Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap, 4. kvartal 2012

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og utenriksregnskapet, samt publisere aktuell kredittmarkedsstatistikk. Regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsselskaper ble første gang publisert i NOS Kredittmarkedsstatistikk 1912. Fra 1998 ble Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsselskaper basert på nye elektroniske rapporter. Tidligere ble opplysningene hentet på papirbaserte skjemaer. De nye rapportene inneholder flere opplysninger som gir større spesifikasjonsgrad av enkelte poster. Videre har den nye rapporteringsformen gitt Statistisk sentralbyrå tilgang på kvartalsresultat fra forsikringsselskapene.

Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Andre viktige brukere er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Finansdepartementet og media.

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" (SNA), og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Statistikk fra livs- og skadeforsikringsselskapene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Oppgavene blir hentet inn med hjemmel i lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Statistisk sentralbyrå benytter Statistikklovens §3-2.

Rådsdirektiv 674/91 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 410/98 som retter forordning 58/97 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Forordningen spesifiserer et eget vedlegg for forsikringsstatistikk.

Kommisjonsforordning 1225/1999 om definisjonen av kjennemerker for statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1227/1999 om det tekniske formatet for overføring av statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1228/1999 om tallserier som skal produseres for statistikk over forsikringstjenester.

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002.

Statistikken inneholder tall fra alle livs- og skadeforsikringsselskaper på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge. Sektoren skadeforsikringsselskaper inkluderer i tillegg til ordinære skadeforsikringsselskaper også selskaper som driver kredittforsikring, gjensidige sjøforsikringsselskaper, gjensidige brannkasser og gjenforsikringsselskaper. I tillegg omfatter sektoren de to statlig eide skadeforsikringsselskapene Den norske Krigsforsikring for skip og Statens Varekrigsforsikring. Ihht. næringsstandarden omfatter dette næringene 65.110, 65.120 og 65.200. Den statistiske enheten som danner basis for regnskapsoppgavene er foretaket.

Statistikken er basert på regnskapsdata fra forsikringsselskapene.

Utvalget er definert ut fra antall livs- og skadeforsikringsselskaper med konsesjon fra Finanstilsynet til å drive virksomhet (statistikken er i prinsippet basert på totaltelling).

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringselskapene.

Kontroll av livs- og skadeforsikringsselskapenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Ikke relevant

Regnskapsstatistikken for livs- og skadeforsikringsselskaper er basert på gjeldende regnskapsforskrifter livs- og skadeforsikringsselskaper. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for livs- og skadeforsikring.

Forsikringsselskaper

Forsikringsselskapenes primære oppgave består i å fordele risiko mellom forsikringstakerere og til en viss grad å overføre risiko fra kundene til seg selv.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og kostnader i løpet av kalenderåret.

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og art

Finansobjekter: For å kunne stille opp sammenlignbare finansielle balanser, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper.

Institusjonell sektorgruppering: Dette er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA). Ved statistikkbearbeiding grupperes aktører i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Næringsgruppering: For å kunne sammenligne og analysere statistiske opplysninger benyttes ofte en standard for næringsgrupperinger. En nærmere oversikt over næringsgrupperingene fins i Bank- og kredittstatistikk heftet, "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken".

Inntekts- og kostnadsarter: Resultatregnskapet er delt inn inntekts- og kostnadsarter, for å lettere kunne sammenstille tallene.