Selskapers inntekter og fradrag, 2011

Formålet med undersøkelsen er å vise skattesystemets virkemåte på foretaksbeskatningen. Statistikken gir blant annet detaljerte opplysninger om skattepliktige inntekter og fradrag, skattemessige saldoer på avskrivbare driftsmidler, avskrivninger, beregning av personinntekter for aktive eiere i delingsforetak med videre. Dette er opplysninger utover nettoansettelser og skatter vi finner i Skattestatistikken for etterskuddspliktige skattytere. Delingsreglene opphørte ved innføringen av aksjonærmodellen fra inntektsåret 2006, og statistikken inkluderer fra og med 2005 ikke lenger disse dataene.

Inntektsundersøkelsen for etterskuddspliktige skattytere (selskaper) ble tidligere utarbeidet hvert tredje år, med tall for inntektsårene 1979, 1982, 1985 og 1988. Inntektsstatistikken for selskaper har vært gjennomført årlig fra 1991. Fra og med statistikken for inntektsåret 1993 er undersøkelsen begrenset til aksjeselskaper, mens den ble ytterligere avgrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper fra og med inntektsåret 1997.

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsmiljøet både internt og eksternt. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. I tillegg benyttes statistikken for analyse av bestemmelsene om beregning av personinntekt fra næringsvirksomhet for aktive aksjonærer (delingsmodellen).

Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper dekker tilnærmet samme populasjon som registerbasert regnskapsstatistikk basert på innsendte årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Den registerbaserte regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap og balanse, som ikke omfattes av inntektsundersøkelsen. Den registerbaserte statistikken omfatter også hele populasjonen, slik at det kan gis mer detaljerte tall fordelt på næring og andre kjennemerker.

Regnskapsstatistikk, årsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskap

Skattestatistikken for etterskuddspliktige omfatter blant annet aksjeselskaper. Skattestatistikken er basert på Skattedirektoratets ligningsregisteret for etterskuddspliktige skattytere (etterskuddsregisteret), og gir blant annet samlet alminnelig inntekt.

Skattestatistikk for etterskuddspliktige

Det vises for øvrig til punkt 3.1 om statistikk for sokkelselskaper, kraftforetak og rederier.

Statistikkloven § 3-2.

Ikke relevant

Populasjonen til Inntektsstatistikken for aksjeselskap (IFS) består av alle aksjeselskaper som oppfyller bestemte kriterier. Kriteriene har endret seg noe over tid. Virksomhet skattlagt etter Petroleumsskatteloven holdes utenfor populasjonen. En egen undersøkelsen har vært gjennomført årlig siden 1985 for disse.

Fra inntektsåret 1996 ble det innført en frivillig ordning med særskilte bestemmelser ved skattelegging av skipsaksjeselskap, og fra samme år har det blitt gjennomført en egen årlig undersøkelse for disse selskapene. Disse ble derfor utelukket fra IFS populasjonen fra og med 1996. Skipsaksjeselskaper som valgte å stå utenfor ordningen med de særskilte reglene, og som derfor ble skattelagt som ordinære aksjeselskaper, inngikk fortsatt i populasjonen.

Inntektsåret 1997 ble det innført nye regler for kraftverkbeskatning (naturressursskatt), noe som medførte at disse ble ekskludert fra IFS populasjonen samme år. En egen undersøkelse for kraftforetakene har blitt gjennomført årlig fra 1997. Det samme inntektsåret (1997) ble IFS populasjonen begrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper. Selskaper som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende ble derfor utelukket fra populasjonen.

Fra undersøkelsen 1999 ble populasjonen ytterligere avgrenset slik at alle selskaper med hovednæring produksjon og overføring av elektrisitet ble ekskludert.

Fra inntektsåret 2001 ble også skipsaksjeselskaper skattelagt som ordinære aksjeselskaper utelukket fra populasjonen. I tillegg ble selskaper som yter tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning utelukket fra populasjonen.

Fra inntektsåret 2006 omfatter populasjonen alle aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, bortsett fra aksjeselskaper med næringshovedgruppe Utvinning av råolje og naturgass og aksjeselskaper skattlagt etter Petroleumsskatteloven. Det vil si at populasjonen nå også inkluderer alle aksjeselskaper innen næringen Skipsfart og Produksjon og distribusjon av elektrisitet, samt aksjeselskaper innen porteføljeinvestering.

Fra og med inntektsåret 2008 er også norske aksjeselskaper hjemmehørende på Svalbard inkludert i statistikken.

