4444_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofbm/maaned
4444_om
statistikk
2015-12-04T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
true
Statistikken viser utlån fra norske finansforetak.

Finansforetak, balanseroktober 2015

Statistikken publiseres fra 2016 sammen med Banker og kredittforetak.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Finansforetak, balanser
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år

Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Obligasjoner med fortrinnsrett

I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

 

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot, OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

 

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak

 

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. Se spesifikasjonssidene som rapportørene bruker vedrørende:
Sektorgruppering


Debitor- og kreditornæring
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. Næringsgruppering er beskrevet på spesifikasjonssidene:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader artsinndeles basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Publisering månedlig, normalt ca 5 uker etter månedens utløp.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsunderlag både for penge- og kredittpolitikken og grunnlag for den offisielle statistikken samt inngår i kredittindikator og pengemengde. Dataene inngår som sentral datakilde i nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank. Fra 1.1.2007 utføres statistikkarbeidet i Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Hovedanvendelsesområdene for statistikken er publisering og input i andre statistikker samt analyse og tilsyn. Viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper samt i internasjonal rapportering.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av de oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgede er relevant for statistikken Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Rådsforordning 58/97 Forordningen spesifiserer egne vedlegg for forsikringsselskaper, banker og andre kredittinstitusjoner samt pensjonskasser. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk for næringslivet for struktur, konkurransesituasjon og effektivitet.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Finansstatistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn og det elektroniske OrbofInn-systemet. Regnskapsdataene kontrolleres både i Altinn og ved overføring til Statistisk sentralbyrå og feil i data meldes automatisk tilbake til rapportørene. Også korreksjoner sendes elektronisk fra rapportørene via Altinn.

Kontroll og revisjon av regnskapsoppgavenes foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Regnskapsdataene kontrolleres ved mottak og resultatene sendes automatisk til rapportørene via e-post/meldinger via inndatasystemet. Kontrollene omfatter både konsistenskontroller og kontroller mot andre datakilder.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner og porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene. Endring i sektor- og næringsstandarder kan også påvirke tidsserier; i mars 2012 ble ny sektorstandard innført og det første til noen endringer av sektor for flere foretakstyper.

IFRS
Innføring av regnskapsstandarden IFRS har ført til og kommer til å føre til mindre brudd i tidsseriene også fremover når flere selskaper legger om til denne standarden. Fra 2009 kan selskapene rapportere etter IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), mens andre selskaper fortsatt kan nytte NGAAP. Innføring av IFRS vil medføre større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere der virkelig verdi (markedsverdi) blir benyttet i regnskapet i mye større grad. Standardendringen skaper utfordringer for kriteriene for avstemming av innrapporterte års- og kvartalstall mot selskapenes offisielle regnskap fordi selskaper som følger full IFRS ikke har de samme krav til utforming av felles oppstillingsplan, slik det gjør etter tradisjonell Norsk Regnskapsstandard gjennom Årsregnskapsforskriften.

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Strukturendringer i finanssektoren

Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år. Mange slike endringer har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Porteføljeflyttinger

Innføring av IFRS, utlånsforskriften, regelverks- og strukturendringer har ført til porteføljeflyttinger mellom banker og andre finansinstitusjoner. Eksempelvis har tillatelsen til å utstede spesielt sikre obligasjoner på sikre utlånsporteføljer ført til overflytting av utlån med pant i bolig fra bankene til nye kredittforetak, noe som gir brudd i tidsseriene for begge långiversektorer.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til renskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabelllene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.