Innhold
Utlånsvekst i alle fylker unntatt Hordaland
Totale utlån fra banker og kredittforetak økte med mer enn 14 prosent i 2008. Med ett unntak hadde alle fylker vekst i utlånene.
Totale utlån fra banker og kredittforetak var på 3 290 milliarder kroner ved utgangen av 2008. Dette er en økning på drøyt 410 milliarder kroner sammenlignet med utgangen av 2007. Den høyeste veksten hadde Oslo med 33 prosent, etterfulgt av Møre og Romsdal med snaut 20 prosent vekst og Rogaland med 18 prosent. Den kraftige veksten i Oslo i 2008 var særlig drevet av en økning i bankenes utlån til finansielle foretak på 123 milliarder kroner, noe som er en tredobling sammenlignet med utgangen av 2007.
Utlån til finansielle foretak står for nedgangen i Hordaland
Det var kun ett fylke, Hordaland, som hadde negativ utlånsvekst i 2008, med en nedgang på 5,4 prosent. Utlån fra kredittforetak økte til alle sektorer, men det var nedgang i utlån fra banker til husholdninger og finansielle foretak i dette fylket. Nedgangen i lån til husholdninger skyldes i stor grad porteføljeflyttinger av utlån fra banker til kredittforetak. Ser vi banker og kredittforetak under ett, er det derimot ingen nedgang i utlån til husholdninger. Det er følgelig utlån til finansielle foretak som står for nedgangen i totale utlån fra banker og kredittforetak i Hordaland. Bankenes utlån til finansielle foretak i Hordaland ble redusert med 55 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2008.
Sterk vekst i utlån til ikke-finansielle foretak
Totale utestående lån til ikke-finansielle foretak fra banker og kredittforetak var 985 milliarder kroner ved utgangen av 2008. Dette er en økning på 190 milliarder kroner, eller nær 24 prosent, fra utgangen av 2007. Utlånene til ikke-finansielle foretak økte i alle fylker. Høyest vekst hadde Akershus med 34 prosent og Møre og Romsdal med 33,5 prosent vekst. Ytterligere syv fylker hadde en utlånsvekst på over 20 prosent til ikke-finansielle foretak. Telemark og Finmark hadde lavest vekst i utlån til ikke-finansielle foretak i 2008 med henholdsvis 2,5 og 2,2 prosent.
Høyest vekst i utlån til husholdninger i Rogaland, lavest vekst i Oslo
Utlån til husholdninger fra banker og kredittforetak var 1 605 milliarder kroner ved utgangen av 2008. Det er en økning på 113 milliarder kroner, eller nær 8 prosent, sammenlignet med utgangen av 2007. Som for utlån til ikke-finansielle foretak var det vekst i utlån til husholdninger i alle fylker. Høyest vekst hadde Rogaland med 13 prosent, tett fulgt av Møre og Romsdal, med nær 12 prosent vekst. Lavest vekst hadde Vestfold og Oslo med henholdsvis 4,5 og 4,0 prosent.
Om statistikkenDenne statistikken gir utlån og innskudd fordelt etter fylke. Med dette menes henholdsvis låntakers og innskyters hjemsteds-/foretaksadresse. |
Ikke-finansielle foretakStatens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift, selvstendige kommuneforetak, private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskapet mv.) og private, produsentorienterte organisasjoner uten profittmål. |
HusholdningerPersonlige foretak mv., private, konsumentorienterte organisasjoner (ideelle organisasjoner), personlig næringsdrivende, lønnstakere, trygdede, studenter mv. |
Dette påvirker statistikkenHøsten 2008 lanserte norske myndigheter en ordning for å bedre finansieringssituasjonen i de norske bankene i forbindelse med finanskrisen. Ordningen gikk ut på at bankene kunne bytte såkalte obligasjoner med fortrinnsrett mot statspapirer som de så kunne selge videre eller benytte som sikkerhet for nye innlån. Obligasjoner med fortrinnsrett kan kun utstedes av kredittforetak med spesiell konsesjon til utstedelse av slike obligasjoner. Myndighetenes bytteordning førte til at en rekke banker etablerte slike kredittforetak, og hver måned overføres store porteføljer av utlån (i første rekke boliglån til husholdninger, men det er også åpnet for å benytte næringslån) fra bankene til disse kredittforetakene. Utlånsporteføljene blir så brukt som sikkerhet for kredittforetakenes utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, som banken kan få som vederlag for utlånsporteføljen som tidligere ble overført. Deretter kan bankene velge å benytte obligasjonene til bytte mot statspapirer eller videreselge papirene. De store porteføljeflyttingene av utlån fra banker til kredittforetak som følge av bytteordningen gjør at bankene og kredittforetakene bør ses under ett for å gi det riktige bildet av utlånsveksten. |
Tabeller:
- Tabell 1: Utlån etter låntakernæring
- Tabell 2: Banker. Innskudd fra husholdninger fordelt på innskyterfylke. 1997-2007
- Tabell 3: Banker. Utlån til husholdninger fordelt på låntakers fylke. 1997-2007
- Tabell 4: Utlån fra Banker etter låntakersektor og fylke
- Tabell 5: Utlån fra Statlige låneinstitutt etter låntakersektor og fylke
- Tabell 6: Utlån fra Kredittforetak etter låntakersektor og fylke
- Tabell 7: Innskudd etter innskyternæring
- Tabell 8: Innskudd i banker etter innskytersektor og fylke
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Finansforetak, utlån og innskudd, Årlig.
Kontakt
-
Olav Stensrud
E-post: olav.stensrud@ssb.no
tlf.: 21 09 43 82
-
Camilla Høstmark
E-post: camilla.hostmark@ssb.no
tlf.: 21 09 49 06
-
Katharina Østensen
E-post: katharina.ostensen@ssb.no
tlf.: 21 09 43 39
-
Kari Pedersen
E-post: kari.pedersen@ssb.no
tlf.: 21 09 45 34