Statistikken bygger på opplysninger fra ordinær ligning. Datamaterialet innhentes fra ligningskontorene i form av kopier av aktuelle ligningsskjema og fra Skattedirektoratet for de aksjeselskapene som har rapportert ligningsdataene elektronisk (System for ligning av næringsdrivende). Data om hver enkelt foretak tilføres opplysninger om næring og sysselsetting fra Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, nettoskattegrunnlag fra Skattestatistikk for etterskuddspliktige, aksjekapital fra Enhetsregisteret og regnskapstall fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Utvalget omfatter årlig rundt 7 000 aksjeselskaper, og består av en totaltellingsdel på om lag 3 000 foretak og en utvalgsdel på om lag 4 000 foretak. Totaltelling omfatter foretak over bestemte grenser for sysselsetting, aksjekapital, alminnelig inntekt og driftsresultat. Alle børsnoterte foretak i populasjonen tas også med i utvalget. Blant små og mellomstore foretak trekkes det et stratifisert utvalg. Utvalget trekkes på grunnlag av opplysninger fra ligningsregisteret for selskaper for året før undersøkelsesåret, samt et tillegg av nyetablerte aksjeselskaper (opplysninger fra Enhetsregisteret) i undersøkelsesåret. Utvalget er etablert med sikte på god representasjon i de ulike næringene, med unntak av finansnæringene og oljesektoren (som omfattes av egne statistikker). Nytt fra og med undersøkelsen for 2001 er at utvalget er utvidet med foretak som har rapportert ligningsdata elektronisk. Disse foretakene gjennomgår samme revisjon og inngår i samme estimeringsopplegg som det opprinnelige utvalget. Det har blitt utført forarbeider for å sikre at en slik utvidelse ikke skaper uhåndterlige skjevheter i utvalget.

Fra og med statistikken for 2003 innhentes kun om lag 3 000 utvalgte store foretak og fra 2006 innhentes om lag 1000 foretak. Resten av utvalget baseres i helhet på elektronisk rapporterte data.

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå sender utvalgslister over de aksjeselskaper som inngår i utvalget til landets ligningskontorer. Ligningskontoret kopierer og sender kopi av aktuelle skjemaer for foretakene. Fra og med ligningsåret 1998, ble den stedbundne beskatningen opphevet og aksjeselskaper blir lignet for all inntekt i kontorkommunen. Tidligere måtte ligningskontoret til foretakets kontorkommune samordne forespørselen når foretaket var lignet i flere kommuner. Ligningsdata på aksjeselskaper som velger å rapportere elektronisk blir innhentet fra Skattedirektoratet.

Opplysninger hentes i hovedsak inn for foretaket. I de tilfellene foretaket kommer inn under bestemmelsene i delingsmodellen, har det blitt hentet inn opplysninger også om beregning av personinntekt på personnivå.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens både innen det enkelte skjema, mellom hovedskjema, tilleggsskjema og mellom register- og skjemabasert informasjon.

Analyseenheten er aksjeselskap (etterskuddspliktig). Utvalget blir veid og hvis nødvendig kalibrert mot kjente registerstørrelser. Estimeringsopplegget har som mål å gi et bilde av strukturen på den bestemte årgangen og er ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med data fra de som har rapportert elektronisk, har gjort det mulig å ta hensyn til flere kjente egenskaper ved populasjonen i beregningen av vekter (oppblåsingsfaktorer) enn i tidligere årganger av undersøkelsen.

Statistikken beregnes ved å telle alle enheter med en bestemt egenskap, f.eks. antall delingspliktige aksjeselskaper, og ved at en bestemt egenskap for alle enheter i statistikken summeres opp, f.eks. alminnelig inntekt.

Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskap står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene. Blant annet vil endringer i populasjonen kunne påvirke tallenes sammenlignbarhet over tid. Fra og med 2004 er sammenlignbarheten ytterligere påvirket av at gevinst og utbytte på aksjer er fritatt for beskatning for selskapsaksjonærer ("fritaksmetoden"), og tilsvarende at tap ved realisasjon av aksjer ikke lenger er fradragsberettiget.

Fra og med 1999 er det innført ny regnskapslov som kan påvirke grunnlagsinformasjonen for ligningsmaterialet. Også utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med elektronisk rapporterte ligningsdata vil kunne påvirke tallenes sammenlignbarhet med tidligere årganger. Det er foretatt en utvidelse av utvalget fra og med 2006 som også påvirker sammenlignbarheten med tidligere år.

