Renter i banker og andre finansforetak, 4. kvartal 2012

Statistikkens formål er å gi en oversikt over utlåns- og innskuddsrentenivået i finansinstitusjonene. Produksjon av kvartalsvis rentestatistikk startet i Norges Bank i 1979. For perioden 4. kvartal 1979 til 1. kvartal 1986 var satsene for renter på utlån og renter på innskudd i alt i bankene beregnet ved å kombinere opplysningene fra den årlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert år, med data fra kvartalsrentestatistikken, som ga høyeste og laveste sats på nye utlån. F.o.m. 2. kvartal 1986 er kilden Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk, med unntak for 4. kvartal 1986 og 4. kvartal 1987 da dataene er hentet fra årsrentestatistikken.

Norges Bank hadde ansvaret for rentestatistikken t.o.m. 31/12 &– 2006 (unntak: SSB hadde ansvaret for renter for statlige låneinstitutter t.o.m. 1996). 1/1 &– 2007 overtok SSB ansvaret for produksjon og publisering av rentestatistikken.

Brukere er bl.a. privatpersoner, advokater, finansinstitusjoner, offentlige etater og internasjonale organisasjoner. Den benyttes bl.a. til analyser av pengepolitikk og finansiell stabilitet, produksjon av nasjonalregnskapet, internasjonal rapportering, juridiske og privatøkonomiske forhold.

Utlåns- og innskuddsbeløp som benyttes som vekter i rentestatistikken skal stemme med tilsvarende poster i månedsbalansen (rapport 10), men kan avvike noe bl.a. p.g.a. forskjellige rapporteringstidspunkter.

Rentestatistikken blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapporter fra statlige låneinstitutter, blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

Ikke aktuelt.

Statistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser (inklusive provisjoner på rammelån) på utlån fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og livsforsikringsselskaper til offentlig forvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger (´´publikum´´) i Norge i norske kroner , Statistikken omfatter også veide gjennomsnittlige rentesatser på innskudd i banker og rentemarginer (se 4.1 forklaringer). Tilhørende utlåns-og innskuddsbeløp benyttes som vekter i beregningen. Renter på utlån og innskudd er fordelt på sektorerer og utlåns/innskuddsart.

Kilder for statistikken er Finansmarkedsstatistikk (ORBOF rapport 11, postene 25 og 26) bortsett fra Statens pensjonskasse som rapporterer på regneark.

Rentestatistikken er basert på totaltelling.

Dataene til rentestatistikken er basert på data som rapporteres via Altinn til ORBOF-systemet hvert kvartal. I tillegg innhentes det data på regneark fra Statens pensjonskasse.

I ORBOF-systemet foretas det automatiske kontroller som lister ut store endringer fra forrige kvartal, og det kontrolleres om det er overensstemmelse med månedsbalansen. Videre viser kontrollen ekstremverdier for rentesatser. Rutinen sjekker også om det er rapportert både renter og beløp på tilhørende poster. Dette er kontroller som kjøres ved mottak av ORBOF-data og som sendes automatisk i retur til rapportøren hvis det er utslag på kontrollene. Rentedata fra rapport 11 bearbeides deretter videre i SSB’s systemer.

Veide gjennomsnittlige rente- og provisjonssatser er et gjennomsnitt av renter og løpende provisjoner veid med tilhørende utlåns/innskuddsbeløp. Eks: Beregning av gjennomsnittsrenter i banknr. A;

Beregning av gjennomsnittsrenter for sum banker;

Provisjonssatser beregnes på tilsvarende måte som rentene. I rentestatistikken publiseres veide gjennomsnittlige rentesatser på utlån inklusive provisjoner.

Alle gjennomsnittlige renter og provisjonssatser er beregnet per utgangen av kvartalet og rapportert som helårige etterskuddsvise satser i prosent pro anno f.o.m. 2. kvartal 1986.

Helårlig etterskuddsrente =[(1 + nominell rente/antall terminer) opphøyd i antall terminer] minus 1.

Rentedata blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Unntak: Utlån med pant i bolig fra statlige låneinstitutter omfatter bare 2 enheter . Videre har SSB innhentet tillatelse til å publisere renter for Statens pensjonkasse separat.

Etter at det i juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge, har kredittforetakenes andel av finansforetakenes totale utlån til publikum økt betydelig, Kredittforetak har nå et større volum av utlån med pant i bolig enn banker. Overføringer av utlånsporteføljer fra banker til kredittforetak har bidratt til å heve den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene og dermed også bankenes rentemarginer. Årsaken er at det i hovedsak er utlån med høy grad av sikkerhet, og dermed lavere rente, som overføres fra banker til kredittforetak.

F.o.m. 4. kv. 2008 er skattetrekkskonti ikke med i "andre innskudd".

F.o.m 2008 benytter noen banker den nye internasjonale regnskapsstandarden (IFRS). Som følge av dette ble det innført noen nye koder. Dette har i liten grad påvirket renteberegningene.

