentralbyrå.
Spesifiseringsgraden i de ulike resultatregnskaps- og balanseoppstillinger varierer mellom de enkelte regnskapene. Selv om det i regnskapslovgivningen er fastsatt en oppstillingsplan med spesifisering av poster, eksisterer det også en anledning til å slå sammen poster dersom dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Utover denne uensartethet i materialet kan det reelle innholdet i enkelte poster være ulikt alt etter hvilken type virksomhet stiftelsen tilhører.
For stiftelser som ikke følger kalenderåret i sin regnskapsføring, er det regnskapet som er avsluttet i kalenderåret som er lagt til grunn for statistikken.
Alle regnskap er ikke tilgjengelige når statistikken produseres. Datagrunnlaget er derfor ikke fullstendig.
Statistikken bygger på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsvarians og frafall forbundet med utvalgsundersøkelser.
Statistikken utarbeides blant annet på grunnlag av registeropplysninger på et gitt tidspunkt. Både de administrative og statistiske registrene oppdateres fortløpende, og vil dermed endres undervegs i produksjonsprosessen.