Skattepliktige inntekter består av næringsinntekter, kapitalinntekter og mottatte aksjonær- og konsernbidrag.

Næringsinntekt/underskudd er et resultat av foretakets virksomhet og beregnes ut fra resultatregnskap. Næringsinntekten/underskuddet overføres til selvangivelsen og inngår i beregningen av alminnelig inntekt.

Fradrag i inntekt omfatter næringsunderskudd, kapitalkostnader, korreksjonsinntekt fra tidligere år, benyttet underskudd fra tidligere år, ytet konsernbidrag og eventuelle andre fradrag.

Benyttet underskudd fra tidligere år er fradrag for skattemessige underskudd tidligere år. Slike skattemessige underskudd kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i senere års skattepliktige inntekt.

Ytet konsernbidrag og aksjonærbidrag er overføringer til foretak i samme konsern som gir skattemessig fradrag. Fra og med 2005 er ikke aksjonærbidrag lenger fradragsberettiget.

Alminnelig inntekt består av skattepliktige inntekter fratrukket fradrag i inntekt. Alminnelig inntekt er grunnlaget for utligning av inntektsskatt.

Skatteposisjon. Et selskap er i skatteposisjon hvis det har fått utlignet skatt eller har fradrag i skatt.

Inngående og utgående saldo , skattemessige verdier. Etter skatteloven kan varige driftsmidler avskrives. Det vil si at det beregnes et skattemessig fradrag for slit og elde på driftsmidlene. Inngående saldo for avskrivbare driftsmidler tilsvarer utgående saldo fra året før. Det gjøres tillegg for nyanskaffelser og påkostninger og fradrag for avhendelse av driftsmidler. Videre gjøres fradrag for årets skattemessige saldoavskrivninger og man kommer frem til utgående saldo, som er driftsmidlenes skattemessige verdi ved utgangen av året.

Årets saldoavskrivninger er det skattemessige fradraget for slit og elde på driftsmidler som er avskrivbare etter skatteloven. Skattemessige saldoavskrivninger kan avvike fra avskrivninger basert på bedriftsøkonomiske prinsipper.

Saldogruppe . I saldostatistikken fordeles skattemessige verdier og av- og nedskrivninger etter saldogruppe. Saldogruppene er definert i Skattelovens §14-41. Kraftforetak har, i tillegg til saldoavskrivninger, betydelige driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6. Rederier underlagt særskilte bestemmelser for skipsaksjeselskaper, §§ 8-10 til 8-20, har ikke saldoavskrivninger.

Fra og med statistikken for 1992 til og med statistikken for 2004 har det blitt gitt opplysninger om omfanget av delingsmodellen for aktive aksjonærer og beregning av personinntekt. På grunn av innføringen av aksjonærmodellen fra og med inntektsåret 2006, opphørte delingsmodellen for aksjonærer fra og med inntektsåret 2005 og personinntekt ble beregnet i aksjeselskaper for siste gang i inntektsåret 2004.

Delingsmodellen vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Delingsmodellen kommer blant annet til anvendelse for aktive aksjonærer i aksjeselskap. Modellen går i korthet ut på å dele foretakets inntekt i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel.

Delingspliktig foretak (aksjeselskap) er et selskap hvor eierne skal beregnes personinntekt fra virksomheten. Kriteriene for om delingsmodellen kommer til anvendelse eller ikke er gitt i skatteloven.

Aktive eiere/aksjonærer er personer som oppfyller eier- og aktivitetskravet i delingsmodellen og som dermed skal ha beregnet personinntekt fra foretaket.

Beregnet personinntekt som tildeles de aktive aksjonærene i et aksjeselskap beregnes ut fra næringsinntekten i selskapet korrigert for kapitalposter, fratrukket beregnet kapitalavkastning og eventuelt lønnsfradrag, samt benyttet fremførbar negativ personinntekt. Personinntekt inngår i grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt sammen med øvrige personinntekter hos den aktive aksjonæren.

Kapitalavkastningsgrunnlag er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital.

Lønnsfradrag . Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten.

Benyttet fremførbar personinntekt . Negativ personinntekt kan fremføres i inntil 10 år, og kommer til fradrag i positiv beregnet personinntekt senere år.

Næringsgrupperingen som benyttes i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Fra og med statistikken for inntektsåret 2002 benyttes versjon SN2002 som bygger på EUs standard NACE Rev. 1.1.

Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Nærmere opplysninger er gitt på Statistisk sentralbyrås Internettsider under Standard for næringsgruppering .