F.o.m. 2. kvartal 2001 ble statistikken for innskuddsrenter lagt om i henhold til nye spesifikasjoner i bankenes månedsbalanse. Innskuddene inndeles heretter i "innskudd på transaksjonskonti" og "andre innskudd" mens inndelingen etter ordinære og spesielle vilkår samt etter anfordring og tid utgikk. "Innskudd på transaksjonskonti" omfatter innskuddskonti som nyttes ved betalingsformidling og inkluderer bl.a. deler av den gamle spesifikasjonen "innskudd på anfordring", mens "andre innskudd" bl.a. omfatter deler av den gamle spesifikasjonen "tidsinnskudd" (se veiledningen for rapport 10). En annen endring var at rentene rapporteres brutto (dvs. inklusive tapsavsetninger). Endringen ble omtalt i informasjonsskriv til bankene 21/3 og 6/7 &– 2001

Fra 1. kvartal 1999 omfattet bankinnskudd på anfordring både innskudd på ordinære og spesielle vilkår. Renteseriene for innskudd på anfordring og på tid samt underspesifikasjoner av disse blir ikke lenger oppdatert.

Renter på "kortsiktige utlån" (dvs. med løpetid <= 1 år) og "mellomlange og langsiktige lån" (løpetid > 1 år) ble erstattet 1. kvartal 1996 av serier for renter på "andre nedbetalingslån" og "utlån med pant i bolig". Utlån med pant i bolig utgjorde trolig den største delen av nedbetalingslån med løpetid > 1 år. Utlånsrenter for livsforsikringsselskaper og statlige låneinstitutter er inklusive nullstilte utlån.

Boligsparing for ungdom: T.o.m. 1992 inneholdt serien renter på SMS-innskudd. Premiefond og pensjonssparing: Pensjonssparing kom med fra 1. kvartal 1999.

For perioden 4. kvartal 1979 til 1. kvartal 1986 er satsene for renter inklusive nullstilte lån og renter på innskudd i alt beregnet ved å kombinere opplysningene fra den årlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert år, med data fra kvartalsrentestatistikken, som gir høyeste og laveste sats på nye utlån. Videre er det forutsatt at bankene rapporterte halvårige etterskuddsvise satser i 4. kvartal 1979 for så å gradvis gå over til å oppgi forskuddsvise satser fram til 3. kvartal 1984 da alle antas å oppgi halvårlige forskuddsvise satser. Overgangen fra etterskuddsvis til forskuddsvis rente hadde sammenheng med rentereguleringen. Rentereguleringen ble avviklet 24. september 1985. Fra 2. kvartal 1986 er kilden Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk, unntatt for 4. kvartal 1986 og 1987 da dataene er hentet fra årsrentestatistikken. I veiledningen for den kvartalsvise rentestatistikken ble det presisert at bankene skulle rapportere rentene etterskuddsvis.

Før 1. kvartal 1988 omfatter rentestatistikken for innskudd også innskudd fra stats- og trygdeforvaltningen, Postgiro og Postsparebanken, private kredittforetak og finansieringsselskap, forsikringsselskap og utenlandsk sektor utenom banker.

T.o.m. utgangen av 2005 ble det publisert renter på utlån i alt og renter på utlån eksklusive nullstilte utlån. Rentesats på utlån i alt skulle uttrykke den relevante rentesatsen når man vurderte bankenes inntjening på utlån til publikum, mens rentesats på utlån eksklusive nullstilte lån skulle vise hva et utlån til de ulike publikums-sektorene i gjennomsnitt koster sett fra låntakers side. Nullstilte utlån var t.o.m. 3. kvartal 2001 kun utlån der beregning og eventuell kapitalisering av renter er stanset, f.eks. som følge av mislighold eller at lånene var tapsutsatte, og kunne i beregningene ha null i rente- og provisjonssats. F.o.m. 4. kvartal 2001 omfattet nullstilte utlån i rentestatistikken også utlån som er gitt med 0 i rentesats. T.o.m. 3. kvartal 2001 var spesifiserte tapsavsetninger trukket fra utlånsbeløpet, mens data f.o.m. 4. kvartal 2001 var før tapsavsetninger (dvs. brutto).Etter opphøret av tapsforskriften f.o.m. 1/1 2006 publiserer Norges Bank ikke lenger renter på utlån eksklusive nullstilte utlån. Etter dette omfatter nullstilte utlån nå kun utlån som er gitt med 0 i rentesats (f.eks. utlån til datterselskap), og det vil derfor være liten forskjell på renter inklusive og eksklusive nullstilte utlån.

Rentemarginen i bankene beregnes som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til, og gjennomsnittlig rentesats på innskudd fra publikum. Rentemarginen på innskudd er differansen mellom 3 måneders effektiv NIBOR ved siste virkedag i kvartalet og gjennomsnittlig rentenivå på innskudd fra publikum. Rentemarginen på utlån er differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til publikum og 3 måneders effektiv NIBOR ved siste virkedag i kvartalet. Provisjoner omfatter provisjoner knyttet til bevilgede rammelån, utnyttelsesprovisjoner og løpende administrasjonsgebyr. Engangsprovisjoner, etableringsgebyrer og termingebyrer er ikke med i rentestatistikken.

Utlånsartene omfatter rammelån med pant i bolig, kasse-/drifts- og brukskreditt, byggelån, nedbetalingslån med pant i bolig og andre nedbetalingslån. Innskudd omfatter innskudd på transaksjonskonti og andre innskudd. Låntaker og långiver klassifiseres grovt etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets standard. Fra og med 1. kvartal 2012 ble sektorgrupperingen i rentestatistikken endret. Endringen kan medføre brudd i statistikken da noen foretak har endret sektortilhørighet.